(Bilde: Stein Jarle Olsen)
Petter Eiken, Skanskadirektør go styreleder i Byggekostnadsprogrammet (Bilde: Joachim Seehusen)

Kleppa med på FoU-dugnad

  • Bygg

Den første skissen er nå klar og krever 30 millioner offentlige kroner til oppstart.

Fri virksomhet

Det nye senteret organiseres som en selvstendig og fri virksomhet som eies og finansieres av medlemmer som vil betale. Virksomheten bør følge prinsippene til et aksjeselskap med generalforsamling, styre og administrasjon, står det i forslaget.

Senterets hovedoppgave skal være å utvikle og vedlikeholde en FoU-plan og strategi, initiere FoU-programmer, større satsinger og koordinere øvrige FoU-aktiviteter i byggenæringen.

Regjeringen står bak

Utkastet er utarbeidet av styret i Byggekostnadsprogrammet, og det er kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa som har bedt om forslaget.

– Vi gleder oss over et politisk miljø som vil tenke nytt og gå nye veier for en næring som ikke er i stand til å ta de store grepene alene, sier Petter Eiken, styreleder i Byggekostnadsprogrammet.

Kommentar:

Peanuts

I brevet til Kleppa ber Petter Eiken om å få komme med et mer detaljert og endelig forslag i løpet av 2009.

Næringens egne bidrag skal utgjøre den tyngste delen av finansieringen. I Byggekostnadsprogrammet har næringen bidratt med 105 av 185 millioner kroner over en femårsperiode, til sammen 37 millioner kroner hvert år.

– Det er realistisk å øke dette vesentlig hvis vi får mekanismene til å fungere. Gevinstene både for bedriftene og samfunnet er så store at 30 millioner kroner blir peanuts. Budsjettene må bli vesentlig større enn for Byggekostnadsprogrammet, sier Eiken.

Les også: Ingen hjelp til byggenæringen

Tillitssvikt

Mange av oppgavene til FoU-senteret faller inn under ansvaret til Norges forskningsråd.

Men byggenæringen mangler nå fullstendig tillit til både Norges forskningsråd og til Næringsdepartementet. I forslaget som er oversendt Kleppa, er det nevnt at verken Forskningsrådet eller Næringsdepartementet har noen strategi for byggenæringen, og at næringens nytte av Forskningsrådet har avtatt i løpet av de siste ti årene.

– Jeg ser en mulig konflikt her, Kommunaldepartementet må kompensere for noe Forskningsrådet burde gjort. Det hadde vært hensiktsmessig om byggenæringen hadde hatt høyere prioritet i Forskningsrådet. På den annen side er dette en måte å få gjort noe der det er behov når andre modeller ikke fungerer, sier Eiken.

– Jeg har ikke hørt noen ting om dette, vi er ikke konsultert verken av Byggekostnadsprogrammet eller Kommunaldepartementet, sier Eirik Normann, direktør for innovasjon i Norges forskningsråd.

– Jeg mener oppriktig talt vi burde vært konsultert, sier han.

Kronikk: KRONIKK: Økt satsing på FoU i byggesektoren må til for å løse energi- og klimautfordringene