BYGG

Klasse A for Bellona

KNAPT SYNLIG: Fra utsiden er det lite som minner om at et rekordbygg er under oppførelse.
KNAPT SYNLIG: Fra utsiden er det lite som minner om at et rekordbygg er under oppførelse. Bilde: Joachiim Seehusen
Joachim Seehusen
7. juni 2010 - 08:20
Vis mer

Det var knyttet både usikkerhet og spenning til energimålene for Bellonas nye lokaler som skal stå klare i oktober i år. Prosjektleder Heine Skogseid forteller at det første målet var et A-bygg, deretter netto energibehov lavere enn 84 kWh/m 2/år. Nå er byggeprosessen kommet langt og Skogseid er trygg på at han kommer under 82 kWh/m 2/år, og at levert energi vil ligge på 68 kWh/m 2/år.

Les også:

Trygge på prognosene

– I utgangspunktet tenkte jeg, jøss, hvordan i all verden skal vi komme så langt ned. Nå er vi trygge på prognosene og vi lurer mer på hvor langt under 68 vi kommer. sier Skogseid.

Hele huset er nitid beregnet. Den ene langveggen ligger inntil et eksisterende bygg, det sparer tre kWh/m 2. Skogseid mener det er tre viktige forhold, bygningskroppen, ventilasjonsanleggene og lys som er de viktigste faktorene å kontrollere for å få et energivennlig bygg.

– Vi har beregnet en tetthet på 1.0, kravet er 1.5 og målet er å komme så langt under en som mulig.

Byggeplass for nytt Bellonabygg, mai 2010
TRANGT: Det er en trang byggeplass med en kombinasjon av gamle industrihaller, eksisterende bygg og nybygg. Joachim Seehusen

Heisen skaper strøm

I jakten på sparte kilowattimer tror ikke Skogseid at bygningskroppen er det beste jaktterrenget.

– Nei, vi har gjort beregninger som viser at økt isolasjonstykkelse i vegger og tak kun gir desimalutslag. På veggene er det litt mer, men fortsatt svært lite, sier Skogseid.

Innsparingene er lettere å finne i det tekniske utstyret i bygget. Heisleverandøren har kommet med en heis som leverer strøm når den går ned, jo flere folk i heisen jo mer strøm blir skapt.

– Det er også mye å hente på gjenvinning av isolasjonsvarme. Vi bestilte 80 prosent gjenvinning og endte på 87,6 prosent. Det var hard konkurranse mellom mange leverandører. Kravet i TEK er 70 prosent, og vi får en innsparing på 19,5 kWh/m 2.

Det er installert et ventilasjonsanlegg fra Novagg med 50 prosent overkapasitet. Det gir lavere strømningshastighet over varmeveksleren og dermed økt effekt.

Prosjektleder Heine Skogseid, Veidekke, Bellonabygget
SKRÅTT: De skrå vinduene fungerer som solavskjerming, og bak prosjektleder Heine Skogseid er betongsøylene trukket inn fra veggen for å redusere varmetapet gjennom kuldebroer. Joachim Seehusen

Solfangere på fasaden

Fasaden mot sør er delt mellom innovervendte vinduer og utovervendte mellomstykker. Det gir to fordeler. De innovervendte vinduene gjør det unødvendig å montere solfangere og de utovervendte mellomstykkene passer utmerket til å montere solfangere på, til sammen 240 stykker.

Det er også mye å spare på å velge riktig lys og styring.

– Vi trodde først vi skulle bruke LED, men det viste seg at vi ikke fikk forbruket så langt ned. Vi valgte tradisjonell belysning og et styringsstem fra Dali med både dagslys- og tilstedeværelsesstyring. Det normerte forbruket til lys er 25 kWh/m 2/år, med styring er det 20. Vi endte på 11,9 kWh/m 2/år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Nytt Bellonabygg under bygging, Veidekke er entreprenør, totalentreprise. Skal stå ferdig oktober 2010, bildet fra mai 2010
LANDSKAP: Bellonas ansatte skal jobbe i åpent landskap når bygget står ferdig i oktober i år. Det er mye frilagt betong, som skal bidra til temperaturreguleringen. Joachim Seehusen

Ekspertise

Skogseid har gjort seg noen tanker om hvordan et lavt energiforbruk kan realiseres.

– Det er veldig viktig at byggherren er med, uten går det ikke. Entreprenøren må tidlig inn i prosjektet og vi må være flinke til å benytte ekspertisen til våre underleverandører. Hele tiden har vi kjørt kost/nytte-analyser av forskjellige alternativer og jevnlige møter med alle involverte aktører.

Skogseid er forsiktig med å antyde hva det koster å spare energi.

– Bygget blir nok et sted mellom fem og ti prosent dyrere, men det er veldig løst fundert, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.