Klart for UMTS-suget

  • ikt

Fire operatører er tildelt lisens for utbygging av UMTS-nett i Norge; Telenor Mobil, NetCom, Tele2 og Broadband Mobile. Allerede i løpet av året må de ifølge konsesjonsbetingelsene ha et fungerende system og dekning i deler av landet – til tross for den senere tids forlydender om at UMTS vil bli vesentlig forsinket.

De har knapp tid, og de trenger eksperter, mange eksperter. Behovet er kanskje spesielt stort for Tele2 og Broadband Mobile som stiller med blanke mobilark i Norge. Men også Telenor Mobil og NetCom ønsker å styrke staben. I tillegg kommer utviklingsmiljøet hos Ericsson, en av leverandørene som skal levere utstyr og funksjonalitet til operatørene i tide. Og endelig har vi telekonsulentene, som også støvsuger markedet på jakt etter ekspertise. De lukter oppdrag og god fortjeneste i et markedet med knappe tidsmarginer.

Bedre enn danskene

Hvor skal de alle hente de nødvendige UMTS-ingeniører? Vår undersøkelse i markedet fastslår at vi har betydelig UMTS-ekspertise i Norge, i motsetning til eksempelvis Danmark. I Norge er Ericssons virksomhet nærmest gjennomsyret av UMTS-utvikling og -kompetanse. Av en utviklingsstab på totalt ca. 700 personer fordelt på Oslo og Grimstad, jobber hele 600 med prosjekter som på en eller annen måte har tilknytning til UMTS-teknologi.

Men UMTS-ingeniører fant vi ikke. Hos Ericsson snakker vi om IT-eksperter på ulike felter fra mer brukerorienterte oppgaver via nettverksadministrasjon, radioplanlegging og IP-telefoni til mer tradisjonelt telespesifikke oppgaver innen ATM- og SDH-nettverk. – Ved å organisere disse i riktige konstellasjoner løser vi de UMTS-oppgaver vi har ansvaret for på konsernbasis, sier administrerende direktør Thor Frydenberg i Ericsson Norge AS.

Merker suget

Ericsson har tilegnet seg trolig Norges bredeste og største hjernetrust innen UMTS-teknologi, gjennom interne opplæringskurs over lang tid. Ericsson har for øvrig kjørt samme kurs også for Telenor. – Vi kan ikke legge skjul på at det er stor interesse for vår kompetanse. Gjennomtrekken har vært noe større enn vanlig i året som gikk, spesielt for vår Oslo-avdeling, men ikke større enn at den har vært håndterbar. Det blir ikke noen forsinkelser i UMTS-leveranser fra vårt hold, sier Frydenberg.

Roar Kristensen, som leder utviklingsarbeidet i Oslo, har også merker suget etter IT-kompetanse. – Men vi har en historisk fordel fremfor mer nyetablerte aktører. Vi har vært med i teknologiutviklingen også for forrige generasjon mobiltelefoner. Vi er dessuten en del av et internasjonalt konsern. Det er ikke så mange andre i Norge som kan tilby tilsvarende aktiviteter, sier Kristensen.

Grimstad-avdelingen har eksempelvis en nøkkelrolle i Ericsson-konsernets GPRS-satsing, som regnes som forløperen for UMTS. De har videre utviklingsoppdrag innen nettverksaksess og mobile terminaler.

I Oslo er virksomheten konsentrert omkring utvikling av mobile e-handelsløsninger, nettverksaksess , nettverksnoder, IP-telefoni og nettverksadministrasjon.

Knapphet i Europa

NetCom har lovet å oppfylle utlysningens samlete krav til dekning om fem år allerede i løpet av første utbyggingsår. – Vi har allerede inngått kontrakter med utstyrsleverandører, sier Dag Kleivan, som er ansvarlig for utbyggingen i selskapets UMTS-prosjekt.

Kleivan mener NetCom har den nødvendige ekspertise på plass, men han er ikke i tvil om at det vil oppstå en betydelig knapphet på teknologisk utdannet arbeidskraft i Europa allerede fra neste år. – Foreløpig er Norge og Spania de to eneste landene hvor det foregår ordentlig utbygging av UMTS. Tilgangen på kvalifisert teknisk personell til å designe, planlegge og bygge nye mobilnett står overhodet ikke i forhold til de planlagte utbygginger, hevder Kleivan.

NetCom skal gjennomføre sin utbygging omtrent i samme takt neste år som i år, Kleivan følger seg derfor trygg på at selskapet kan skygge unna disse problemene i hvert fall de to første årene. At den omfattende UMTS-utbyggingen også er utsatt i flere land bidrar til å redusere problemet.

– NetCom og Telenor Mobil har en fordel gjennom at vi kan bygge på våre eksisterende GSM-nettverk.

Svensker i bakhånd

Tele2 og administrerende direktør Markus Täkte er i disse dager i gang med en omfattende ansettelsesprosess for å få prosjektorganisasjonen på plass. – Ganske mange må ansettes, for å si det mildt, sier Täkte som avviser å konkretisere tallet.

Hittil har ikke Tele2 møtt problemer når selskapet skal ansette nye medarbeidere. – Vi har den absolutt mest aggressive utbyggingsplanen. Det fører til at vi ikke bare har behov internt, men også de leverandørene vi gjør avtaler med, vil ha behov for folk. For oss blir det et valg om vi skal ansette folk selv, eller leie dem inn via underleverandører, høyst sannsynlig blir det en kombinasjon.

Täkte ser muligheter for å hente personell knyttet til Tele2 i Sverige og i andre land. Ut over dette vil kan det bli aktuelt å ansette kompetent personell fra ulike land.

Hastverk

Broadband Mobile, som eies av Enitel og finske Sonera, har hastverk med å etablere sin organisasjon. Fra 1. mars er Bjarne Aamodt, tidligere Alcatel og IT Fornebu Knowation, på plass for å lede arbeidet. Gjennom helsides annonser søker de å lokke til seg sårt tiltrengt ekspertise. Men får de napp?

– Vårt utgangspunkt er en stab med kompetanse fra de to eierne. I tillegg trenger vi et sted mellom 150 og 200 personer i løpet av inneværende år. Responsen på annonsene har til nå vært god, men hva det konkret vil føre til er det for tidlig å fastslå i dag, sier Aamodt.

Men for ledergruppen er 80 prosent av navnene klare, selv om det tar noen tid før alle er fysisk på plass på grunn av oppsigelsestider i tidligere arbeidsforhold. Aamodt innrømmer at det er hard kamp om kompetansen, men er ikke i tvil om at selskapet vil innfri sine forpliktelser i henhold til UMTS-lisenskravene. – I verste fall må vi leie inn folk på konsulentbasis, men målet er at dette skal være minst mulig.

Forsker for fremtiden

Telenor Forskning og Utvikling på Kjeller begynte med forberedelsene til UMTS, eller tredje generasjon mobilsystemer, allerede rundt 1990, opplyser forskningssjef Endre Skolt.

– I min gruppe som teller 30 – 35 forskere, er hovedinnsatsen allerede rettet mot fjerde generasjon, sier Skolt. Dette høres forholdsvis offensivt ut. Som en parentes kan det likevel nevnes at japanske NTT DoCoMo nylig kunngjorde at de etablerer et 4G forskningslaboratorium til 2,1 milliarder kroner.

I tillegg til Skolts faggruppe er det minst 40 forskere ved Telenor FoU som arbeider med UMTS-relatert forskning. De har blant annet en gruppe i Grimstad som jobber med sikkerhetsrelaterte oppgaver. Selv sier Skolt at han merker UMTS-suget i overraskende liten grad foreløpig.

Myndighetene stoler på at UMTS-utbyggerne skal holde tidsplanen, selv om terminaler trolig ikke vil være tilgjengelig før tidligst ett år etter at det nye UMTS-nettet blir klart til bruk. – Hele poenget med en såkalt skjønnhetskonkurranse var jo nettopp at de som lovet mest, skulle få konsesjon. De er bundet av vilkårene, svarer ekspedisjonssjef Eva Hildrum i Samferdselsdepartementet.

31. desember i år skal de fire vinnerne avlegge rapport om antall kvadratkilometer med dekning, antall celler som er satt opp og underbygge det hele med kart og dokumentasjon på hvilken beregningsmåte som er benyttet.

Foreløpig er Eva Hildrum forsiktig med å true med sanksjoner. – Det er ikke naturlig at vi klasker til i første omgang. Det er et hierarki i sanksjonene, første steg er å ta en drøfting for å høre hva som er galt, sier Hildrum, som er villig til å drøfte en eventuell forsinkelser i leveranse av terminaler med utbyggerne,