Administrerende direktør Joar Viken i gründerfirmaet NBT AS sammen med sine kinesiske samarbeidspartnere på siten i Baicheng i Jilin-provinsen, hvor selskapets første vindkraftverk skal bygges. Det kinesiske firmaet fungerer som NBTs lokale tilrettelegger, myndighetskontakt og som lokal representant. (Bilde: Arkiv/NBT AS)
HAR INNTATT KINA: Gründerne Bent Bugge og Joar Viken i NBT AS har skaffet tilstrekkelig kapital for å starte byggingen av sin første vindpark i Kina. I tillegg har de konsesjon for mange tusen MW. - Vi arbeider med dette i et 15 til 20-årsperspektiv, sier gründerne. (Bilde: Trond Heggelund)
Styreleder Arne J. Myre i NBT AS (Bilde: NBT AS)
HER KOMMER VINDPARKEN: Her skal den første vindparken til NBT AS ligge. Byggingen skal starte i løpet av første halvår. (Bilde: NBT AS)

Klart for norsk vind i Kina

  • Kraft

Kina spruter ut CO 2 fra kullkraftverk og vil øke utslippene fra den forurensende energikilden kraftig i årene som kommer.

Men landet har også et mål om 10 prosent vindkraftproduksjon innen 2020. Nå er det norske gründerfirmaet NBT AS klare for å realisere sin første vindpark i Kina.

Størst effekt

- Vi deler statsminister Jens Stoltenbergs oppfatning om at klimakampen ikke står i Norge, men i land som Kina, India og USA. Det er her tiltakene gir mest valuta for pengene, sier styreleder Arne J. Myre i NBT AS.

Gründerfirmaet gikk ut i fjor og hevdet at de har sikret seg konsesjoner på å bygge inntil hele 15 500 MW vindkraft i Kina.

Spaden i jorda

Nå forteller selskapet at det har fått utbyggingstillatelse og nok penger i kassa til å realisere sin første 50 MW vindpark. I løpet av andre kvartal i år skal spaden settes i jorda i Baicheng-området i Jilin-provinsen i nordøst-kina.

- Vi reiste 110 millioner kroner i desember. Det ga startskuddet for byggeplanene. I tillegg har vi 30 millioner som vi fikk inn tidligere i fjor, sier Myre.

I tillegg har selskapet fått lånetilsagn fra en kinesisk bank på det resterende beløpet. Totalinvesteringen vil ligge på rundt 500 millioner kroner.

Velger leverandør

Nå er de tre norske gründerne i Kina for blant annet å ta endelig beslutning på hvem som skal levere vindturbinene til vindparken. Et krav fra kinesiske myndigheter er at turbinene som benyttes har 70 prosent kinesisk innhold, noe som i praksis betyr at turbinene må være produsert i Kina.

- Vi ønsker ikke å gå ut med hvem investorene er, eller hvilke turbinleverandører som er aktuelle på dette tidspunktet. Men mange av de store leverandørene, som Vestas, GE, Suzlon, Nordex og Siemens, opererer i Kina, sier Myre.

Har nettoppkobling

En forutsetning for å få byggetillatelse fra kinesiske myndigheter skal ifølge Myre være at nettoppkobling for vindparken er på plass.

- Vi er heldige. Vårt første prosjekt fikk nettoppkobling og dermed fikk vi byggetillatelse. Dette blir den syvende vindparken i området, og vi skal levere strøm til det lokale energinettet, sier Myre, som legger til at de har vært heldige med sine kinesiske samarbeidspartnere.

- Vår suksessoppskrift har vært å ha kontakt med folk på rett nivå i de ulike instansene og firmaene. Jeg tror mange som gjør forretninger i Kina brenner seg på akkurat det punktet. Det er viktig å snakke med folk som har beslutningsmyndighet, i tillegg til å vise respekt og ydmykhet overfor kineserne. Det nytter ikke å komme med en "her kommer jeg"-holdning, sier Myre.

Vil gjøre klimabutikk

Kinesiske myndigheter gir støtte til vindkraftprodusjon, og den kinesiske feed-in-tariffen sikrer cirka 0,6 Yuan Renminbi (RNB) per Kwh. Det tilsvarer rundt 45 norske øre.

På toppen håper selskapet de kan få inntekter fra salg av klimakvoter. Kina er definert som U-land, og har spesielle rettigheter i Kyoto-protokollen.

Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM) åpner opp for at bedrifter i industrilandene får lov til å slippe ut klimagasser ved å betale for klimareduserende tiltak i utviklingsland.

Tror på CDM-status

Dersom NBTs vindpark blir godkjent som CDM-tiltak, får selskapet tildelt like mange klimakvoter som de hadde måttet kjøpe dersom de var et kvoteforpliktet kullkraftverk. Men bedriften skal gjennom et trangt nåløye hos FN, som tar den endelige avgjørelsen om hvilke prosjekter som skal kunne defineres som CDM-tiltak.

Bedriften har imidlertid god tro på at søknaden går igjennom.

- Vi har leid inn et kinesisk selskap som gjør jobben for oss, samt en svensk supervisor som er ansvarlig for søknadsprosessen. Det kinesiske selskapet har erfaring fra lignende CDM-søknader, og vi valgte nettopp dem fordi de har fått godkjent nabovindparken som CDM-tiltak. Vi ser derfor ingen grunn til at vår park ikke skal bli godkjent, det er snakk om paralelle prosjekter, bare forskjellig utstyr og eiere bak, sier Myre.