Fredag skal også Tekna-medlemmer ta på seg streikebånd. Tekna-medlemmer i politiet tas ut, det vil i praksis si Kripos. (Bilde: Scanpix)

Klare til å lamme samfunnet

  • Samfunn

Foreløpig holder Akademikerne kortene tett til brystet.

De vil ikke røpe nøyaktig hvor mange og hvilke medlemmer som tas ut.

Etter det TU.no har klart å bringe på det rene, vil imidlertid både Kripos, Mattilsynet og Folkehelsa få problemer med å fungere.

Det betyr at etterforskning av kriminalsaker stanser opp og at jakt på E.Coli og andre skadelige stoffer i maten opphører. Skulle landet blir rammet av fugleinfluensa, er det ikke sikkert det oppdages med en gang.

Da streiken ble et faktum onsdag morgen, tok Akademikerne ut 125 personer i streik. Det var i første rekke politijurister som la ned arbeidet.



Liten tue¿

Akademikerne skal vise at de kan ramme viktige funksjoner i samfunnet selv om antall streikende er få.



- Vi viser med dette at Akademikere og Tekna-medlemmer sitter i svært viktige posisjoner i samfunnet. Ved å ta ut bare et fåtall personer, kan vesentlige samfunnsfunksjoner lammes, sier Per Egeness, forhandlingssjef for Tekna Stat og nestleder i Akademikerne Stat.



Han opplyser at det er bevisst strategi fra Akademikernes side å vente med å oppgi nøyaktig hvordan streiken skal trappes opp.

- Jeg kan bekrefte at en rekke Tekna-medlemmer tas ut i streik fredag. Det vil arbeidsgiverne merke, sier Egeness.



Liv og helse



Dersom Mattilsynet og Folkehelsa ikke kan utføre sin viktige samfunnsoppgaver, kan regjeringen tvinges til rask inngripen med tvungen lønnsnemnd. I dag ble politijurister tatt ut i streik og dermed stanser fengslingsmøter flere steder.

Selv om Akademikerne lover at farlige kriminelle fortsatt kan framstilles, vil publikum antakelig ikke føle samme trygghet som før. Når i tillegg matsikkerhet og helse rammes, er det bare et tidsspørsmål før regjeringen er nødt til å bryte inn.



Mer lokalt tillegg

Akademikerne krever et sentralt lønnstillegg på 5 prosent, mens tilbudet fra Staten var på 3,8 prosent. Helst vil Akademikerne at det meste av lønnen skal fastsettes lokalt.

- Det beste ville være om 2/3-deler av potten til fordeling kunne gjøres lokalt. Da kan arbeidsgioverne beløne dem som fortjener det mest og beholdt de beste der presset fra private arbeidsgivere er størst, sier Egeness.