HØST: Hele vannsiden med bølgebryter er ferdig før vinteren setter inn. (Bilde: STATKRAFT)
MILEPÆL: Den 20 mai i fjor var arbeidet kommet så langt at oppfylling av magasinet kunne starte. Fra venstre prosjektleder i NCC Tore Årberg og oppdragsleder Roar Lund i Statkraft. (Bilde: STATKRAFT)
FLÅTE: Plankeriving fra flåte med sikring fra damtoppen (Bilde: STATKRAFT)
SNØVEI: Riving av plankedekke fra snøvei på isen. (Bilde: STATKRAFT)

Klar etter omfattende damjobb

  • Kraft

Aursjødammen





  • Byggeår:1950-58
  • Damtype: Fyllingsdam
  • Volum dam: 903 000 m 3
  • Kronelengde: 900 m
  • Største høyde: 40 m
  • Areal tetningsplate: 31 000 m 2
  • HRV: kote 856
  • LRV: kote 827,3
  • Magasinvolum: 561 mill/m 3


Aursjødammen er 40 meter høy og 900 meter lang og ble bygget 1950-58.

Dammen har en reguleringshøyde på 28,7 meter og ligger i fjellet mellom Sunndalsøra og Lesja. Planken med tjærepapp som tetting er fjernet, og det er lagt en ny 35 cm tykk armert betongplate mot vannsiden.





Holdt tidsplanen

Støpingen av betongplaten gikk veldig greit, akkurat som planlagt, både fremdriftsmessig og kvalitetsmessig.

– Entreprenøren NCC holdt tidsplanen hele tiden. Det var en voldsom innsats fordi det ble jobbet helkontinuerlig, også i helgene helt fra påske og ut i juli, sier oppdragsleder Roar Lund i Statkraft, region Midt-Norge.

For å holde vannet unna i tilfelle rask snøsmelting ble det i 2005 laget en ny tappetunnel på 580 meter. Tappetunnelen fører vannet ned i det gamle elveløpet mot Eikesdalen.





Isen ble for dårlig

Opprinnelig skulle planken fjernes i fjor vinter med bruk av isen som arbeidsplattform etter hvert som magasinet ble tappet ned. – På grunn av en mild vinter ble isen for dårlig, og vi måtte dels bruke en flåte som arbeidsplattform, forteller Lund.

Metoden med riving fra isen har vært brukt med hell flere ganger tidligere. Det ble gjort i 2003 ved Osbudammen som ligger nærmere Sunndalsøra og i 1993 ved øvre del av plankedekket ved Aursjødammen . – Så det er ikke alltid at man kan kopiere tidligere metoder, sier han.





Mer arbeid

Derfor måtte arbeidet gjøres delvis fra flåte, delvis med maskiner sikret med taljer fra damtoppen, og delvis med store maskiner fra magasinbunnen. – Det ble behov for mange ganger flere maskiner og mannskap enn forutsatt og kostnadene ble deretter, men vi klarte å holde fremdriften, sier Lund.

Bortsett fra dette har prosjektet med damrehabiliteringen gått bra. Kostnadene er nå beregnet til 232 mill. kroner, mens budsjettet var 222 mill kroner. Produksjonstapet ved rehabiliteringen er rundt 330 GWh. Det er nesten det som ble kalkulert på forhånd.

Hovedårsaken til budsjettoverskridelsen er plankerivingen som måtte gjøres på en helt annen måte enn forutsatt. – Vi regnet med god og trygg is som arbeidsplattform, men det slo ikke til, sier han.





Opprydding

Arbeidet som gjenstår i år er opprydding og arrondering i området. Det kan først skje etter at det er brøytet vei opp til dammen. På grunn av landskapsvernet er det ikke lov å brøyte veien før i starten av juni.

Når veien blir åpnet, skal det ryddes i steinbruddet og i riggområdet. – Det ligger også igjen en plankehaug som skal fjernes, sier Lund.