(Bilde: Fredrik Sandberg / SCANPIX )

Klager Sverige inn til Europadomstolen

  • IT

FRA-loven

  • Ifølge Reinfeldt-regjeringens opprinnelige lovforslag skulle Försvarets Radioanstalt, FRA, få lov til å avlytte all kommunikasjon over kabelnett inn og ut av Sverige.
  • Det omfattet telefon, tekstmeldinger, e-post, og all trafikk på internett.
  • Både trafikkdata og innhold kan kontrolleres ved signalspaning, noe som gjorde loven enda mer dyptgripende enn EUs datalagringsdirektiv ventes å bli.
  • Regjeringen mente tiltakene måtte til for å trygge landet mot ytre trusler fra fremmede makter og terrorister. Kritikerne fryktet at Sverige ville bli en spionstat.

  • Etter vedtaket ble fattet, ble den svenske sommeren preget av store protestdemonstrasjoner, voldsomme hatmail-kampanjer mot riksdagsrepresentanter og tilmed dødstrusler – i tillegg til at svenske massemedier nå holdt saken kontinuerlig levende helt til Riksdagen ble samlet igjen i september.

  • Det folkelige presset mot Reinfeldt-regjeringen var nå så massivt at en amputert og sterkt modifisert av overvåkingsloven ble vedtatt 20 september.

  • Endringene pålegger blant annet FRA å skaffe rettslig kjennelse i hvert tilfelle når de vil overvåke tele- og datatrafikk som går i kabel, og tillatelsene som gis til slik signalspaning vil være avgrensede.

  • Overvåkingen kan også bare gjennomføres dersom det er mistanke om at den utgjør en trussel mot Sverige.

  • Loven vakte etter hvert også oppsikt i Norge. Stort sett all internettrafikk mellom Norge og resten av verden rutes i dag via Sverige, og en rekke norske virksomheter oppbevarer sine datalagre på svensk jord.

Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) klager inn Sverige til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for overvåking av norske borgere.

Bakgrunnen er den omstridte FRA-loven.

Les også:

Loven er ment å gi etterretningsorganet Försvarets Radioanstalt (FRA) anledning til å spane fritt i det svenske telenettet, når trafikken krysser landegrensene.

– Nordmenn er praktisk talt rettsløse. Den svenske lovgivningen gir ikke rettsvern for nordmenn, eller andre ikke-svensker, når det gjelder å ivareta integriteten til elektronisk kommunikasjon, sier advokat og utvalgsleder i ICJ Norge, Jon Wessel-Aas, til TU.no.

Jurister til kamp

ICJ Norge, hvor høyesterettsdommer Ketil Lund er styreleder, er en ideell forening bestående av norske advokater, dommere og universitetsjurister.

– Vi ser at FRA-loven gir en meget vid fullmakt til svensk etterretning, som i prinsippet kan overvåke all kommunikasjon over grensa. Det som er definert som overvåkingens formål, går dessuten langt videre enn det vi er vant til å se på som "rikets sikkerhet" og "militære trusler mot riket". Denne definisjonen gir anledning til i prinsippet å overvåke alt, sier Wessel-Aas.

"Alt" gjennom Sverige

Det vesentligste av Norges elektroniske kommunikasjon med omverdenen rutes via Sverige, noe som gjør saken ekstra pikant for norske myndigheter.

Les også:

Det er også innrømmet at informasjonen som hentes ut, kan bli brukt som valuta i byttehandler med andre lands etterretningstjenester.

Mens et omfattende folkelig engasjement tvang regjeringen til å gjøre justeringer på loven i Sverige, har ikke dette gitt positive ringvirkningen for Norge, mener ICJ og Jon Wessel-Aas.

– Moderasjonene i lovteksten som fulgte etter den svenske debatten, gjelder først og fremst svenske borgere, sier han.

Tvang Reinfeldt i tale

Saken ble slått opp på svensk TV i går, hvor også statsminister Fredrik Reinfeldt ble stilt til veggs med de norske anklagene. Til SVT Rapport uttalte Reinfeldt at regjeringen ikke vil ta stilling til klagen før det kommer tilbakemelding fra Europadomstolen.

– Signalspaning har foregått siden mellomkrigstiden. Vi har forsterket lovreguleringen og integritetsbeskyttelsen rundt dette, sa Reinfeldt.

Les også: Spår nytt folkeopprør om overvåking