Kontroll: BP satser på økt utvinning ved å styre brønnene her fra kontrollrommet på Forus, men de ansatte er engstelige for sikkerheten ved akutte situasjoner. Foto: BP

Kjører brønnene fra land

Valhall-feltet

  • BP moderniserer feltet for 21 milliarder kroner.
  • Målet er økt utvinningsgrad fra 25 til 50 prosent og drift frem til 2050.
  • Ny produksjons- og hotellplattform sto klar i 2012.
  • Oljeproduksjonskapasitet: 120 000 fat olje per dag.
  • Gassbehandlingskapasitet: 143 mil­lioner standard kubikkfot pr. dag.

Med moderniseringen av installasjonene på Valhallfeltet har BP også lagt om kommandolinjene. Tidligere var kontrollrommet betjent av tre personer off shore.

På den nye Valhall-plattformen kjøres produksjonen i et samspill mellom kontrollrommet ute på feltet og kontrollrommet i BPs hovedkvarter på Forus. I praksis drives de to som ett kontrollrom bemannet med fire personer, ledet fra plattformen.

Fra pultene på land kan operatørene styre produksjonen. Det innebærer konkret fjernstyring av brønnventilene.

Neste generasjon

Dette er en utvikling som har kommet i kjølvannet av første generasjon integrerte operasjoner (IO) på norsk sokkel:

Ved behov for eksperthjelp, ble ingeniørene tidligere fløyet ut på feltet for å bistå. Med dataforbindelse mellom sjø og land, er det blitt vanlig at ekspertene får brønndata og annen informasjon på egen monitor og snakker med operatørene over videolinje.

Tettere samarbeid

Nå satser BP på å få hentet enda mer ut av hver brønn ved at operatørene og ekspertisen kan snakke sammen direkte på land.

– Styring fra land forventes å bidra til økt produksjon og effektivitet på grunn av forbedret brønnledelse ved å styrke kommunikasjonen mellom støtte på land og operatørene, sier kommunikasjonssjef Jan Erik Geirmo hos BP Norge.

På denne måten skal både kunnskap og kapasitet økes hos operatørene, og mellom operatørene og brønningeniørene.

– Dette gjelder særlig på Valhall, med komplekse brønner og behov for vanninjeksjon og gassløft, sier Geirmo.

Samarbeidet mellom de to kontrollrommene foregår med videokonferanse. Her var det mye kluss i begynnelsen, med hakkete linje og behov for ordinær telefonkontakt ved siden av. Det kommer frem i en rapport fra Petroleumstilsynet. Først da kapasiteten på bredbåndsforbindelsen ble firedoblet fra 1 til 4 Mbit/s skal situasjonen ha blitt bedre.

Ansatte bekymret

De ansatte har protestert kraftig på denne omorganiseringen. Både Industri Energi (LO) og SAFE (YS) fryktet dårligere sikkerhet og klaget saken inn for myndighetene. Etter flere måneder med utveksling av argumenter, måtte de gi tapt.

Klubbleder Christoffer Birknes ved Ansattes Bedrifts Club (ABC) hos IE er ikke fornøyd.

– Vi har kartlagt holdningene til de ansatte, og en undersøkelse viser at 70 prosent opplever at sikkerheten er redusert når de som styrer brønnene ikke befinner seg om bord, sier Birknes til Teknisk Ukeblad.

Han mener sikkerheten svekkes som følge av mangel på det han betegner som den tause kunnskapen.

– Vi er ikke i mot et kontrollrom på land, kun selve fjernstyringen. Det handler om tryggheten til kollegaene. En farlig situasjon skal ikke kunne håndteres med fjernstyring. Det skal kun de som sitter om bord kunne gjøre - da må de i så fall være med på smellet selv, mener Birknes.

Venter på erfaringer

BP-ledelsen mener den har gjort tilstrekkelig arbeid for både faktisk og opplevd sikkerhet.

I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver kommunikasjonssjef Geirmo at dette handler om blant annet å kunne stenge ned anlegget fra plattform, og at det er etablert prosedyrer hvis det skjer brudd på kommunikasjonslinjene.

Drift fra ett kontrollrom fordelt på installasjon og land kom i gang først ved årsskiftet. Derfor har ikke selskapet erfaring nok til å trekke konklusjoner om hvilke sikkerhetsmessige, praktiske og økonomiske gevinster dette vil gi, ifølge Geirmo.

Les også:

It-gransking av oljeselskapene: Varsler ikke om datafeil

Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse