Norned-kabelen har til nå gitt større inntekter enn forventet. Her fra legging av kabelen. (Bilde: TenneT)
Helge Stanghelle, energidirektør i Fesil (Bilde: Trond Gram)
(Bilde: Mo Industripark)
(Bilde: IndustriEnergi)
NorNed-kabelen 580 km under vann fra Norge til Nederland. Her kommer kabelen opp på land i Nederland. (Bilde: JAN PITT FOTOGRAFIE - STEDUM [HOLLAND])

Kjemper mot strømkabler

  • Kraft

Industrien mener kablene representerer en helt ny omfordelingspolitikk med større forskjeller mellom fattige og rike, og at Norge vil tape enorme inntekter fordi høyere strømpris bremser investeringstakten i industrien.

– Ifølge Statnett har Norned-kabelen ført til at strømprisen her hjemme har økt med ett øre. En økning i strømprisen på ett øre vil gi norsk eksportindustri 400 millioner kroner i ekstrakostnader, sier Helge Stanghelle, energidirektør i Fesil.

Han er svært kritisk til strategien om å øke markedsprisen på norsk kraft gjennom å øke eksporten, og hevder at verdiskapingen i industrien er vesentlig større og viktigere enn de økte inntektene fra kraftproduksjon.

Skjult skattlegging

Stanghelle er også skeptisk til politikernes motivasjoner for å øke krafteksporten.

– Myndighetene ser på flere kabler til utlandet som en mulighet til å øke inntektene til statskassen. Den store fortjenesten til de offentlig eide kraftprodusentene er ikke selve eksportinntektene gjennom utenlandskabler, men at kablene fører til høyere pris på hjemmemarkedet. Dermed må norske forbrukere ta disse kostnadene gjennom en skjult form for skattlegging, sier Stanghelle.

Han legger til at dersom det norske vannkraftsystemet skal brukes som reservekraftverk for Europa, vil det kreve enorme investeringer i strømnettet. Denne regningen vil også gå til husholdninger og næringslivet.

Økte forskjeller

Næringspolitisk rådgiver i IndustriEnergi, Are Thomasgard, mener den norske energipolitikken vil øke forskjellene mellom fattig og rik.

– Utenlandskablene fører til en helt ny omfordeling i Norge. Når vi eksporterer kraft, importerer vi samtidig en økt kraftpris. Og det er de fattige som vil ha problemer med å betale strømregningen. Dermed øker forskjellene mellom fattige og rike. Det vil også bli større forskjeller mellom de rike kraftkommunene, som vil få stadig høyere inntekter, og de kommunene som bare er forbrukere av strøm som øker i pris, sier næringspolitisk rådgiver i IndustriEnergi, Are Thomasgard.

Norge taper

Direktør for samfunnskontakt i Elkem, Johan Chr. Hovland, mener at det er opplagt at Norge taper på å sende kraften ut av landet framfor å bruke den innenlands i industriproduksjon.

– En kilowatt time som kjøres inn i et norsk smelteverk eller aluminiumsverk tilføres norsk arbeidskraft, norsk kapital og norske råvarer og ut får vi aluminium eller silisium. Det er opplagt at det gir mye høyere verdiskaping enn ren krafteksport.

Verdiskapningen vil synke

Ifølge Svein Sundsbø, direktør i Norsk Industri, kan 10 øre i økning i kraftprisen føre til at kraften ikke blir videreforedlet i Norge.

– Høyst sannsynlig går den totale verdiskapningen ned, selv om det offentlige budsjettet isolert går opp, fordi vi går glipp av hele verdikjeden knyttet til videreforedling av kraft, sier Svein Sundsbø.

Les også: Håver inn på kraftkabel

Etterlyser flere kraftlinjer