Et miljøprosjekt som skulle sikre 60 arbeidsplasser i Ålvik i Kvam kommune i Hordaland står i fare for å bli skrinlagt som følge av kvoteloven som skal sørge for reduserte klimautslipp.
100 millioner
I fjor varslet Elkem at de flytter produksjonen av ferrosilisium-magnesium ved Elkem Bjølvefossen i Ålvik i Hordaland til Island, lokket av lukrative kraftavtaler og store kraftoverskudd.
I deler av fabrikklokalene som blir stående igjen i Ålvik, vil Elkem investere 30 millioner og sette opp et demonstrasjonsanlegg for gjenvinning av avfall fra aluminiumsindustrien.
Sikre arbeidsplasser
Dersom prosjektet blir vellykket, har bedriften varslet en investering i Ålvik på 100 millioner kroner, og rundt 60 av de 160 arbeidsplassene som blir borte i utflaggingen til Island, kan bli i bygda.
Nå står hele miljøprosjektet i fare for å bli veltet.
I gråsonen
Nylig gikk fristen ut for å søke Statens forurensingstilsyn (SFT) om utslippstillatelse og tildeling av gratiskvoter i forbindelse med oppkoblingen mot EUs kvotesystem for Kyoto-perioden 2008-2012.
Elkem Bjølvefossen er i øyeblikket en bedrift i "gråsonen", i forhold til om de er kvotepliktige eller ikke. SFT har i øyeblikket dette til juridisk vurdering. Er de kvotepliktige må bedriften handle kvoter for utslipp fra gjenvinningsanlegget i EUs nye kvotemarked som trer i kraft neste år.
Elkem vil gjøre hva de kan for å forhindre at det skjer.
Strid om tolkning
Kjernen i striden er hvordan klimakvoteloven skal tolkes. Klimakvoteloven og EUs kvotedirektiv slår fast at bedrifter som produserer og bearbeider jern og stål, inkludert røsting og sintring av jernmalm, er kvotepliktige.
Elkem Bjølvefossen er historisk sett en tradisjonsrik ferrosilisiumbedrift, og ferrosilisiumindustrien er fritatt kvoteplikt fordi denne produksjonen ikke er definert som produksjon av jern.
Når ovnene ved Bjølvefossen nå skal bygges om og brukes til gjenvinning av avfall, er jernproduksjon et ledd i håndteringen av avfallsproduktene.
Ikke gratiskvoter
Dersom SFT konkluderer med at det nye gjenvinningsanlegget blir kvotepliktig, får Elkem enda et problem. Kvoteloven åpner nemlig ikke for tildeling av vederlagsfrie kvoter, såkalte "gratiskvoter" for bedrifter som er etablert etter 2001.
I og med at Elkem Bjølvefossens opprinnelige produksjon opphører og en ny skal etableres, er spørsmålet også om Elkem må betale for alle kvotene selv. Men dette er vanskelig å tolke ut ifra dagens klimalovgivning.
Ikke enige
Elkem legger ikke skjul på at situasjonen er alvorlig, men vil ikke si mye mer enn at de jobber ut ifra at det er mulig å løse problemene.
– Vi er inne i en prosess for å utvikle et prosjekt for å løse et miljøproblem. I tillegg er prosjektet en viktig byggestein i omstillingen av Bjølvefossen. Da er det viktig at man sørger for at anlegget lar seg realisere gjennom en riktig tolkning av regelverket for kvotetildeling. Det mener vi er mulig å få til og ønsker en dialog med myndighetene om dette, sier direktør for samfunnskontakt i Elkem, Johan Chr. Hovland, som ikke vil gå nærmere inn i de juridiske detaljene.
Kan skrinlegges
– Hva gjør dere hvis dere får kvoteplikt?
– Konsekvensen er at det blir svært vanskelig å gjennomføre miljøprosjektet, sier Hovland.
I et brev Elkem nylig sendte til SFT, beskriver de det som et paradoks dersom miljøprosjektet skrinlegges som følge av "en utvidet fortolkning av klimakvotelovens bestemmelser".
Avgjøres før jul
SFT varsler en avgjørelse i saken før jul, men vil ikke kommentere sakens innhold.
– Vi er i dialog når det gjelder Elkems fabrikk på Bjølvefossen. Vi har fått et brev med informasjon fra bedriften, og vi vil gjøre en vurdering på bakgrunn av denne informasjonen, sier Audun Rosland i SFT.
Elkem vil ikke kommentere hva de vil gjøre med avfallet fra sin aluminiumsindustri, dersom gjenvinningsprosjektet skrinlegges.
I dag deponeres katodeblokker fra aluminiumindustrien i naturen. Fra og med 2008 er dette forbudt innenfor EU-området, også i Norge.
