Kjært eller kjedelig?

  • Samfunn

Lill Erlandsen i Tekna leser hovedsakelig TU fordi hun er tillitsvalgt.

Investor Stray Spetalen leser TU for å følge med.

Carl I. Hagen vil bruke TU mer aktivt i politisk debatt - og har allerede vist det. Flere av spørsmålene til regjeringen det siste halvåret, har sitt utsapring i TU-artikler.

Et gjennomgående trekk i svarene er at TU inngir tillit og troverdighet. For å bevare denne kunne vi ikke følge oppfordringen fra Terje Overvik i Statoil: - Skriv noe pent og si at jeg har sagt det. Her er smakebiter på hva lesere og ikke-lesere synes om verdens eldste polytekniske tidsskrift.

Fysikkprofessor Gaute Einevoll ved Norges Landbrukshøgskole setter pris på at TU er blant de få som skaper optimisme. - Bladet gir en god oversikt over det som foregår innen innovasjon, industri og utdanning i de teknisk-naturvitenskapelige fagene. Det er et av de få bladene som tar opp hvordan velferd skal skapes, ikke bare fordelingen.

Einevoll har lest TU de siste 20 årene, siden studentdagene på gamle NTH. - Jeg får det jo i postkassen, det er lett å lese. Professoren tror TU har alle forutsetninger for et fortsatt godt liv, og at det kan bidra til å bringe teknikken ut til folket:

- Utfordringen for TU fremover er å nå de som bare ser på Dagsrevyen og kulturprogrammer, kanskje som et supplement.

Ingvild Myhre, avtroppende adm. dir. i Telenor Mobil, på vei mot ny stilling i Norges Røde Kors, har lest TU siden 1978. Hun varmer redaksjonen med sin begrunnelse: - Når jeg leser TU føler jeg meg trygg på at det som står er korrekt, jeg stoler på det som står, det er skrevet av en kompetent redaksjon. I fremtiden ser hun ikke for seg endringer i konseptet.

- Jeg håper kombinasjonen av stor bredde og faglig innhold bevares. TU retter seg mot dem med faglig bakgrunn, det håper jeg fortsetter, jeg ønsker ikke et mer generelt blad, sier Myhre..

Halvard Hanevold, sivilingeniør og skiskytter, leser ikke TU. - Nei, altså, jeg er mest opptatt med å gå på ski. Dessuten er jeg "indøker", der var ikke TU det man leste mest, sier Hanevold. Med "indøker" mener skiskytteren at han er utdannet ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, disse er også kjent som liksomingeniører eller halvstuderte røvere. Hanevold holder døren på gløtt, og antyder at hvis TU presenterer stoff som er spennende, så vil han kanskje lese det.

Lille Erlandsen, visepresident i Tekna og utviklingssjef i Norsk Kjøtt Fellestjenester AS, leser TU først og fremst fordi hun er tillitsvalgt. - Jeg må jo kjenne kvaliteten på det vi sender medlemmene, sier hun. Det klang nok ikke helt godt i hennes egne ører, for moderasjonen kommer raskt: - Jeg finner jo en del spennende ting, det treffer meg bedre nå enn før. Det er mer IT nå enn for ti år siden, det er viktig stoff. Erlandsen er også fornøyd med at TU gir mer kjøtt på benet enn dagspressen gjør. - Jeg tror og håper TU vil ha en viktig plass også i fremtiden, kanskje kan bladet nå ut over de som jobber med teknologi for å synliggjøre hva vi gjør. Erlandsen setter pris på både TUs korte populære snutter om produktnyheter, tyngre faglige kvalitetsartikler og spennende portretter. Hun har lest bladet en 12 års tid. - Da jeg studerte, var det bare bygg og slikt kjedelig noe.

Eivind Hiis Hauge, rektor ved NTNU og professor i teknisk fysikk, synes TU er vanskelig tilgjengelig. - Det finnes jo ikke i kiosken, hvis man ikke er med i en forening er det vanskelig å få tak i. De siste tre-fire årene har Hiis Hauge vært medlem i Tekna, og tilgangen på lesestoff er sikret. - Jeg oppfatter TU som et mangfoldig nyhetsmedium på områder der den ordinære pressen har svak dekning. Jeg finner mye interessant stoff, både om tekniske nyvinninger, industrien og personer. Rektoren ser for seg en fremtid for TU nært knyttet til Teknas utvikling: - Hvis Tekna lever og trives, vil det by på en samling mennesker som vil lese og trives med TU. - Den mangfoldige profilen gir leserne en interessant blanding, den er tiltrekkende.

Øystein Stray Spetalen, investor og sivilingeniør, synes det er høyt faglig nivå på artiklene i TU. - Det er lettlest, bra laget og gir god orientering om hva som skjer innen industri og forskning, fastslår Spetalen. Han har lest TU siden skoletiden. - Men mer og mer de siste årene, det byr på interessante artikler. Likevel er han lite villig til å skue inn i krystallkulen. - Nei, det er ikke jeg som skal vurdere TUs fremtid, det vet jeg ikke noe om.

Per Egil Hegge, redaktør i Aftenposten, har lest TU i seks år. - Som filolog er jeg avhengig av å følge med i ting jeg ikke har greie på, er hans begrunnelse for å lese TU. Pressemannen som representer den eneste avisen i Norge med to daglige utgivelser, må motvillig erkjenne at TU bringer nyheter. - Jeg er overrasket og imponert over at det er mye aktuelle og nye ting. Jeg har jo denne oppfatningen av at ukepressen ikke kan være foran dagspressen, sier Hegge. Han ønsker ikke å uttale seg om TUs fremtid. - Nei, det får dere finne ut av selv.

Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, har dårlig samvittighet. - Jeg må bekjenne mine synder, leser bare TU sporadisk, sier han, og gjør det samtidig klart at han har svært dårlig samvittighet for ikke å lese TU grundigere. - Jeg henger litt etter når det gjelder det naturvitenskapelige, det er for øvrig alt for mye humaniora i pressen.

På spørsmål om hva som karakteriserer TU, får Klassekampredaktøren problemer. - Er ikke dere gode på nyheter innen teknikk og forskning da? Du, det her er dritpinlig, det er en hel svær naturvitenskapelig sektor vi følger alt for dårlig med på. Jeg lover å begynne å lese TU, sier Braanen.

Karl Nysterud, administrerende direktør i Teknologibedriftenes Landsforening, ønsker seg et enda bedre TU. - TU er det bladet som for teknisk engasjerte mennesker dekker behovet best. Men det kunne vært bedre, mener teknologidirektøren. Etter en kort diskusjon med seg selv kommer Nysterud frem til at han ønsker seg noe lengre og mer dyptgående artikler. - Det er mulig dere ikke får solgt så mye da, men det blir litt mye petit sett med mine øyne. TBL-direktøren konkluderer med at TU er et OK blad som er blitt bedre i det siste. - Jeg ønsker meg enda litt mer tekniske artikler

Peter Opsvik, kjent industridesigner og jazzmusiker, leser ikke Teknisk Ukeblad. - Hvorfor ikke? - Nei, det kan jeg faktisk ikke svare på, det er bare blitt sånn, sier Opsvik. - Men jeg har bodd i samme hus som redaktøren en gang, forteller han, uten å røpe om det er grunnen til at han ikke leser verdens eldste polytekniske tidsskrift.

Bjørn Haugstad, statssekretær i UFD, Utdannings- og forskningsdepartementet, er flasket opp med Teknisk Ukeblad. - TU er det første tidsskriftet med faglig tilsnitt jeg begynte å lese, tidlig i tenårene. Sivilingeniøren fra NTNU ønsker seg mer stoff fra skjæringspunktet teknologi og samfunn. - Nei, det er ikke alt som treffer meg. Teknologer bør være mer bevisste sin rolle som samfunnspåvirkere, mener politikeren. Hans kritikk retter seg både mot det redaksjonelle innholdet i TU og mot holdninger i deler av norsk teknologimiljø. - Mange fra NTH, og deler av NTNU i dag, praktiserer en slags renhetstankegang der fysikk og matematikk står i sentrum, mens mann-maskin forholdet neglisjeres. Det er med på å undergrave teknologenes stilling i samfunnet. Toppledere i dag må ha et videre syn enn teknologi alene.

Olav Søfteland, direktør i Vegdirektoratet, har innbundne utgaver av Teknisk Ukeblad. - På NTH ble vi godt oppdratt. Det var stort som studentmedlem i NIF å få TU. Vi gikk til et bokbinderi i byen og fikk dem bundet inn, jeg har dem fortsatt i bokhyllen, forteller vegdirektøren. Søfteland trekker frem allsidigheten til TU både som bladets styrke, men også som en svakhet. - I dagens konkurranse med nettet kan det ikke være enkelt. Men det er klart at med den betydningen teknologi har for samfunnet bør TU har en god fremtid med den rette presentasjonsformen.

Søfteland ønsker seg mer fordypning og lengre artikler. - Ja, jeg savner fagartiklene som stod før, det blir litt vel tabloid, kjapt og kort av og til.

Carl I. Hagen, stortingsrepresentant og partileder, vil bruke Teknisk Ukeblad mer bevisst enn tidligere. - Jeg har alltid sett på TU som et kvalitetstidsskrift, men jeg leser det ikke selv, det har jeg ikke tid til, sier Hagen. - Men TU skal bli lest metodisk i vår stortingsgruppe på en helt annen måte enn frem til nå. Hagen vil at fraksjonsledere fra Frp spesielt innen olje og energi, næring og forskning skal følge med i TU for å holde seg oppdatert. Han ser også for seg at Frp-politikere i større grad selv vil sende kommentarer og debattinnlegg til TU. - Gjennom VG, Dagbladet og Tabloid når vi velgerne privat, men vi når dem ikke som yrkesutøvere. Der vil TU og andre fagblader spille en større rolle, sier Hagen.

Terje Mikalsen, investor og sivilingeniør, synes forsiden er viktig. - Ja jeg leser jo TU, men det blir litt til og fra. Når forsiden fanger min interesser åpner jeg bladet og leser. Mikalsen synes TU feier over et ganske stort spekter. - Det er en styrke og en svakhet. Gjennom TU kan en få aktuell informasjon om mye, men samtidig mangler det dybde. Han foreslår systematisk bruk av nettet for å sikre TUs fremtid. - Hvis dere kombinerer korte meldinger i bladet med linker til mer dyptpløyende informasjon som redaksjonen kan gå god for, tror jeg det vil øke interessen. Alle kan søke på nettet, men kvaliteten på det man finner er ofte uklar. - Jeg søkte nettopp på kvotehandel med CO 2 og fikk opp 300 artikler om salg av krøtter og kjøttimport, forteller Mikalsen.

Trond Markussen, visepresident i NITO, begynte å lese stillingsannonsene i Teknisk Ukeblad fra høsten 1985, på slutten av studiet på ingeniørhøgskolen. Nå leser Markussen TU primært for å få fagstoff og nyheter innen teknologi. - Stillingsannonsene gir et greit bilde på hva som rører seg, det er interessant selv om en ikke er ute etter ny jobb. Ellers setter visepresidenten i NITO pris på kombinasjonen av bredde og dybde i TUs redaksjonelle linje. - Det er lettlest samtidig som det byr på enkelte faglige utfordringer. Fremover ønsker Markussen at TU i større grad markerer bindingene mellom person og teknologi. - Dere har hatt flere gode portretter i det siste, fortsett slik.

Terje Overvik , konserndirektør for teknologi i Statoil, tror Teknisk Ukeblad kan leve i 150 år til. - TU? Kan ikke du bare skrive noe pent og si at jeg har sagt det? Overvik erkjenner raskt at det ikke går og innrømmer at det er slett ingen dårlig attest: - TU byr på aktuelt stoff om det meste som skjer innen teknologi i en interessant blanding av små og store artikler. Han roser TU for å være flinke til å fange opp det som foregår. - Ved å bla gjennom TU får du en oversikt også utenfor egne fagfelt, spesielt for oss som driver med teknologiledelse er det nyttig, fastslår statoildirektøren, som har problemer med å se svakheter i bladet: - Nei, jeg vet da søren. Som for de fleste blader og aviser er det litt blandet kvalitet på artiklene. Dagens profil er bra, det er ikke behov for noen dreining i profilen. Overvik har lest TU "litt av og på" i drøyt 30 år.

Henriette Lien, skuespiller, for tiden mest aktuell i rollen som Elisabeth i "Hos Martin", har ikke hørt om Teknisk Ukeblad. - Ikke i det hele tatt, jeg visste ikke det eksisterte engang. Jeg er helt blank, sier hun. Henriette Lien er derimot ikke helt fremmed for at hun kunne lese det. - Hvis jeg fikk et blad som så bra ut på forsiden, ville jeg nok lest det, men det er ikke noe jeg ville oppsøkt. Det viser seg at hun er datter av en ingeniør, hvordan kan hun da ha unngått bladet? - Det må i tilfelle ha vært hans yrkesblad, ikke noe jeg som barn så etter. Så det blir nok ikke Teknisk Ukeblad hos Martin med det første.

Martine Stenersen Bjørnstad, seniorkonsulent i Cap Gemini Ernst & Young, ville ikke kjøpt Teknisk Ukeblad om det fantes i kiosken. Men styrelederen i PFs gruppe Innovativt Nettverk har lest TU i ett år. - Ja, jeg skummer gjennom det fordi jeg får det tilsendt, sier hun, og erkjenner at hun ikke ville savnet det om det skulle utebli. Stenersen Bjørnstad er siviløkonom, og mener bladet ikke har betydning for den jobben hun har nå. Temaartiklene og portrettene skårer høyest blant de artiklene hun leser. Karakteristikken av bladet er kort og konsis: Fagblad. Men så, etter et par dager får redaksjonen e-post fra Stenersen Bjørnstad: - Fikk tenkt meg litt om i forhold til TU, og jeg må innrømme at jeg har lest det langt mer i det siste fordi forsiden er mer fristende for en ikke-ingeniør! Fortsetter fornyelsen sånn, vil jeg nok lese mer i TU.

Jenny Hougen, informatikkstudent ved NTNU og engasjert i prosjektet jenter og data, leser først og fremst stillingsannonser i TU. - Så leser jeg litt innimellom hvis det er interessant. Hougen røper at hun er i ferd med å melde seg inn i Tekna, blant annet for å få TU. - Ved siden av stillingsannonsene vil jeg se hva som skjer i arbeidsmarkedet, innen forskning og spesielt innen data. Hougen ønsker seg få endringer for fremtidens TU: - Oj, nå spør du vanskelig. Er det ikke bra i dag, da? Jeg vil fortsatt oppdateres om hva som skjer i fagmiljøene og få stillingsannonser, da er det ikke behov for store endringer, mener Hougen.

Lene Mürer, distrikstvegsjef i Stor-Oslo, leser Teknisk Ukeblad av og til. - Jeg synes det er for lite interessant stoff om samferdselsteknikk, samferdselspolitikk og arealutvikling, det er jo de områdene jeg jobber med. Teknisk Ukeblad innehold er i dag, etter Mürers oppfatning, mye stoff om produksjon innen de industrisektorene vi har i Norge. Når hun leser TU er det først og fremst de gule sidene som vekker interesse. - Så er jeg glad i nøtter, gjerne litt kompliserte. For fremtiden håper Mürer på et TU som i større grad ser på sammenhengen mellom teknologi og samfunn. - Alt ingeniørstanden gjør, påvirker samfunnet. Vi bør bry oss mer enn vi gjør om sammenhengene mellom vårt fag og politikk. Et seriøst tidsskrift, fastslår hun.