Kartverket i dobbeltrolle

I dag er kartmarkedet i en rivende utvikling over hele verden, som følge av overgangen fra kart på papir til digitale, geografiske data. Utviklingen åpner for mange nye, verdiskapende tjenester. Geomatikkbedriftenes Landsforening (GBL) mener staten hindrer nyskaping på dette området gjennom en stivbent prispolitikk.

Nytt navn

Tradisjonelt har de private bedriftene som driver med fotogrammetri og landmåling vært organisert i foreningen NOF – Norske Oppmålingskontorers Forening, en forening som stort sett har organisert de som driver med datainnsamling. Etter hvert som teknologien og markedsmulighetene har utviklet seg, har det blitt behov for en mer vidtfavnende organisasjon. I mars i år ble derfor NOF omdøpt til GBL.

Foreningen fokuserer i mye større grad de nye, verdiøkende mulighetene med digitale geografiske data. GBL har allerede 24 medlemsbedrifter, og målet er 30 ved årsskiftet.

To forretningsområder

Statens Kartverk forvalter den norske politikken på kartområdet. I Miljøverndepartementets budsjett utgjør Kartverket en stor post, og virksomheten deres har stor betydning for brukere i næringslivet og i kommunene. Men departementet er mer innrettet mot forurensning og naturvern, mens kartsiden ikke prioriteres høyt nok, hevder kritikerne.

Inntektene til Kartverket kommer fra to områder. Det første kalles statsoppdraget, som er kartlegging, og som finansieres med skattepenger. Det andre området er salg av produkter og tjenester, som konkurrerer med de private aktørene. Statsoppdraget er på rundt 315 millioner kroner, mens den konkurranseutsatte virksomheten ligger på rundt 80 millioner.

Leder i GBL og teknisk direktør i Norkart, Andreas Holter, mener Kartverket burde gjennomgå en omfattende omstilling slik de private aktørene i bransjen har vært nødt til, sier. Han etterlyser også en større åpenhet om oppdragene. I det såkalte Geovekstsamarbeidet, der mange store aktører har gått sammen om felles kartlegging, blir Statens Kartverk favorisert på tjenester de private geomatikkselskapene kunne konkurrert om.

Ønsker privatisering

På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Statskonsult utredet en mulig omorganisering av Kartverket som peker mot en utskilling av konkurransedelen. Høyres saksordfører i kartsaker, Jan Tore Sanner, opplyser at hans parti i en årrekke har tatt til orde for å privatisere den konkurranseutsatte delen av Kartverket. – For noen år siden var dette standpunktet svært overraskende for mange, men nå virker det som dette kommer til å skje, sier Sanner.

Andreas Holter mener de private bedriftene kan utføre den konkurranseutsatte delen av Kartverkets virksomhet. – Det er ikke samfunnsmessig riktig at staten skal etablere en statseid bedrift som vil konkurrere med det eksisterende næringslivet, sier Holter.

Sjefen for Statens Kartverk, Knut O. Flåthen, er uenig med GBL og Høyre.

– Vi synes ikke at vi blander kortene mellom statsoppdraget og den konkurranseutsatte virksomheten. Den delen av Kartverket som driver i konkurranse med private aktører, betaler akkurat det samme for datagrunnlaget. Hvis vi favoriserte egen virksomhet ville Riksrevisjonen slå ned på det.

Data som produseres under statsoppdraget, selges via forhandlere, og det er Miljøverndepartementet som godkjenner prisen.

Kritiserer prismodell

Politisk talsmann i GBL og konsernsjef i Asplan Viak, Per Arild Garnåsjordet, mener dagens prispolitikk er svært uheldig.

– Dagens prismodell for salg av statlige geodata bidrar til dårlig utnyttelse. Vi bør bruke samme grensekostmodell som i USA, sier Garnåsjordet.

Han mener prisen må ta utgangspunkt i det som kalles grensekostnaden ved produksjon, som er definert som kostnaden ved å fremstille en enhet mer av produktet – det vil si distribusjonskostnader – en andel av vedlikeholdskostnadene, pluss 20 prosent.

I USA er kartdata som produseres av skattepenger, regnet som offentlig eiendom, som alle fritt får tilgang til. Slike tanker gjør seg også gjeldende i EU.

– Hvis ikke det offentlige gjør jobben, må vi trekke sammen. Men kommunene bør ikke få lavere priser, slik Kartverket ønsker. Det vil ganske raskt gjøre det svært vanskelig å drive forretningsmessig for private bedrifter

Hindrer lønnsomhet

Prismodellen må ikke drepe nye tjenester før de blir til. Dagens prismodell gjør ifølge Garnåsjordet at tjenesteutvikling rettet mot kommuner og publikum ikke kommer i gang. Dette problemet kommer i mye større målestokk etter hvert som lokasjonsbaserte tjenester blir aktuelle. Mobiltelefonen kan peiles lik at den vet hvor den er, og kan vise brukeren for eksempel hvor nærmeste bussholderplass er.

– Med dagens prispolitikk på kart vil slike tjenester aldri bli lønnsomme. Kartprisen, og prisen Telenor forlanger for å oppgi posisjonen, blir så høy at det ikke er mye rom for tjenesteleverandører som vil utvikle lønnsomhet, sier Garnåsjordet.

Et sterkt Kartverk

Selv om de GBL ikke liker den statlige konkurransen, ønsker foreningen et sterkt Kartverk. – Vi trenger et sterkt, felles forvaltningsorgan for norske geografiske data. GBL ønsker at mer av denne virksomheten ble samlet i Kartverket, og vi mener det burde være naturlig å samle slike samfunnsfunksjoner som registre over tinglysning, matrikkel, eiendomskart og reguleringsplanregister her, sier Garnåsjordet.

Han syns det er tull å legge slike funksjoner til Brønnøysund, eller privatisere dem. Poenget er å drive rasjonelt og samtidig ta vare på kompetansen.

Skfite departement?

Et annet stridsspørsmål er hvor i statsforvaltningen Kartverket skal høre hjemme. Enkelte i bransjen har gått inn for å flytte etaten over til Samferdselsdepartementet eller Næringsdepartementet.

– I praksis burde det ikke spille noen rolle hvilket departement som håndterer dette, men det er kanskje riktig å se området i forbindelse med samferdsel, sier Jan Tore Sanner.

Per Arild Garnåsjordet tror personlig at Miljøverndepartementet kan være riktig plassering, hvis kartsaker får betydelig mer oppmerksomhet. Men dersom verken Kartverket eller politikere vil legge om til en ny prismodell og en ny organisering, så bør etter hans mening hele statsmonopolet på kartlegging diskuteres.

Uferdig plan

I februar i fjor siden skrev Teknisk Ukeblad om den nesten ferdige stortingsmeldingen Norge Digitalt, som var en ambisiøs opptrappingsplan rettet mot å gjøre ferdig digitaliseringen av norske land- og sjøkart i løpet av 2006. Siden har ingen sett noe til den statlige planen i noen stortingsmelding. Planen kunne for en gangs skyld skilte med imponerende rask inntjening av investeringene, både i penger og i menneskeliv. Det eneste som har skjedd er at flere store skipskatastrofer har påvirket politikerne til å bevilge mer penger for å gjøre ferdig de digitale sjøkartene.