KÅRSTØ: Prosessanlegget slik det ligger i Tysvær-kommune. Industriområdet består av prossesanlegget og Naturkrafts gasskraftverk. (Bilde: Øyvind Hagen/Gassco)
I SKYGGEN: Selv om Statoil kommer noe i skyggen av Gassco på flaggstangen, er det Statoil som sørger for stabil drift. (Bilde: Anders J. Steensen)
ÅSGARD: Denne anleggsdelen tilhører lisensene på Åsgard. (Bilde: Anders J. Steensen)
GODE FORHOLD: Når du ankommer Kåprstø er det disse bygningene som ønsker deg velkommen. (Bilde: Anders J. Steensen)
TIDLIG UTE: - Vi må forberede oss nå på den produksjonsframtiden vi møter. Derfor må vi kontinuerlig analysere hvilke behov vi skal dekke, sier Svein Birger Thaule (Bilde: Anders J. Steensen)
MER ROBUST: Det investeres kontinuerlig for flere milliarder kroner for å sikre at Kårstø-anlegget er sikkert, robust og fremtidsrettet. (Bilde: Anders J. Steensen)
SYNLIG: Røyken fra faklene er synlig når det oppstår driftsproblemer. Dette er resulatet etter en uønsket driftsstans. (Bilde: Anders J. Steensen)

Kårstø trenger mer føde

  • arkivnyheter

Dette er Kårstø

  • Kårstø prosessanlegg i Tysvær kommune i Nord-Rogaland har en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat fra sentrale områder på norsk sokkel.
  • Kårstø prosessanlegg skiller fra hverandre de hydrokarboner som kommer sammenblandet i rikgassrørledningene Statpipe og Åsgard Transport. I tillegg mottar Kårstø prosessanlegg ustabilisert kondensat gjennom en rørledning fra Sleipner-området.
  • Gassblandingen som kommer inn til Kårstø skilles i følgende produkter: metan, etan, propan, isobutan, normalbutan, nafta (naturbensin) og stabilisert kondensat.
  • Tørrgassen – metan og noe etan – sendes videre i rørledningene, Statpipe-tørrgass, Norpipe og Europipe II.
  • Våtgassproduktene fraktes fra prosessanlegget med skip. Kårstø-anleggene er en av verdens største LPG-produsenter (LPG=liquefied petroleum gas) og denne LPG-en blir eksportert til kunder over hele verden.
  • Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på 90.000 tonn. Normal butan, isobutan, nafta og stabilisert kondensat blir lagret i tanker.
  • Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985 gjennom en rørledning fra Statfjord-feltet, Statpipe. Den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. oktober samme år.


KÅRSTØ: Mye har endret seg i løpet av de 25 årene gassbehandlingsanlegget på Kårstø har vært i drift. Fra opprinnelig å betjene et felt, Statfjord, er i dag det meste av Tampen-området, Sleipner-området og Haltenbanken knyttet opp til Kårstø. En alvorlig feil på Kårstø, vil derfor påvirke store deler av norsk oljeproduksjon, fordi feltene ikke får avsetning for sin gass.

Utfordringen er at mange av disse feltene stenges ned eller får så store fall i produksjonen at det ikke er nok gass til å utnytte kapasiteten Kårstø er bygget for. Skal Kårstø beholde sin rolle som en stor gassmaskin for Europa, må derfor flere funn gjøres og de må knyttes opp mot den eksisterende infrastrukturen som går til allerede etablerte mottaksanlegg.

Kårstø er ikke i en særstilling. Også de store anleggene på Kollsnes og Nyhamna vil komme i samme situasjonen. De må også ha ny gass innen 2020 skal de kunne produsere dagens volumer av gass og kondensat.





Må gå til eksisterende anlegg

– Utvikles nye gassfunn er det viktig å få disse knyttet opp mot et av de eksisterende gassbehandlingsanleggene. Skal nye funn føres i land, krever det store investeringer og en stor fabrikk som kan være i stand til å kunne utnytte gassen og de enorme energimengdene som gassen utgjør. Våre analyser viser at det vil være mest lønnsomt å føre gassen til et eksisterende prosessanlegg som har infrastruktur stor nok til å behandle nye store gassvolumer, sier direktør for teknisk drift i Gassco, dr. ing. Svein Birger Thaule til Industrien.





– Det viktige for norsk gass sin posisjon i Europa er at letingen etter nye gassfelt intensiveres og at det gjøres utvinnbare funn slik at vi kan få nok gass til de tre store prosessanleggene etter 2020. Med det tempoet som ligger i utbygging av nye felt, så bør funnene helst gjøres i dag, siden det normalt tar rundt ti år fra funn gjøres til det kommer i drift, sier han.





Konkurranseutsatt

Thaule understreker at det er sterk konkurranse om å få bearbeidet gass fra felt. – Systemene på engelsk sektor er i ferd med å tømmes. Der kan de tilby ledig kapasitet og en nærhet til et stort marked. Vi ser det ved at både Statfjord og Gjøa nå leverer gass til Flags og St. Fergus. Gassco er med andre ord ikke alene om å behandle gass fra norsk sokkel, sier han.





11 eiere

Gassled er interessentskapet som eier gassinfrastrukturen som Gassco er operatør for. Gassled har 11 eiere hvor Petoro og Statoil er de største. Prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes er store enheter i dette interessentskapet. I tillegg omfatter Gassled 8000 km rørledninger, stigerørsplattformer og 6 terminaler på kontinentet og i UK. Kårstøanlegget er bygget ut stegvis ettersom større felt er satt i produksjon og har hatt behov for prosesseringskapasitet. Slik det i dag fremstår, består anlegget i hovedsak av fire integrerte prosesstog; Statpipe, Sleipner for kondensatprosessering, Åsgard og Kristin. I tillegg har Statoil deler av sitt forskingssenter K-Lab inne på anlegget hvor fullskalatester for gassutstyr gjennomføres, forteller Thaule.





Skryter av Statoil

Helt siden utbyggingsvedtaket og i driftsperioden på 25 år har Statoil hatt ansvaret for å drive anlegget. Da Gassco overtok operatøransvaret i 2002 ble Statoils rolle endret til teknisk driftsansvarlig kalt Technical Service Provider, TSP.

– Vi er svært fornøyd med måten Statoil driver anlegget på. De har hatt ansvaret for drift i dette komplekse anlegget i 25 år, uten skader med fatal utgang. Gjennom forskjellige tiltak i driften, har Statoil klart å spare inn vel 200 millioner kroner i årlige driftskostnader. Jeg vil gi all honnør til Statoil for måten de utfører driften av dette anlegget på, sier Thaule.





Må være fleksible

Årlig brukes rundt 1,3 milliarder kroner til drift. I tillegg påløper kostnader knyttet til tiltak for å kompensere for aldring av utstyr og systemer, nye sikkerhetstiltak og endringer knyttet til fødesammensetninger.

– Dette er prosjekter som må gjennomføres for å gjøre anlegget mer robust, slik at vi kan møte endringer i gassen som kommer inn i anlegget, samt å opprettholde fleksibilitet, sier Thaule.





Utgått på dato

I tillegg til de kontinuerlige forbedringene og utbedringer som gjøres som følge av driften, gjennomføres flere store investeringer i anlegget. I dag pågår tre store prosjekter som til sammen har en investeringsramme på rundt 8 milliarder kroner.

Det største er KEP 2010, som omfatter 15 delprosjekter med blant annet oppgradering av E&I systemer, vannbehandling for dampproduksjon, oppgradering av kjeler og andre regularitetsforbedrende tiltak. – Deler av anlegget er mer enn 25 år gammelt. Mye av dette utstyret har gått ut over sin levetid, og for enkelte systemer kan det være krevende å framskaffe reservedeler. Gjennom prosjektene som utføres erstatter vi utdaterte systemer, sier Thaule.





Sikres mot kulde

Prosjektet KEP 2010 omfatter også ny kabling og en rekke arbeider knyttet til annen infrastruktur som veier og adkomster. Erfaringen fra sist vinter, hvor det var rekordkalt, viste at deler av anlegget ikke var godt nok forberedt på langvaring sterk kulde. Noe som medførte nedstenging på grunn av frost i et fakkelsystem. Et annet eksempel er at is i en kabelkulvert medførte at kablene fikk strekk og nesten fikk et brudd. Noe som ville ha medført full nedstenging av hele Kårstøanlegget. Dette ble oppdaget, fordi isen forårsaken en signalfeil.





Dixo( Double Inlet X-Over) er et annet prosjekt som gjennomføres. Oppgraderingen legger til rette for at gass fra de to rikgassrørledningene inn til anlegget kan blandes optimalt for fjerning av CO 2. CO 2 som fjernes ledes sammen med gjenværende hydrokarboner til to store dampkjeler hvor avfallsgassen nyttiggjøres.

Også de fiskale målestasjonen som brukes for lasting av skip (Propan,normal-butan og iso-butan) oppgraderes. De opprinnelige målestasjonene tilfredsstiller ikke myndighetskravene.





Endrer betingelsene

Et anlegg som Kårstø har vært i kontinuerlig endring. Flere mindre felt har blitt knyttet til Kårstø og nye felt er i ferd med å bygges ut og fødestrømmene fra disse feltene har andre sammensetninger enn de opprinnelige fødestrømmene.

– Prognosene våre viser at det er behov for å prosessere gass med høyere CO 2-innhold, mer H 2S, samt at vi får lettolje sammen med kondensat. Det påvirker en rekke forskjellige faktorer, blant annet materialkvalitetene som brukes i prosessanlegget. Derfor må kontinuerlig robustgjøre anlegget slik at det er i stand til å kunne håndtere de nye sammensetningene.





Mindre modifikasjoner

Siden Kårstø fra før består av flere forskjellige anleggsdeler med forskjellige karakterstikker, så krever ikke nye felt komplette nye prosessanlegg. Gudrun-feltet som er vedtatt utbygd, skal behandle lettoljen på Kårstø. Oppstarten av Gudrun kommer samtidig med fall i kondensatproduksjonen fra Sleipner. Derfor krever Gudrun kun mindre modifikasjoner i den anleggsdelen som prosesserer kondensat fra Sleipnerfeltet. Gassco er fortsatt i utrednings- og designfasen av modifikasjonen som er anslått å koste flere hundre millioner kroner.





Sjekker isolasjonen

Et annet viktig arbeid som pågår kontinuerlig er inspeksjon og utskifting av isolasjon på rørsystem og trykkbeholdere.

– Dette er et stort prosjekt. Det foregår en omfattende avisolering, inspeksjon, overflatebehandling og reisolering. Tilkomst for disse arbeidene tilrettelegges gjennom svært omfattende stillasarbeider. Isolasjonen må være tett, vi må unngå at det trenger inn fukt i isolasjonen. Det vil medføre at rørene under eksponeres for korrosjon. Samtidig som vi gjør dette sjekker vi overflaten og tilstanden på rørene. Ved feil eller skader skiftes de ut. Hele denne oppgaven må vi se på som en del av å gjøre anlegget mer robust, men også som et ledd i lavere energiforbruk og redusert støy.





Gir ringvirkninger

Vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid pluss prosjektarbeide betyr mye for bedriftene på Haugalandet. Aibel har i lang tid hatt hovedkontrakten for V&M prosjekter, og de fikk fornyet tillit i år med nye femårs kontrakter.

Årlig legges det milliardbeløp, hvor store deler av dette går til norske industribedrifter i forbindelse med den utførende delen. Ved gjennomføring av de store investeringsprosjektene er bildet noe annerledes. Der er hovekontraktørene engelske, i hovedsak Kellogg, men for den siste kontrakten, så stakk Foster Wheeler av med de nye utredningsoppgavene.













Undersak:

Oppgradering på Kollsnes

Også på Kollsens pågår en omfattende oppgradering av gassbehandilngsanlegget i regi av KOP-prosjektet. Deler av anlegget må gjøres mer robust. Blant annet gjennomføres det nå en oppgradering av MEG-anlegget (monoetylenglykol - frostvæske) som betjener rørledningene inn til Kollsnes. – Modulene som skiftes ut begynte å bli utslitte, var ikke effektive nok samt at behovet for MEG øker i og med at det legges et nytt rør inn fra Troll A, forteller Svein Birger Thaule.

Den første nye MEG modulen er allerede på plass etter å ha blitt bygget ved Aker Solutions Stord. Ytterligere to moduler skal leveres senere.

– Vi har også oppgradert vannrenseanlegget, forteller han.

Det nye røret inn fra Troll A medvirker til at det kan produseres større gassmengder på Troll-feltet med den samme kompressorkapasiteten på feltet. Med det nye røret tillates lavere brønnhodetrykk for å beholde full gassbehandlingskapasitet på Kollsnes-anlegget.