MER ROBUST: Gassmaskinen Kårst skal gjøres mer robust gjennom prosjektet KEP 2010. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoi)
NYE KRAV: Dagens krav til separasjon mellom styrings- og sikkerhetssystemer er strengere enn de som eksisterte i 1985 da anlegget ble satt i drift. (Bilde: Øyvind Hagen)
KÅRSTØ: Anlegget behandler gass fra Tampen-området, Haltenbanken og Sleipner. Gassen deles i våte og tunge komponenter før den eksporteres om naturgass i rør og LPG i båt. Stopper Kårstø, stopper store deler av norsk oljeproduksjon. (Bilde: Gassco)
FORNYER: - Vi gjør Kårstø-anlegget mer robust og klar til å møte 20 nye år, sier Jonathan Alcock. (Bilde: Anders J. Steensen)

Kårstø oppgraderes for 20 nye år

  • Industri

KEP 2010 Kårstø



  • Ingeniørtjenester og innkjøp: (Kellogg) - Etter regning
  • Elektro og instrumentering: (Aibel) - 510 millioner
  • Bygg/anlegg (Veidekke) - 118 millioner
  • Stillasarbeider: (BIS) - 48 millioner
  • Mekanisk: (Ikke tildelt) - 280 millioner (estimat)
  • Tavler: (ABB) - 29 millioner
  • Prosessnedstenging: (ABB) - 16 millioner
  • Kjele oppgradering: (Moss varmeteknikk) - 19 millioner
  • Kontroll/sikkerhetssystemer: (ABB (PCDA, PSD, F&G)) - 366 millioner
  • Sikkerhetssystemer: (Hima Sella (ESD, CAP (Critical Action Panel))) - 67 MNOK
  • Nødstrømsaggregat: (MTU) - 40 millioner


I tillegg kommer utgifter til 557 kilometer kabel, rør, stål, og annet.

Totalt 6,5 milliarder kroner

STAVANGER: Uten oppgraderinger vil ikke den tekniske tilstanden for de eldre delene av gassbehandlingsanlegget på Kårstø tilfredsstille kravene til pålitelighet og sikkerhet. De delene av anlegget som ble bygget ut i forbindelse med Statpipe på begynnelsen av 1980-tallet er rett og slett for gamle. I 2010 når anlegget er ferdig oppgradert, er det 25 år siden Kårstø ble satt i drift.

– Kontrollsystem med kabling og en rekke andre komponenter er gått ut på dato. Det er ikke lenger mulig å få reservedeler. I stedet for å skifte ut bit for bit av dette, valgte vi å modernisere og gjøre hele anlegget mer robust ved å bytte ut og bygge om deler av de tekniske installasjonene, forteller prosjektdirektør Jonathan Alcock i Gassco.





Bedre sikkerhet

Arbeidsomfanget er omfattende når anlegget skal føres opp til dagens standard.

– I 1985 var prosesstyring og prosessnedstengingsanlegget et felles system. Nå blir dette to forskjellige systemer. Noe som øker sikkerheten på driften betydelig. I tillegg kommer selvfølgelig hele nødavstengingssystemet, NAS eller ESD, forteller Alcock.

Et annet sikkerhetssystem er brann- og gassvarslingssystemet.

– Dagens sensorer er langt mer robuste, sikrere og krever langt mindre vedlikehold en de som ble installert da anlegget var ferdig i 1985. Derfor bytter vi alle sensorer. Slik effektiviserer vi også vedlikeholdet.

Hele prosjektet som går under navnet KEP 2010 er delt inn i 10–12 underprosjekter, hvor kontrollsystemet er det største. Andre oppgaver er å oppgradere dampkjelene som skaffer anlegget varme, samt bygge helt nye nødgeneratorer.

– Vi ønsker mer effektive kjeler samt øke kvaliteten i fødevannet til kjelene. Det gjøres ved å oppgradere vannbehandlingsanlegget, forteller Alcock.





Ny nødstrøm

Nødgeneratorene installeres i et nytt hus i et sikkert område. Det legges nye kabler i et ringsystem slik at nødstrøm kan framføres fra to forskjellige sider. Dagens nødgeneratorer er plassert inne i klassifisert eksplosjonsfarlig sone, knyttet til hver enkelt anleggsdel, noe som fordyrer installasjonen og som også er mer kostbart å vedlikeholde.

StatoilHydro har hovedansvar for prosjektet som Technical Services Provider (TSP) for Gassco. Ingeniø-r og innskjøpstjenester gjennomføres av MW Kellogg i Storbritannia. De har to norske underleverandører, Sørco og Norconsult.

Aibel har hovedkontrakten for elektro- og instrumentinstallasjonene. Denne kontrakten innebærer å skifte ut alle eksisterende kabler. Gassco vurderte å beholde kablingen som var i orden, men fant ut at det ville komplisere hele prosjektet siden all utskifting av utstyr skal gjennomføres mens anlegget er i full drift.

– Det blir som å utføre hjernekirurgi, mens pasienten utfører kompliserte matteoppgaver, sier Alcock.





170 kabinetter

Selve feltinstrumenteringen skal ikke skiftes ut, men hovedkontrollsystemet blir nytt. Dessuten skal Gassco investere i et nytt prosessnedstengingsanlegg. Begge deler leveres av ABB. Totalt skal 28 000 signaler kables opp på nytt.

– Det innebærer at vi skal ha 170 nye kabinetter på plass. I tillegg må vi inn å modifisere rundt 250 eksisterende kabinetter, sier Alcock.

På det meste neste sommer vil 700 personer jobbe med oppgraderingen.

Den første delen av prosjektet skal være klart i 2009. Da skal det gjennomføres en revisjonsstans hvor deler av kontrollsystemet kobles til. Hele prosjektet KEP 2010 er ikke klart før i 2012. Da er det investert opp 6,5 milliarder kroner for å sørge for å sikre Europa gass i 20 år til.

– Dette er sikkert et av de største oppgraderingsprosjektene gjennomført på fastlandet i Norge. Og det uten å øke kapasiteten i anlegget, sier Alcock.