Den nye partikkelakseleratoren er lang. Sykkel er godt egnet transportmiddel når utstyr skal inspiseres. LHC (The large hadron collider) er en av de mest avanserte maskiner noen gang bygd av mennesker. Det krever en enorm maskin for å se de aller minste partiklene i universet. (Bilde: CERN)
Fast fikk tidligere i år kontrakt på levering av søketeknologi til Cerns datasystemer. De to fornøyde karene inne i Cerns datasenter er Bjørn Olstad forskningssjef i Fast (t.v) og Audun Nordal, som er leid ut til Cern for å implementere løsningene. (Bilde: DANIEL REES)
Her installeres våre silisiumplater for å registrere partiklene som skapes i kollisjonene, forklarer forsker Andreas Werner fra SINTEF Microsystems and Nanotechnology. (Bilde: DANIEL REES)
Her skal resultatet av kollisjonene registreres, forklarer professor Steinar Stapnes foran en skisse av Atlas-detektoren. (Bilde: DANIEL REES)
Det er et stort potensiale for norsk næringsliv på Cern, mener norsk teknologiattaché Ole Petter Nordahl (t.v), Hennning Huuse fra Cerns senter for teknologioverføring, og Morten Knutsen fra Cerns innkjøpsavdeling. (Bilde: DANIEL REES)
Cern prøver å finne de minste partiklene i universet. Her et modellatom foran hovedinngangen til senteret. (Bilde: DANIEL REES)

Kaprer lite av Cern-kaka

Det norske økonomiske bidraget til Cern utgjør knapt to prosent av totalbudsjettet.

Andelen ansatte utgjør mindre enn én prosent av arbeidsstokken - bare rundt 20 av de 2500 faste ansatte ved Cern er nordmenn, og kun en liten håndfull norske bedrifter har leveringskontrakter til senteret.

Gigantsummer

Og det er enorme kontrakter det er snakk om.

Byggingen av den nye akseleratoren LHC er for eksempel kostnadsberegnet til rundt 17 milliarder kroner.

– Norsk næringsliv har vært for passivt, mener professor Eivind Osnes, som er norsk representant i Cerns høyeste organ, Rådet.

Selv om det er langt fra Norge til Genève, er det ikke lenger enn at norsk næringsliv bør se mulighetene som et samarbeid med Cern fører med seg. Dette gjelder spesielt i forhold til teknologioverføring og ny teknologi, mener den norske norske industrikontakten ved Cern, Ole Petter Nordahl.



Selger med tap

– Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på samarbeidet med Cern, for det er helt åpenbart at man kan gjøre mer penger andre steder, mener Nordahl.

Kontraktene ved Cern ses på som svært interessante av store europeiske bedrifter. Anbudsprisene dumpes så kraftig at de enkelte ganger går med tap.

Årsaken er at teknologi utviklet gjennom samarbeidet i neste rekke benyttes av selskapene på andre forretningsområder. På flere felt er Cern ledende i verden, og ligger fem år foran andre. I tillegg regnes Cern for å være en god referanse for videre ekspansjon.

– Man må se på Cern som en mulighet til å få sponset utvikling av produkter, mener Morten Knutsen ved Cerns innkjøpsavdeling.



Mindre interesse i Norge

Det er flere årsaker til at Norge er underrepresentert ved Cern. Den mest åpenbare er den geografiske avstanden, men senteret har også en mindre plass i norsk offentlighet enn i andre europeiske land.

50-årsjubileet i 2004 var førstesidestoff i europeiske aviser, mens medier her i landet kun nevnte begivenheten som en liten notis.

Innenfor endel sektorer eksisterer det ikke norske selskaper som er store nok til å konkurrere om kontrakter på LHC. Men det er ikke bare kontrakter innen avansert elektronikk det konkurreres om. Hovedkontraktørene trenger en skog av underleverandører, for eksempel videokonferanseutstyr, forklarer Knutsen.



Sintef og Fast til stede

Sintef og Fast mener de får mye ut av å levere tjenester og utstyr til Cern. Sintef leverer silisiumdetektorer til det gigantiske LHC-prosjektet.

– Cern er en krevende kunde, men vi får også mye tilbake i forhold til teknologiutvikling. Derfor er det svært viktige leveranser for oss til tross for små marginer, sier forskningsdirektør Anders Hanneborg ved Sintef Microsystems & Nanotechnology.

En av de norske nykommerne på Cern er Fast Search & Transfer, som tidligere i år fikk en kontrakt på å utvikle søk for Cerns datasystemer. Mellom fem og ti millioner dokumenter skal sammen kobles opp til et enhetlig søkesystem.