UTENLANDSKABLER OG LØNNSOMHET

Kapasitetsmarkedet truer utenlandskabler

Statnett advarer mot at etablering av kapasitetsmarke­der i Tyskland og Storbritannia kan true utenlandskablenes lønnsomhet.

 

Norske kraftprodusenter ivrer etter å få levere sin fleksible vannkraft til kontinentet og Storbritannia via undersjøiske kabler.

Norge har om lag halvparten av all magasinkapasitet i Europa. Denne kraften er ekstremt fleksibel og kan tilbys på svært kort varsel.

Med de storstilte planene for utbygging av ufleksible og upålitelig vindkraft både til lands og til vanns i Europa, kan dette være en god løsning for å sikre at det er nok kraft i kraftsystemet til enhver tid.

Les også:

Utenlandskabler øker kraftprisene

Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler 

Skjelver i buksene

Problemet er bare at for å tilby denne fleksibiliteten til kontinentet og Storbritannia, må det bygges kabler, og disse kabelprosjektene må være lønnsomme.

For å dekke sine milliardinvesteringer, er kabeleierne avhengige av at kraften som eksporteres får en god pris, langt over det de norske kraftselskapene ville fått for strømmen i Norge.

Men all den uberegnelige vindkraften har fått industrien i Tyskland og Storbritannia til å skjelve i buksene.

De frykter rett og slett at hele kraftsystemet vil gå i svart når det slutter å blåse, og at prisene i perioder vil bli ekstremt høye.

Les også: Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning

Eget marked

Derfor har blant annet Bayerns statsminister foreslått å opprette et eget kapasitetsmarked for delstaten.

Da vil produsentene få betalt for å holde kull- og gasskraftverk i beredskap, slik at de kan levere kraft når behovet melder seg. Det vil motvirke at gass- og kullkraftverk legges ned. Den samme debatten pågår også i andre tyske delstater.

Energimarkedsreformen, som den britiske regjeringen la fram i forrige uke, inneholdt også forslag om et lignende kapasitetsmarked.

Les også: – Markedene slår hverandre i hjel

Forstyrrer prisdannelsen

Statnett er kritisk til forslagene.

– Kapasitetsmarkedene kan forstyrre den etablerte prisdannelsen i markedet og utgjøre en trussel for de forventede flaskehalsinntektene, sa prosjektdirektør Ingar Moen i Statnett under et pressetreff for norske journalister i Brussel for to uker siden.

Statnett planlegger å bygge én kabel til Tyskland og én til Storbritannia. En av dem skal bygges innen 2018, mens den skal stå ferdig innen 2021. Det er ikke bestemt hvilken som skal bygges først.

Truer lønnsomheten

Problemet er at når kull- og gasskraftverkene får betalt for å stå klare til å levere kapasitet, vil pristoppene på kontinentet og i Storbritannia bli mye lavere enn i dag.

Disse pristoppene er veldig viktige for kablenes lønnsomhet, siden lønnsomheten ligger i forskjellen mellom kraftprisene i de to markedene som knyttes sammen.

Moen sier Statnett nå er i ferd med å analysere problemstillingen, og at det er for tidlig å si hvor stor trusselen mot kablenes lønnsomhet er.

– På den andre siden kan det være en mulig­het hvis kablene får delta i et slikt kapasitetsmarked. Det er noe Statnett jobber for, sier Moen til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Søker om nye kabler over Oslofjorden

Vil ikke bygge kraftkabel langs E6