(Bilde: Colourbox)

HVORDAN VIRKER: STRØMMETJENESTER

Strømmetjenester

Enormt datavolum

  • Teracom, som eier og driver det svenske bakkenettet for tv og radio, har beregnet at hvis all radiolytting i Sverige skulle vært distribuert via strømming til alle svensker, ville det blitt et årlig datavolum på 190.000 TB (terabyte).
  • I Nederland, med et flateinnhold på 41.526 kvadratkilometer, dekkes landet av 30 DAB-sendere. Den nederlandske forskningsorganisasjonen TNO har beregnet at om den samme kapasiteten skulle vært håndtert ved bruk av strømming via LTE, ville man ha trengt 38.500 sendestasjoner. Likevel ville kapasiteten vært begrenset til rundt en million samtidige lyttere av en befolkning på 16,8 millioner.

La oss se på noen fakta. Når det gjelder nettet, er kringkasting en utrolig begrenset affære på kapasitetssiden.

Det nye digitale radionettet har plass til fire multipleksere, hver med en kapasitet på 1,2 Mbit/s. Det digitale bakkenettet for tv har en netto kapasitet på 100 Mbit/s. Fordelen er at begge nettverkene er landsdekkende og når de aller fleste med sine lineært sendte kanaler.

På den andre siden har vi internett i fibre, kabler og over mobilnettverket. Vi snakker om en enorm kapasitet når det gjelder kringkastingsnettverkene. Selv internettforbindelse levert gjennom den gamle parkabelen vi brukte til telefoni, og som kan ha ligget i bakken i mange titalls år, kan vise til kapasitet på flere titalls Mbit/s om forholdene er gode.

En moderne basestasjon med 4G kan stråle ut 100 Mbit/s eller mer i tre uavhengige sektorer.

Men det er et problem. Mens kringkasting er en-til-alle, er strømming en-til-en.

Alle som logger seg på og ser på film eller hører på radio bruker av den tilgjengelig kapasiteten. Det er en-til-en som gir den store friheten til å strømme innhold man vil ha, når man vil ha det, og hvor man vil ha det.

TEST:  Google Chromecast: Den lille dingsen som gir deg Netflix på TV-en

Kjernenettet

Vi har lett for å betrakte den faste nettforbindelsen som noe vi betaler en viss sum for å bruke så mye vi ønsker inntil kapasitetsgrensen. Men den modellen er utfordret av strømmetjenester som Netflix, NRK, Viaplay med flere.

I USA bruker Netflix alene rundt 1/3 av all nettverkskapasitet. I Norge er tallet lavere, men i størrelsesorden 15 prosent.

Til sammen bruker videotjenestene nå rundt 40 prosent i Telenors kjernenett. Lydstrømming kommer i tillegg og bruker rundt fem prosent. Sosiale medier øker også kraftig, ikke minst fordi tjenester som Facebook og Instagram kan benytte video. Slike tjenester utgjør nå 14 prosent av datastrømmen i nettet – og det øker.

De som bruker nettet til strømming av film og serier bruker det i snitt rundt et kvarter daglig. Til sammen kan alle strømmetjenestene i perioder belaste nettet med opptil 80 prosent av trafikken.

Problemet er at bak den raske forbindelsen inne i huset er det enorme internettet lokalt, regionalt og globalt, som er et veritabelt spleiselag. Jo mer kapasitet endepunkter konsumerer, jo mer må det bygges ut, og det koster. Det har vært årsaken til konflikten mellom Telenor og Netflix. Den er nå løst fordi de har valgt å spleise litt på nettet. Det samme har skjedd i USA hvor de har måttet betale til den enorme kabelgiganten Comcast.

Det er kanskje mulig å sammenlikne situasjonen med en restaurant som tilbyr «spis alt du orker» for 199 kroner. Kommer det noen storspisere innom og jafser i seg fem ganger så mye som restauranten har beregnet at vi orker, blir det problemer med kalkylene.

For å bøte på situasjonen har strømmetjenester som NRK, TV2 Sumo og nå Netflix inngått avtaler som gjør at innholdet lagres nærmere kundene i et såkalt innholdsnettverk (CDN). På den måten kortes veien ned for en-til-en-forbindelsene, og det store nettet avlastes.

TEST: Netflix mot HBO Nordic

Trådløst

De fleste har nok oppdaget at mobilnettet kan være en kostbar affære hvis man vil bruke strømmetjenester når man er på farten. Avhengig av dingsen man ser med, er bitraten fra høy til svært høy, og gigabytene varer ikke lenge. Men må du så må du.

Under enkelte skiøvelser under OL var 80 prosent av trafikken på Telenors mobilnett video.

Normalt ligger videodelen av den mobile datatrafikken på rundt halvparten. Sammenlignet med januar 2011 har den mobile datatrafikken til Telenor økt med en faktor på over 15 til april i år.

Et alternativ for å redusere kapasitetsbehovet når man ser på tv eller hører på radio over mobilnettet er å benytte en teknologi som kalles LTE Broadcast.

Det betyr at mobilnettet også benytter en en-til-alle-modell, slik at alle nye lyttere/seere på en basestasjon får den samme bitstrømmen og ikke en hver.

Ulempen er selvfølgelig at dette blir en lineærsending slik som ved vanlig kringkasting, og at det ikke gir friheten til å lytte eller se hva men vil når man vil.

Les også: 4K er mer enn bare høy oppløsning

QoS

Tjenestekvalitet (QoS) er viktig når man hører og ser på innhold. Kringkastingsnettet har jevn belastning hele tiden, og rekkevidden på signalene er mye lenger.

Mens FM ligger rundt 100 MHz, ligger DAB rundt 200 MHz, og fjernsyn sendes i bakkenettet med veldig stor effekt fra høytliggende sendere fra 470 til 768 MHz. Til sammenlikning er de den laveste frekvensen i mobilnettet 800 MHz.

Det betyr at antallet basestasjoner må bygges ut langt mer enn det som er bygget ut og planlagt om det nye 4G-nettet skal ha noen mulighet til å formidle radio.

Hver nordmann hører 92 minutter radio hver dag. Om det skulle strømmes, ville det bety rundt 135 MB hver dag, eller 4,1 GB hver måned.

Det er langt mer enn grensen for datakapasiteten i gjennomsnittsabonnementet, men de fleste bruker Wi-Fi på jobben eller hjemme rundt 80 prosent av tiden. Strømmetjenester for lyd og video kommer i tillegg.

Les også: Derfor vil Netflix produsere mer innhold selv

Beredskap

Et av kravene til kringkastingsnettet er at det skal være tilgjengelig for beredskap uansett hva som skjer. Ved branner, stormer og andre katastrofer skjer det av og til at mobilnettverket er nede.

Teleoperatørene er unntatt leveringsplikt når det oppstår force majeure slik som brann og streik.

Les også:

Strømforbruk og kroner

Når NRK kutter distribusjonen av FM og går over til DAB+, vil energikostnadene reduseres fra rundt 20 millioner kroner til mindre enn halvparten.

I tillegg øker antallet kanaler fra 3 til 14 for disse pengene. Et grovt anslag av energiforbruket til de rundt 20.000 basestasjonene fra de ulike operatørene, som hver ligger mellom 1,5 og 3,5 kW, blir rundt regnet 400 millioner kroner.

Det er kanskje et poeng også at i en mobiltelefon med radio varer batteriet mye lenger om man lytter til den i stedet for å strømme kanelen over mobilnettet.

Internettdistribusjon har kostnadselementer som ikke er lett synlige for brukerne. Leie av kapasitet via innholdsnettverk koster mye. I Storbritannia tilbyr BBC innhold over nettet via sin iPlayer på flere plattformer. Den står nå for 2 prosent av lytting og seing, men utgjør 12,9 prosent av BBCs kostnader til distribusjon.

Kilder: NRK, TNS Gallup, Telenor

Les også:

– Popcorn Time er som Netflix for pirater

Nå får du Viaplay på Chromecast

Prisen på OLED-TV-er stuper