Leverandørene til kraftbransjen og NVE har gjort oppsiktsvekkende beregninger som viser et stort potensial ved å ruste opp gamle vannkraftverk.
Mer enn 10 TWh går tapt fordi anleggene er umoderne.
Krever endringer
Nå spør medlemmer i regjeringspartiene seg om hva det er i strukturen i markedet som hindrer nyinvesteringer.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Anita Utseth, bekrefter at regjeringen vurderer å endre rammebetingelsene for å øke vannkraftinvesteringene.
– Det er et stort, uløst potensial innen vannkraft, og vi kikker på dette i forbindelse med evalueringen av energiloven, sier Utseth. Statssekretæren vil ikke si noe om hvilke endringer som kan være aktuelle.
– Dette vil vi komme tilbake til når vi presenterer arbeidet i oktober, sier hun.
Les også: EBL slakter dagens skatteordning
Edle motiver
Industrien som leverer til kraftverkene gråter selvsagt for sin syke mor og vil sikre nye oppdrag, men heiser nasjonens kraftflagg til topps i kampen.
– Vi kan øke norsk vannkraftproduksjon med hele 10 prosent ved å gjennomføre moderniseringstiltak i anleggene. Det vil bety slutten på kraftkrisen i Norge – uten å gripe inn i naturen, hevder administrerende direktør i Alstom, Svein Ole Strømmen.
Årene går
Svært mye av maskinparken ved landets kraftanlegg er av gammel årgang.
Av den installerte effekten på totalt 27 700 MW i Norge, er 13 500 MW mer enn 40 år gammel. Det vil si at 330 av 650 aggregater er eldre enn 40 år, viser nye beregninger Voith Siemens har gjort.
Demningen brister
– Før eller senere sprekker demningen. Det er et oppdemmet behov for oppgraderinger ved landets vannkraftverk, advarer administrerende direktør Kjetil Toverud i Voith Siemens, som er en av verdens ledende leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk.
Suboptimalt
I tillegg til manglende oppgraderinger, er mange av Norges vannkraftanlegg ikke bygget slik at de benytter alt vannet som strømmer ned ved anlegget.
– Da mange av vannkraftanleggene ble bygget på 30-, 40- og 50-tallet, ble langt fra alle bygget optimalt. Ofte ble de litt for små i forhold til det tilgjengelige vannet, sier Toverud.
Mange årsaker
Så hvorfor har ikke kraftprodusentene allerede gjort utbedringer, dersom potensialet for økt kraftproduksjon er så stort? Toverud mener det er flere og sammensatte årsaker som spiller inn:
- Usikkerhet rundt støtteordninger, som grønne sertifikater
- Tvil om framtidig hjemfallsregime
- Mangel på ressurser, ingeniører og prosjektledere med kompetanse i kraftselskapene
- Arbeidet kan innebære stans i produksjonen, dermed tap av inntekter
Kortsiktighet
I tillegg peker Toverud på noe han mener er et generelt problem som slår spesielt dårlig ut for vannkraftbransjen.
– Jeg vil påstå at det er en tendens til kortsiktighet i bransjen. Prosjekter som ikke lar seg nedbetale over ett til tre år blir gjerne ikke satt i gang, akkurat som i andre bransjer. Dette slår spesielt uheldig ut i kraftbransjen. Her er man nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Turbinene som brukes skal gjerne vare i 60-70 år, sier Toverud, som presiserer at han ikke vil skjære alle kraftprodusenter over en kam.
Han innrømmer at det er kraftselskaper som gjør en hel del. – Men generelt er det for lav slik aktivitet i bransjen.
– Dere lever av å selge nettopp slikt utstyr til kraftprodusentene. Det er kanskje ikke så rart dere mener kraftbransjen bør kjøpe flere turbiner?
– Ja, derfor er det vanskelig for oss å uttale oss bastant på dette punktet. Men jeg forholder meg til dataene vi har, og ser hva som er naturlig aktivitet i bransjen i forhold til det potensialet for ekstrautnyttelse som ligger der.
Toverud mener også at Voith Siemens' rolle som en av bransjens ledende leverandører gir dem en god oversikt over bransjens tilstand og behov.
Uønsket situasjon
Voith Siemens ønsker seg ikke en situasjon hvor mange kraftprodusenter blir tvunget til å oppgradere anlegget på samme tid.
– Den dagen demningen sprekker, vil det kanskje ikke være leverandørkapasitet i markedet. Ingen er tjent med en slik situasjon, verken vi eller kraftprodusentene, sier Toverud.
