I en NVE-rapport opplyser politiet i to kommuner i Nordland at de ikke har nødstrøm. Nå må beredskapsminister Anders Anundsen svare Stortinget på om nødstrømberedskapen i politiet er god nok. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NØDSTRØM I POLITIET

– Kan synes tilfeldig om politiet har nødstrøm eller ikke

Marit Arnstad (Sp) vil ha svar fra beredskapsministeren. 

I desember offentliggjorde Norges vassdrags- og energidirektorat en rapport fra fem utvalgte kommuner som påviste alvorlige mangler i nødstrømberedskapen.

En del av utredningen beskrev situasjonen i tre kommuner i Nordland. Det var kun i to av kommunene politiet besvarte spørreskjemaet fra NVE, og i begge disse kommunene opplyste politiet at de ikke hadde nødstrøm.

NVE fremhever det som «en utfordring», siden politiet er en sentral etat for nød- og redningstjenesten.

– Store konsekvenser

50 prosent av politienhetene som deltok i utredningen, hevder at et strømbrudd ville få «store konsekvenser», og at det ville gå spesielt utover proaktivt politiarbeid, drivstofftilgang til kjøretøy, sivile gjøremål og etterforskningsfunksjonen.

Kommunene er anonymisert i rapporten.

Rapporten påpeker at bortfall av elektronisk kommunikasjon vil få svært store konsekvenser for politiet, siden dette vil gjøre politiets arbeid vanskelig å gjennomføre.

Marit Arnstad (Sp) i Stortingets energi- og miljøkomité stiller spørsmål ved om nødstrømberedskapen i politiet er god nok.

– Det synes tilfeldig om politiet har tilgang på nødstrøm, og dette kan være et område som bør prioriteres høyere for å sikre god beredskap ved strømbrudd, sier hun til Teknisk Ukeblad.

–  Sårbare ved strømbrudd

Rapporten viser til at det for tiden i store deler av landet er en pågående prosess med å erstatte det eldre digitale og analoge sambandet med Nødnett.

For å kunne kommunisere i Nødnett er man imidlertid avhengig av basestasjonene. 85 prosent av disse stasjonene skal ha reservestrøm i åtte timer, mens 15 prosent av dem skal ha reservestrøm i 48 timer.

«Politiets samband er sterkt avhengig av strøm, og dermed sårbare ved strømbrudd som varer lengre enn den beredskapen basestasjonene er dimensjonert for», konkluderer NVE.

Selv om politiet i de to kommunene svarte at de ikke har nødstrøm, understreker de ifølge NVE-rapporten at de har krav på seg til å opprettholde 112-sentralen.

– Kan ikke svare

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om politiet har krav på nødstrøm, svarer Politidirektoratet (POD) at alle operasjonssentraler i politiet har en etablert løsning for reservekraft, og at dette er et krav definert gjennom Nødnett-prosjektet.

«Det innebærer at et nødstrømsaggregat sikrer reservestrøm til operasjonssentralene i tilfelle strømbrudd», skriver direktoratet i en epost.

Spørsmålet som gjenstår, er i hvilken grad politiet har krav til nødstrøm på andre områder enn Nødnett og kommunikasjon. For eksempel om de får strøm slik at datamaskinene fungerer, og at de slipper å sitte i mørke og kalde kontorer. Det gir ikke Politidirektoratet noe klart svar på:

«POD kan bekrefte at nødstrøm/reservekraft er et sikringstiltak som benyttes for opprettholdelse av kritiske funksjoner for politiet. Av sikkerhetsmessige årsaker kan ikke POD svare mer i detalj på disse spørsmålene, og ber om forståelse for dette», skriver direktoratet.

Kan utvide reservekapasiteten

Politidirektoratet overlater til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) å svare på om det er nok å ha reservestrøm på basestasjonene i 8 timer for 85 prosent av dem, og 48 timer for resten.

Pressevakt Helene Engen i DNK skriver på epost at de har bygget et robust nett gitt kostnadsrammene, og ut fra forutsetningen om at Nødnett skulle benytte den eksisterende teleinfrastrukturen.

Hun skriver at Nødnett har en oppetid på 99,95 prosent på landsnivå. Nettet er bygget med redundante ringstrukturer og dublering av kritiske komponenter, og overlappende dekning og reservestrøm på basestasjonene. Basestasjonene med mest nødstrøm er ifølge Engen de med stort dekningsområde.

Reservestrømkapasiteten kan ifølge Engen forlenges på stasjoner med dieselaggregater, og de kan også fungere lengre ved å redusere kapasiteten og dermed strømforbruket på selve stasjonen.

Dersom likevel strømmen er borte lengre perioder, må etatene ta i bruk alternative kommunikasjonsrutiner. Dette kan bety bruk av repeaterløsninger, mobile basestasjoner eller radio-til-radio kommunikasjon.

Ifølge Engen jobber DNK kontinuerlig med å få oversikt over og utbedre sårbarheter i den nasjonale telekommunikasjonsinfrastrukturen.

Ber statsråden svare

Marit Arnstad (Sp) er ikke beroliget over svarene fra Politidirektoratet. Hun vil derfor stille justis- og beredskapsminister Anders Anundsen et skriftlig spørsmål om han har oversikt over nødstrømberedskapen i politiet, og om han vurderer situasjonen som tilstrekkelig.

Teknisk Ukeblad har også spurt Anundsen om nødstrømberedskapen i politiet er god nok.  Statsråden svarer dette på epost, via sin presseavdeling:

«Jeg er ikke kjent med at nødstrømsberedskapen i politiet ikke skal være god nok. Dersom det viser seg at så ikke er tilfelle, må vi se nærmere på det.»

Anundsen understreker at operasjonssentralene er helt avgjørende både i den løpende operative ledelsen av polititjenesten og i håndtering av ekstraordinære situasjoner som strømbrudd.

«Derfor er det svært viktig at operasjonssentralene funger mest mulig normalt også ved strømbrudd. Ved strømbrudd som varer over noe tid, vil politiet måtte innrette seg slik at den delen av tjenesten som retter seg mot befolkningens alminnelige sikkerhet og trygghet, får prioritet», skriver Anundsen.