Kun ca. en prosent av gassen Norge produserer brukes i dag innenlands, resten eksporteres. Med stadig økende energibehov og til dels mangel på elektrisk kraft, vil naturgass sannsynligvis bli en viktig energikilde i årene fremover.
En rekke selskaper langs kysten fra Østfold til Finnmark er etablert for å distribuere gass lokalt. Gasnor i Haugesund og Naturgass Vest i Bergen er allerede etablerte leverandører, og flere kommer etter. Lyse Gass i Stavanger er nærmest og arbeider for tiden med å legge distribusjonsnett for naturgass på Jæren.
Unngå ulykker
Skal distribusjon og bruk av naturgass bli en suksess, forutsetter dette at sikkerheten ivaretas på en hensiktsmessig måte. I tillegg kommer de økonomiske rammebetingelsene. Ulykker som påvirker folks generelle oppfatning om bruk av naturgass til daglige energiformål, må unngås. Naturgass, som hovedsakelig består av metan, er brennbar. Blandet med luft, er naturgassen eksplosiv i konsentrasjonsområdet ca. 5-15 prosent.
Norge har lang og god erfaring med sikkerhetsarbeid fra olje- og gassvirksomheten til havs, men også fra noen få store prosessanlegg på land. Kravene til sikkerhet offshore er naturlig nok svært strenge pga. store mengder hydrokarboner og begrensede muligheter for evakuering. Gjeldende praksis offshore har også i stor grad blitt gjeldende for de store prosessanleggene på land. Norge har derfor, med ytterst få unntak, vært forskånet fra større ulykker som skyldes lekkasje av hydrokarboner.
Når vi nå er i ferd med å bringe naturgassen ut til det norske folk, er det viktig å beholde den gode sikkerheten, men uten å overdrive sikkerhetstiltakene. Siden erfaringen hos konsulenter og myndigheter hovedsakelig skriver seg fra offshore-virksomheten, er det lett å bringe med seg de samme løsningene på land. Det kan fort bli unødig kostbart og lite hensiktsmessig. Naturgass blir da ikke konkurransedyktig i forhold til andre energikilder.
Regelverk
I en rekke andre europeiske land har naturgass og annen energigass vært en naturlig del av folks dagligliv i generasjoner. Flere utenlandske og internasjonale sikkerhetsstandarder for naturgassdistribusjon er på plass, og lovverket i de enkelte land er godt tilpasset til dette. Myndighetene har begynt å fornye og tilpasse sitt regelverk også her til lands. Scandpower Risk Management, som har vært med fra starten, opplever imidlertid fremdeles ganske ofte å komme borti nye problemstillinger der regelverket er mangelfullt og praksis ikke er etablert.
Foreløpig distribueres naturgassen, med få unntak, til industrielle kunder. De fleste konkrete planene som foreligger baserer seg også på denne typen distribusjon. Distribusjon til private forbrukere planlegges på lengre sikt. Dette vil gi nye utfordringer i utforming av sikkerhetskrav fordi man da ganske sikkert vil få problemstillinger som går på hvorvidt sikkerhetskravene til profesjonelle brukere skal være annerledes enn kravene til private forbrukere.
Pga. Norges gode tilgang på vannkraft har de færreste et naturlig forhold til bruk av gass til daglige energiformål. Det inngår ikke som en del av "den generelle oppdragelsen". Dette er også et aspekt som bør vurderes når man stiller krav til sikkerheten.
Uansett hvordan det norske regelverket etter hvert blir utformet og praktisert, bør sikkerhetsnivået ikke avvike for mye fra land det er naturlig å sammenligne seg med og som har lang erfaring med å bruke naturgass i det daglige.
Fremtiden
Utbyggingen har pågått noen år, og både myndigheter, de fleste konsulenter, distributører og brukere har etter hvert fått øynene opp for de nevnte problemstillingene.
Kort oppsummert er dette bl.a.:
Ulykker som påvirker folks generelle oppfatning om naturgass vil fort sette en stopper for utstrakt bruk.
Fra distribusjonssystemene på land vil lekkasjemengdene være mindre enn offshore og rømningsmulighetene bedre.
Sikkerhetstiltakene må ikke være så kostbare og omfattende at det blir for dyrt og komplisert.
Bør sikkerhetskravene til profesjonelle brukere være annerledes enn kravene til private forbrukere?
Sikkerhetsnivået bør ikke avvike for mye fra andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med.
Flere punkter kunne sikkert vært lagt til listen. Det viktige er imidlertid at aktører innenfor denne bransjen hele tiden må være sitt ansvar bevisst siden denne fasen er med på å forme hvordan gassbruken i Norge skal se ut noen år frem i tid.
Som konsulent og rådgiver er det viktig å ta hensyn til at sikkerhetsnivå og tilhørende kostnader er tilpasset den reelle risikoen ved bruk av naturgass. Dette gjøres bl.a. gjennom risikoanalyser og tilhørende konsekvensberegninger. Samme hensyn må myndighetene ta når de utformer sitt regelverk. Samtidig må distributører og brukere ta sikkerheten på alvor. Dette er avgjørende om vi ønsker utstrakt bruk av naturgass i Norge i årene som kommer.
