KØBENHAVN: Vi klatrer opp landgangen til Viking Lady, det norske gasskipet fra Eidesvik.
Her skal teknologien som kutter 20–40 prosent i CO2–utslippene vises fram for all verdens delegater og reportere, samt miljøvernminister Erik Solheim og borgermester Ritt Bjerregaard, for å nevne noen.
I et partytelt satt opp midt på skipsdekket legger Det Norske Veritas fram tall som viser at det ikke koster så mye å kutte utslippene på skip.
– Kan ha karbonnøytral vekst
– Den gode nyheten er at shipping i 2030 kan redusere utslippene med 30 prosent, trass i en vekst på 60 prosent i verdensflåten i samme tidsrom, forteller Tor Svensen i Veritas og viser fram en graf over kostnadene med klimakutt.
Selskapet tror verdenshandelen bare vil øke og at skipsflåten kommer til å vokse med 2,3 prosent i året. Han mener bransjen må forvente at klimareglene kommer.
– Bransjen må forplikte seg til en utslippskurve, sier Svensen.
Kostnadseffektive tiltak
Ifølge Veritas slipper skipsfarten ut en milliard tonn CO2 årlig. Med en vekst på 2,3 prosent årlig gir det 1,6 milliarder tonn i 2030.
– Det er ikke holdbart. Men vi kan komme ned mot en milliard tonn med kostnadseffektive tiltak som er tilgjengelige i dag, sier Svensen til Teknisk Ukeblad.
Det betyr at skipsfarten vil slippe ut det samme i 2030, trass i kraftig vekst i transporten. Og tiltakene koster ikke noe, ifølge Veritas, som har sett både på nye og eksisterende skip. Tiltakene de snakker om er å ta i bruk brenselsceller, begrense hastigheten på skipene og bruke mer effektive reiseruter.
Legger man til CO2–kvoter på opp til 100 dollar per tonn, vil det bli kostnadseffektivt å kutte enda mer, opptil femti prosent i forhold til en utslippsbane der man ikke kutter noe som helst.
Viste fram Viking Lady
Gasskipet Viking Lady er et eksempel på et slikt tiltak. Ledere fra Eidesvik og Wärtsila viste i dag fram skipet, som ligger ved kai like overfor Københavns opera.
– Vi reduserer energiforbruket, og følgelig CO2–utslippene, med 20–40 prosent, sier Ingve Sørfonn i Wärtsila. – Skipene kommer til å bli mer effektive, og det behøver ikke være dyrt.
Bunkersolje utgjør 41 prosent av kostnadene for skipsfarten. Lavere energiforbruk vil både føre til sparte kroner. Og mer miljøvennlig teknologi har betydelige fordeler.
Kutter NOx-utslipp
– Viking Lady kutter NOx–utslipp tilsvarende 22 000 biler. Slike utslipp ville aldri blitt tillatt på land, men siden vi er offshore er det av en eller annen grunn fortsatt tillatt, sier Jan Fredrik Meling i Eidesvik. – Men teknologien finnes for å fjerne NOx, svoveloksider og partikler.
Teknologien finnes, men om den skal bli tatt i bruk og utviklet krever det politiske rammer som dytter bransjen i ryggen og gir dem større grunn til å gjøre investeringer.
– Jeg tror vi må ha et regelverk som framskynder tiltakene, sier Svensen.
Frykter politiske blokkeringer
Forhandlingene om å få klimaregler for skipsfarten inn i en ny klimaavtale står i stampe etter at Kina, India og Bahamas tidligere i uken sa at de ikke ønsker utslippskrav for sine rederier.
– Den største faren nå er politiske blokkeringer. Da får man regionale tiltak, som EU har sagt at de vil gjøre selv uten en avtale. Det er skadelig for skipstrafikken. Skip må betale avgifter ved anløp eller skatt på drivstoff. Shippingen er internasjonal, og vi må ha internasjonale krav. COP15–møtet må i det minste sette et ambisjonsnivå, eller gi IMO krav om en tidsfrist, sier Svensen.
– Vi tror du må skape etterspørsel for ny teknologi. Industrien står klar til å levere, men vi trenger regler. På oljeplattformene skipene leverer til er det regler for alt, jeg tror til og med det er prosedyrer for hvordan toalettpapiret skal brukes. Men skipene er ikke så regulert, sier Meling.
– Fram til politikerne kommer med regler vil jeg ikke kalle dem politiske ledere, men politiske administratorer, legger han til.
Utfordrer oljeselskapene
Eidesvik–representanten er lite optimistisk til hva som kommer ut av klimaforhandlingene her i København.
– Jeg tror ikke det kommer noe merkbart ut av det, sier Jan Fredrik Meling til Teknisk Ukeblad. – Dette vil ta tid.
Han utfordrer oljeselskapene til å ta ansvar for å bli mer miljøvennlige.
– Det trenger heller ikke å koste så mye?
– Akkurat for brenselsceller er det for tidlig å si hvor mye de vil koste, dette er en prototype. Så det er vi forsiktig med å si. Men gass kommer.
Infrastrukturen kommer
Det ble stilt spørsmål ved den manglende infrastrukturen for gasskip som Viking Lady under dagens pressemøte på skipsdekket, men dette ble effektivt avvist.
– Hvis det trengs LNG i Nord–Europa vil den være på plass før skipet som skal ha den, kommenterer en representant for Gassnor, som også la til at det alt er mulig å fylle gass 15 steder i Norge og at det planlegges fyllestasjoner en rekke steder, blant annet Göteborg, Esbjerg og Lübeck.
En annen utfordring er at gass tar stor plass. Derfor anbefaler man foreløpig gass først og fremst for skip som går i nærlandstransport.
Rundtur på skipet
Teknisk Ukeblad får en full omvisning i motorrommet og brenselscellen på 350 kW av prosjektleder og sivilingeniør Kjell Sandaker.
– Her har vi cellen, du kan kjenne varmen utenpå veggen, sier Sandaker og legger håndflatene mot den hvite overflaten på prototypen som nå leverer strøm og testes døgnet rundt. – 350 kW er nok til å teste både kraftelektronikken og brenselscella. I boksen ved siden av her har vi alt det elektriske, blant annet kraftstabiliseringen.
Han peker på baksiden av boksen som inneholder brenselscellen:
– Her blåses gassen ut ved en eventuell eksplosjon.
Rent motorrom
I motorrommet får fotografene beskjed om å droppe blitzen, siden gnister ikke er velkommen. Det er rent og pent her inne, ingen oljerester eller gris.
– Vi åpnet motoren etter 15 000 timers drift. Det var fortsatt like rent som om det skulle vært nytt, sier Sandaker.
