Ørland hovedflystasjon. F16 fly på Ørland 2011. Kampflybase (Bilde: Scanpix)

KAMPFLYBASE PÅ ØRLANDET

Kampflybase kan bli italiensk-inspirert

Forsvarsbygg ser mot Italia.

  • Bygg

Tre dusin forventningsfulle ingeniører og arkitekter møtte opp på Oslo Plaza Hotell i dag tidlig for å bli oppdatert på Forsvarets planlagte kampflybase.

Etter all sannsynlighet vil hovedbasen for kampfly bli bygget på Ørlandet, med en fremskutt base på Evenes.

– Dette er Norgeshistoriens største landbaserte byggeprosjekt. Hele flyflåten blir samlet på ett stelle, sier leder for Forsvarsbyggs kampflybaseprosjekt, hedmarkingen Olaf Dobloug.

Les også: Ny kampflybase blir ingeniørenes eventyr

Først klart i juni

Budsjettet skal ligge på mellom fem og ti milliarder. Man skal bygge 40 000 m2 bygningsmasse til kampflyene, "i tillegg til andre funksjoner".

Vedtaket om beliggenhet blir ikke formelt fattet før i juni.

– Etter det vi ser i pressen er Ørland mest sannsynlig. Dessuten vil Arbeiderpartiet ha Ørland, og rullebanen er såpass god at den bare krever minimale endringer, sier Dobloug.

Vil ikke ha totalpakke

Man kjører ulike entrepriseformer med store og små kontrakter. Forsvarsbygg skal ha mange egne ansatte og kommer ikke til å be om noen totalpakke.

– Forespørsel om prosjektering kommer i juni. Vi søker fleksibilitet og tilpasning i markedssituasjonen. Vi trenger også hjelp på byggherresiden, kanskje rundt femti personer.

Den første leveransen av nye kampfly skal komme til Norge i 2018. Flyleveransene skal pågå frem til 2020.

Skal studere andre land

I ifjor skrev Teknisk Ukeblad om at Forsvarsbyggs prosjektleder Torfinn Nilsen hadde vært på studietur i Afghanistan for å bygge en 'afghansk' scenarieby på Setermoen leir. 

Les mer her: Bygger 'Afghanistan' i Troms

Selv har Olaf Dobloug vært med på å bygge en norsk miltærleir i Afghanistan.

– Har Forsvarbygg gjort research på kamflybaser i andre land?

– Nei, det har vi ikke begynt med ennå, men det skal vi gjøre. Vi kommer til å besøke andre land som skal ha F-35, og som er mest mulig like oss i størrelse og klimatiske forhold. Det vi hører er at Italia ligger langt fremme. Selv om ikke Italia er lik oss klimatisk er de helt klart langt fremme, sier Dobloug til Teknisk Ukeblad.

Trange rammer

Dobloug vet foreløpig ikke hvilke italienske baser han vil besøke, men sier at det også vil bli aktuelt å reise til England og Canada, men at "USA blir blir for digert."

– I hvilken grad får amerikanerne bestemme utformingen av kampflybasen på Ørlandet?

– Det finner vi ut til høsten, når amerikanerne kommer på befaring. Det må vi tilpasse oss, og det blir en utfordring med tanke på de ressursene vi har.

Imidlertid legger Dobloug til at Forsvarsbygg skal gjøre dette på sin måte fordi han mener at man har trange rammer.

Olaf Dobloug: – Forsvarsbygg er en nullbutikk

Lokale samarbeid

– Hvordan går dette byggeprosjektet inn i distriktspolitikken?

– Erfaringen er at de lokale entreprenørene får nok å gjøre uansett. De bor der og kjenner forholdene. Men det er de som må søke samarbeid. Samtidig må lokale aktører huske på å ta vare på lokalmarkedet sitt, hvis ikke kommer det andre og snapper prosjektene.

– Det er slående hvordan moderne norsk militærarkitektur glir over i sivil arkitektur. Vaskehallen for stridsvogner på Setermoen leir kunne lett forveksles med et kulturhus. Vil den nye kampflybasen få et "sivilt" utseende?

– Flybasene har typisk vært militære og kamofarget. Hittil har det vært naturlig å videreføre den stilen, men nå skjer det så mye at dette opplagt er ting som må vurderes. 

Dobloug sier videre at basen blir såpass stor at den vil synes i et sivilt samfunn uansett, men det blir en betydelig variasjon av stort og smått i bygningsmassen.

Strenge begrensninger

Når det gjelder underjordiske installasjoner sier Dobloug at han ikke vet noe om dette ennå.

– Tendensen er at man går bort fra operative installasjoner i fjell, fordi man skal ut og operere, men i dette tilfelllet vet jeg ikke ennå hvordan det blir.

På grunn av sikkerhetsshensyn vil det være svært strenge begrensninger på bruk av utenlandsk arbeidskraft på dette prosjektet, både med tanke på ingeniører og arkitekter.

– Én ting er å beskytte basen mot terror, en annen ting er industrispionasje, sier Dobloug.

Fikk du med deg disse sakene?

Her er Norges nye superkanon

Denne båten kan dykke 50 meter

F-35-sjefen roser norsk missil 

Dette helikopteret kan sette fartsrekord