HASTER: - Skal vi videreutvikle industrien i området, må en avklaring rundt gassforsyningen til Grenland komme nå. Dersom LNG velges, vil våre kostnader bli for høye, sier Borealisdirektør Roy Vardheim. FOTO: BOREALIS (Bilde: Anders Steensen)

Kampen om gassen

  • produksjon

Grenland: For industrien i Grenland vil et gassrør bety en ny æra. Når røret er på plass, vil industrien for første gang kunne konkurrere på like vilkår med resten av Europa.

- Vi ber om å få gassen til samme pris som våre konkurrenter i Europa som bruker norsk gass, sier administrerende direktør Roy Vardheim i Borealis.

Han påpeker at all petrokjemisk virksomhet som fabrikkene i Bamble konkurrerer med, er tilkoplet rørledningsnettet for gass. Skal Borealis sikres tilstrekkelig råstoff i fremtiden, må bedriften både ha råvarepriser og råstofftilgang som sine konkurrenter.

I dag har bedrifter i andre deler av Europa bedre tilgang på norsk gass som råstoff til lavere prisen enn vi har i Norge.

- Skal vi overleve, må vi ha et gassrør som kan transportere både metan og våtgass til Grenland, understreker Vardheim.

Tvilen råder

Men motstanden mot å legge et gassrør til Grenland er stor. Olje- og energidepartementet (OED) tviler på lønnsomheten. De har fått tall fra Statoil som viser at et gassrør til Grenland vil koste rundt syv milliarder kroner.

- Vi har fått andre tall fra Statoils rørledningseksperter. Det er de som tidligere har laget kostnadsestimatene for rørene på norsk sokkel, understreker administrerende direktør i Naturgass Grenland, Grant Gundersen.

Gass er lønnsomt

For å vurdere kostnadene for gass, har OED bedt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å vurdere gassens konkurransekraft. En del av arbeidet består i å vurdere transportmåter for gassen, deriblant rør og LNG.

Gass er konkurransedyktig når det gjelder pris pr. kWh. Uten CO 2 -avgifter er gassanlegg basert på metan, tørr naturgass, i et prisleie som konkurrerer med el-kraft til både industri og forbruker.

Med manglende infrastruktur for distribusjon av naturgass, er el-nettet det beste alternativet. Foreløpig er det uavklart hvor selve gasskraftverkene skal ligge.

Kraftløst kraftnett

Ifølge direktør Berit Tennbak i Econ Analyse vil det være best å etablere gasskraftverkene der hvor gassen finnes, på Vestlandet. - Det enkleste er å transportere energien via det allerede eksisterende kraftnettet. Dette gjelder både for kraft til Østlandet og videre til Sverige, sier hun.

Men Tennbak kan bekrefte at Econ i sine analyser ikke har tatt hensyn til om det finnes transportkapasitet i kraftnettet. Statnett mener at det ikke er rom for mer kraft inn i overføringsnettet uten større oppgraderinger.

Investeringsbehovet er skissert til flere titalls milliarder kroner. En ny overføringslinje til Østlandet fra Vestlandet koster alene syv milliarder.

Statnett påpeker at den manglende oppgraderingen av kraftnettet de siste 10 årene medfører et generelt kraftunderskudd og at nettets kapasitet er maksimalt utnyttet. Kraftunderskuddet er størst på Vestlandet og i Midt-Norge.

Økt kraftoverføring fra kraftverk på Vestlandet for å sikre energiforsyningen til Østlandet og Sverige, kan derfor bli kostbart. Det innebærer utbygging av ny produksjonskapasitet og nye overføringslinjer.

Gasskraftverk på Østlandet

Direktør Wilhelm Rondeel i Skagerak Energi mener det er nødvendig å etablere et gasskraftverk i Grenland innen 2010. Han sier det nordiske markedet er avhengig av at det bygges ut ny kraftkapasitet. Økningen i kraftbehovet vil ikke kunne dekkes inn av vind og fornybare energikilder.

Mange mener Sverige sitter i dyp gjørme etter sitt atomkraftvedtak. De har vedtatt å fjerne atomkraftverkene uten at det finnes noen klar erstatning. Biokraftverk er langt fra tilstrekkelig til å dekke det store bortfallet i produksjonskapasitet. For Sverige betyr det 60 TWh.

Norsk gass er det mest nærliggende realiserbare alternativet.

Lønnsomt

- Lønnsomheten for et gassrør til Grenland er ikke avhengig av at det bygges et gasskraftverk i området, sier Grant Gundersen. Han understreker at et gassrør til Grenland vil ha en avkastning på fire prosent fra dag en på grunn av forbruket av gass i industrien. De stor avtagerne er Borealis, Noretyl, Norske Skog, Norsk Hydro og Norcem. Han regner med å kunne selge bortimot 700 millioner Sm 3 gass allerede fra røret er klart.

- Får vi et gasskraftverk i tillegg, vil det klart bedre lønnsomheten, opp til syv prosent som er vanlig for andre rør på norsk sokkel. Et gassrør til Grenland har sikre gassforbrukere som ikke er sesongavhengige, understreker Gundersen.

Den største avtageren er Norsk Hydros amoniakkfabrikk. I dag er produksjonen basert på etan og LPG, men er bedre egnet for bruk av metan som råstoff.

Naturgass Grenlands planer innbefatter også videreføring til Vestfold og Østfold. - Et gassrør til Grenland innebærer at gass blir tilgjengelig på Østlandet til konkurransedyktige priser. Særlig prosess- og treindustrien i Østfold vil kunne utnytte gassen i sin produksjon, sier Gundersen.

Kunnskapsdrivende

Det er fortsatt høy investeringstakt i industrien i Grenland. Det foreligger planer om ny og oppgradert industri for 2 milliarder kroner. Med en sikker gassforsyning kan industriutviklingen skyte fart ytterligere. Dagens høye råstoffpriser og transportkostnader begrenser interessen for å videreutvikle petrokjemisk virksomhet.

- Har vi en sikker råstoffsituasjon, kan vi utvikle nye produkter basert på norsk gass til konkurransedyktige priser. Det vi gjør nå, vil bestemme hva vi gjør om 15 år, sier Vardheim fra Borealis.

Han mener det haster å beslutte byggingen av gassrøret til Grenland. Det er viktig at landet tar vare på den kunnskapen som er bygget opp i det industrielle miljøet i regionen. Dette miljøet er best egnet til å videreutvikle og ta i bruk ny teknologi med norsk gass, understreker Borealis-direktøren.