FREMTIDEN: Sånn kan utsikten fra Molnes ved Ålesund fortone seg dersom Havsul2 blir utbygd. (Bilde: Fotomontasje: Stopp rasering av Kysten)
40 PROSENT: På Harøy i Sandøy kommune på Sunnmøre, lverer fem vindturbiner 40 prosent av energiforbruket i kommunen.
PÅ SMØLA: Statkraft har anlagt en gedigen vindturbinpark på Smøla. (Bilde: Statkraft)
SIER STOPP: Toril Molnes og Hallvard Slettevoll er leder og nestleder i organisasjonen Stopp rasering av Kysten. - Vi tenker med gru på hvordan det vil bli her dersom Havsul2 blir en realitet, sier de. (Bilde: Truls Tunmo)
KJEMPER HARDT: - Vi skal slåss for å bevare kysten her sånn som den er i dag, sier Toril Molnes og Hallvard Slettevoll. (Bilde: Truls Tunmo)
STILLE FØR STORMEN: Foreløpig er det idyllisk, urørt natur, snart kan denne kyststripen i havet utenfor Molnes ved Ålesund være kledd med 178 hvite vindturbiner.
SKJEMMENDE: Gårdbruker Birgit Oline Kjerstad er som Hallvard Slettevoll sterkt i mot vindkraftutbygging. - Det ødelegger landskapet. Vi ønsker ikke å ha det sånn som her på Harøy, sier hun.
HØYE: Vindturbinene, som her på Harøy, ruver i landskapet.
UT MOT HAVET: - Jeg kommer til å lenke meg fast hvis det blir vindturbiner her ute, sier Toril Molnes.
VISUELL FORURESNING: Er vindturbiner forsøpling av landskapet?

Kamp om vindparkene

  • energi

Produserer vindturbiner i motvind

Danske Vestas, som er en av Europas ledende produsenter av vindturbiner, sliter bokstavelig talt i motvind. Årsresultatet deres for 2005 skuffer alle forventninger, og viser et underskudd på 150 millioner Euro – 1,2 milliarder norske kroner. Vestas forklarer det katastrofalt dårlig resultatet blant annet med enorme garantikostnader på grunn av havarier på eksisterende installasjoner, samt store kostnader med nye anlegg i USA. Samtidig har salget av vindturbiner i deres hjemmemarked i Danmark falt nesten helt ut.



Slik virker en vindturbin

  • Fra vingene, går rotasjonen inn i en stor girkasse som øker turtallet fra om lag 20 rpm til 1500 rpm. Det store utvekslingsforholdet er noe av problemkjernen med vindturbinene. Girkassen er sårbar for havarier, den er stor og tung, og koster mye penger.
  • Fra girkassen går det en utgående aksling og inn på den elektriske generatoren, som altså roterer med ca 1500 rpm. Som regel er dette en såkalt asynkron maskin, som avgir mer energi jo sterkere vinden er.
  • Blåser det for mye, må anlegget bremses. Det er bremsesystemer som sørger for dette. Om disse systemene svikter, kan alvorlige havari oppstå.


Ingen nasjonal plan

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjoner til å bygge vindkraftanlegg. I følge NVE finnes det ingen nasjonal plan for slike anlegg. Miljøverndepartementet har også vurdert behovet for en slik plan, men har overfor NVE konkludert med at det ikke vil være hensiktsmessig å utarbeide en samlet plan for vindkraft på bakgrunn av det store tids- og ressursbehovet et slikt arbeid vil medføre.

Mørekysten: Svisj, svisj, svisj¿ De gamle, små vindmøllene, som mange forbinder med Danmark, var fredelige, nasjonalsymboler for nabolandet i sør.

De sveipte rundt som nostalgiske evighetsmaskiner. Dagens vindturbiner er ikke slik. De er svære elektrotekniske konstruksjoner med relativ sårbar teknologi som skal etableres i gedigne klynger både til vanns og på land.

Verdens største vindturbinpark – Havsul 2 med en kostnadsramme på ni milliarder kroner, kan bli en realitet utenfor Molnes ved Ålesund dersom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innvilger Havgul AS konsesjon.

Langt fra land

Her er det planer om å bygge en park med 178 vindturbiner i havet tre kilometer fra land. Men motstanden fra lokalbefolkningen er stor. De mener vindturbiner vil bli en alvorlig trussel mot deres egen eksistens.

– Hvis myndighetene legitimerer vindturbinparker her, blir det sultestreik og lenkegjeng. Det er forkastelig at ikke regjeringen sier nei til dette, men skyver alt over på fylkesnivå. Det er ansvarsfraskrivelse av myndighetene, sier leder for landsorganisasjonen Stopp rasering av Kysten, Toril Molnes.

Planene om å anlegge vindturbinparken i havet utenfor Molnes, har allerede satt sine spor hos lokalbefolkningen. Eiendomsmarkedet går på lavgir – fordi ingen tør kjøpe fritidseiendom eller bolig av frykt for parken.

– Ikke en kjeft tør bygge nå. Noen har kjøpt fritidseiendommer her på Molnes, men de har skrinlagt byggeplanene. De er redde for den visuelle forurensningen. Dette vil bli total voldtekt av naturen og en overkjørsel av lokalsamfunnene, sier Hallvard Slettevoll, nestleder i Stopp rasering av Kysten.









Roterende kystlinje

Dersom alle vindparker som er planlagt blir bygd, vil det teoretisk kunne bli vindturbiner hele veien fra Lindesnes til Finnmark. Direktoratet for Naturforvaltning har laget et kart der de har plottet inn samtlige vindkraftanlegg som er i drift, som har fått konsesjon, som det er søkt konsesjon for, eller som er forhåndsanmeldt. Langs norskekysten vil det i så fall bare være noen få strekninger hvor vindturbiner ikke vil være synlige.

NVE meddelte den første anleggskonsesjonen til et vindkraftanlegg høsten 1997. I løpet av de siste årene har NVE hatt stor pågang av interessenter som ønsker å søke om konsesjon for å etablere vindparker rundt i landet. Stortingets målsetting er en samlet produksjon på ca tre TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca 165.000 husstander.

I Norge er det en unik kystlinje på over 200 mil, hvor ca 80 prosent av befolkningen bor.

– Hele kysten vil bli rasert dersom planene settes ut i livet, sier Toril Molnes.

Av skaftet?

Hun mener Stortingets mål om å produsere tre TWh/år fra vindkraft innen 2010 har gått helt av skaftet. Antall konsesjoner for å oppnå tre TWh er gitt for lengst, men NVE behandler fortsatt mange konsesjonssøknader.

– Kan de uten nytt stortingsvedtak fortsette å gi konsesjoner utover denne målsettingen, undrer hun.

Litt lenger nord har Haram Kraft søkt om konsesjon til å bygge om lag 20 vindturbiner på Haramsøya. Dette opprører gårdbruker Birgit Oline Kjerstad.

– Jeg har panoramautsikt mot Haramsøya. Kysten har store landskapsverdier det er verdt å ta vare på. Jeg setter spørsmålstegn ved arealdisponeringen og den samfunnsmessige gevinsten vindturbiner gir. Vi skal gjøre litt annet enn å produsere energi, sier Kjerstad.

På Gurskøya, den sørligste kommunen i Møre og Romsdal, er det søkt om konsesjon for å anlegge 20-30 vindturbiner.

– Disse vil i så fall bli liggende på fjelltopper 500 meter over havet, bare en snau kilometer fra der jeg bor. Hvis vindparken her blir realisert, orker jeg ikke lenger å bli boende. At vi ikke lenger skal få lov til å ta oss inn igjen i uberørt natur etter en travel hverdag, synes jeg er uutholdelig. Vindkraftutbygging representerer en stor trussel for det biologiske mangfoldet i Norge. Både dyr og fugleliv blir skadelidende. Dersom Havsul 2 blir bygget, vil det få store følger for fuglelivet. Her er det en voldsom trafikk av trekkfugler, sier Hallvard Slettevoll.

Avhengig av støtte

Kostnadene ved produksjon av vindkraft er blitt vesentlig redusert siden vindkraft ble introdusert på slutten av 80-tallet i Norge. Vindkraftprosjekter i Norge i dag har en produksjonskostnad på ca 30 øre/kWh. Med dagens gasspriser betyr dettte at vindkraft blant annet er langt billigere enn gasskraft med CO2-håndtering. Likevel vil alle vindkraftprosjekter være avhengig av støtteordninger for å kunne gi lønnsomhet, i følge NVE.

- Interessant å merke seg i denne sammenheng, er at dersom en vindturbin havarerer, må den være i drift i hele syv år før den igjen blir kostnadseffektiv, sier Hallvard Slettevoll.





Mange konsekvenser

I den etablerte vindturbinparken på Smøla, har de voldsomme rotorbladene tatt livet av flere havørn som har fløyet inn i parken og fått hodet kutt av. Ved flere anledninger er store isflak blitt kastet av rotorene. Grunnen til isdannelse, er en kombinasjon av lav temperatur, høy luftfuktighet og sterk vind. I tillegg til at is kan løsne og skape en fare for ferdsel ved og rundt vindturbinen, medfører isdannelse også lavere energiproduksjon. Støy fra en enkelt turbin kan komme opp i godt over 100 desibel. Skyggekast og refleksblink er nok en konsekvens. Dette oppstår når vindturbinen står mellom observatøren og solen.

Dersom en vindturbin blir truffet av et lynnedslag, kan det ende i totalhavari med alvorlige følger. De opptil flere tonn tunge rotorbladene kan brekke, noe som har skjedd flere ganger. Norsk Hydro har opplyst at så mange som 14 av deres 17 vindturbiner her i landet, har hatt større havarier.









Dette mener Norges Miljøvernforbund

Norges Miljøvernforbund engasjerer seg sterkt mot utbygging av vindkraft.

– Selv om denne energien er fornybar, betyr det ikke at den er miljøvennlig. Det er mange negative sider ved å satse på vindturbiner, sier fagansvarlig for naturvern, Åge Simonsen, og nevner disse negative sidene:

– Arealet av inngrepsfrie naturområder blir redusert. Å anlegge vindturbinparker vil forandre landskapsbildet fra å være naturlig til å bli unaturlig. Dette kalles visuell forurensning.

– Det ødelegger verneverdig natur.

– Det utrydder fugle- og dyrearter.

– Reproduksjonen av havørn på Smøla er halvvert.

– Det fører til økte klimautslipp fordi mange vindturbinparker bygges i myrområder. Myr er den vegetasjon som binder karbon mest effektivt. Dette betyr at vannbalansen i myren forandres på grunn av dreneringseffekt ved veiutbygging i forbindelse med anlegget. Karbonet kommer opp til overflaten og reagerer med oksygen. Da blir det CO 2. Jordforsk i Bodø har laget beregninger som viser at den planlagte vindturbinparken på Andøya vil medføre utslipp av 100.000 tonn CO 2 i løpet av 5-10 år.

– Vindturbiner kan gi fra seg lavfrekvent lyd. Denne kan forstyrre adferden til fisk. Det er imidlertid ikke gjort tilstrekkelig forskning på dette området.

– Generell støy. Akustical Society of America har i en rapport fastslått at støy med en styrke på 45 desibel virker plagsomt på mennesker. En vindturbin avgir i snitt lyder på 103 desibel.

– Mange steder i Norge er nettkapasiteten for dårlig. Det vil begrense hvor mange av prosjektene som kan realiseres. Eksempelvis i Finnmark, hvor det er foreslått et dusin prosjekter, vil det bare kunne bygges et. I Troms og i Nordland er det foreslått rundt 20 prosjekter. Av disse kan det bare bygges to små eller et stort anlegg uten at det må investeres milliardbeløp i nye, sentrale nettlinjer fra nord til sør i landet, sier Simonsen.





Lav nettkapasitet

I Møre er det per i dag for liten nettkapasitet.

– Men fordi det her er mulig å utnytte strømmen regionalt, er det fristende å bygge mange vindparker for å dekke det regionale strømbehovet som en mener er for lite i dag. Jeg frykter at det i dette området dessverre vil bli gitt mange konsesjoner. Det samme gjelder på Jæren og i Sør-Trøndelag. Men etableringen vil bli forsinket på grunn av ulønnsomhet. Noe vi synes er gledelig, er at ingen av prosjektene er bedriftsøkonomisk lønnsomme med dagens støtteordninger. Norges energiproduksjon fra vannkraft genererer i snitt 120 TWh per år, så tre TWh fra vindkraft står heller ikke i samsvar med hvor mye det koster å investere i disse gigantanleggene, sier Simonsen.





Dette mener Bellona

– Vi er positive til vindkraft som en del av energifornyingen. Vindkraft fungerer meget godt i Norge fordi vi har så gode vindressurser. Men dette er en vanskelig sak, og vi har stor forståelse for at mange ikke ønsker vindturbiner i nærmiljøet. Likevel kan man ikke bare ta hensyn til enkeltmenneskets synspunkter. Vi er også nødt til å se det i et stort samfunnsmessig perspektiv. Bellona mener det både er behov og rom for betydelige vindkraftutbygginger. Det er imidlertid for ressurskrevende for oss å ta stilling til alle prosjektene, sier rådgiver Marius Holm i miljøstiftelsen Bellona.









Undervurdert

– Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderer at synligheten av vindturbiner, og den virkningen dette kan ha på nasjonalt verdifulle kystlandskap, i flere tilfeller har vært undervurdert av konsesjonssøkere og NVE. Ofte er synligheten oppgitt til å være om lag seks kilometer, mens vi vurderer at med den høyden som dagens vindturbiner har, kan det være snakk om 30 kilometer. Dette gjør stor forskjell på hvordan turbinene virker på det visuelle landskapet. Norge er gjennom den Europeiske landskapskonvensjonen forpliktet til å ta vare på verdifulle landskap, sier DN-direktør Janne Sollie.