Attraktiv: Ni it-selskaper snuser på anbudskonkurransen om drift av Diskos, som rommer det meste av lete- og produksjonsdata de siste 30 årene. Foto: Statoil

Kamp om oljedata

Diskos

Nasjonal database for petroleumsdata.

Inneholder det meste av brønn-, seismikk- og produksjonsdata siden 80-tallet.

Etablert i samarbeid med næringen av Oljedirektoratet i 1994 med oppstart i 1995.

Inneholder mer enn 400 TB data. Ventes å vokse til kategori petabyte om få år.

Landmark har forvaltningskontrakten i dag.

Anbudsrunde på ny leverandør kjøres nå, med frist i begrenset konkurranse 17. juni.

Driften av den nasjonale petrodatabasen Diskos skal ut på nytt anbud. Dette er den nasjonale samlingen av produksjons-, brønn- og seismikkdata, og en ny driftsavtale har anslått verdi på 500 millioner kroner.

Da fristen gikk ut i mars, hadde ni selskaper meldt sin interesse.

Denne listen er unntatt offentlighet, men etter det Teknisk Ukeblad erfarer er de kjente stor-

aktørene Halliburton/Landmark og Schlumberger på jakt etter kontrakten. Det er henholdsvis nåværende og forrige driftsleverandør. Det samme er trolig norske Kadme, som stiller med egenutviklet søkemotor.

Petabyten kommer

Datamengden i Diskos øker kraftig. For fem år siden inneholdt den drøyt 100 terabytes. Nå er mengden mer enn tredoblet til over 400 TB data om brønner, seismikk og produksjon.

– Leverandøren i neste kontraktsperiode må kunne håndtere store mengder informasjon. Spesielt seismikkdata øker mye. Vi regner med å regne i petabyte om få år, sier Diskos-leder Eric Toogood i Oljedirektoratet til Teknisk Ukeblad.

Diskos så dagens lys i 1995. Både næringen og myndighetene hadde behov for et verktøy som samlet alle data og ga enkel tilgang til dem. Det startet med programvaren Petrobank, som ble utviklet av IBM. Programvaren brukes ennå, og benyttes – feilaktig – som navn på databasen.

Storflytting

Halliburtons it-divisjon Landmark eier Petrobank i dag. Hvis en ny aktør vinner anbudsrunden, betyr det mest sannsynlig at denne stiller med egen programvare.

– Da må ikke bare den store mengden data flyttes til den nye leverandøren. Det hele skal kjøres på en ny løsning, og det krever at dataene mappes til den nye programvaren – at dataene tilpasses den nye plattformen, forklarer Too­good. Og samtidig med en dataflytting må Diskos holdes i gang for brukerbedriftene.

Oljedirektoratet sier ganske åpent at de er på jakt etter nye aktører. Hensikten er å gi flere sjansen til å komme opp med kreative løsninger som gir mest mulig effektiv og brukervennlig gjenbruk av lete- og produksjonsdata.

– Ni selskap har meldt sin interesse, så dette er en gledelig utvikling. I tidligere anbudsrunder har deltakelsen vært meget begrenset, sier Diskossjefen.

Dette kan skape en ny utfordring:

Det er ikke så mange store aktører som takler både brønn, produksjon og seismikk. Derfor kan det bli aktuelt å tildele én utviklings- og driftskontrakt for hver av disse tre modulene. Da må det utvikles en felles frontløsning som hver modul kobles til.

Store verdier

Diskos forvalter store verdier. Her lagrer olje­selskapene sine data under leting og produksjon. Dette er informasjon som systematisk byttes med andre selskaper som har virksomhet i de samme områdene. Og spesielt seismikkdata blir omsatt for rene penger. Det sier seg selv at det er mye å spare, ikke minst på tid, ved å få tilgang til slik informasjon i stedet for å skyte eller bore på nytt der andre har gjort undersøkelser tidligere.

Det formelle grunnlaget for innsamling av slike data ligger i petroleumsloven: Alle som samler inn petroleumsdata er forpliktet til å rapportere dem videre til Oljedirektoratet.

I dag står databasen hos Landmark i ­Tananger i Rogaland. Så langt er det ikke avklart hvilke nye krav som vil stilles til en ny forvaltnings­kontrakt, utover sterk sikkerhet, brukervennlighet og evne til å håndtere både ferske data og formater som har gått ut på dato for 30 år siden. Kontrakten vil løpe i opp til seks år med mulighet for forlengelse.