Kamp om kai

Med hjemmel i Vegloven har Statens vegvesen overtatt de alle fleste fergekaier i landet som er en del av riksveinettet. Men i Horten er Borre kommune stolt over at Borre Havnevesen eier hele det kommersielle havneområdet på om lag 110 mål. Vegvesenet har imidlertid en annen oppfatning:

– Det er ulogisk og prinsipielt galt at en kommune eier en bit av riksveisambandet, sier trafikksjef Tore Kaurin i Statens vegvesen Vestfold.

Ekspropriering eller omklassifisering?

Kommunen kaller striden en eksproprieringssak, mens Vegvesenet mener det dreier seg om en omklassifisering av en kommunal vei til riksvei. Derfor ble striden for lenge siden sendt til Vegdirektoratet og videre til Samferdselsdepartementet, hvor den foreløpig har overlevd fire statsråder. Nå vil Kaurin ha en endelig avklaring.

– Noen må snart kunne sette ned foten. Køer og forsinkelser på stamveinettet er statens ansvar.

Leder av veiseksjonen i Samferdselsdepartementet, Ola Brattegard, tør imidlertid ikke spå når avgjørelsen faller. – Ennå gjenstår en rekke forskjellige juridiske problemstillinger som må avklares.

Gode inntekter

I år får Borre Havnevesen om lag ni millioner kroner i havneavgifter fra fergeselskapet. Staten refunderer mesteparten av avgiftene tilbake til fergeselskapet.

I tillegg til fergekaien driver havnevesenet en vanlig trafikkhavn, hvor det blant annet skipes inn 60.000 tonn stål hvert år. Videre har de en gjestehavn med plass til 80-100 familiebåter. Driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet for havnen er hver på ca 15 millioner kroner i år.

– En million biler og to millioner passasjerer passerer dette anløpsstedet hvert år. Vi avviste statens forsøk på å overta 1964, mens de overtok i Moss. Spørsmålet er fortsatt uavklart etter 40 år. Det er et forhold som vi utmerket godt kan leve med, selv om jeg innerst inne ikke er tilfreds med situasjonen, sier havnefogd Ragnar Sundklakk.

Bedre drift

Sundklakk er overbevist om at Havnevesenet kan drive havnen bedre enn staten. I dag drives havnen med god økonomi basert på selvfinansieringsprinsippet. Avgiftene fra fergeselskapet brukes bare til havneformål.

– For et lokalsamfunn er det viktig å ha råderett over eget areal og kunne planlegge bruken selv. Utviklingen i Horten har gitt en ny sentrumsakse som binder havneområdet mer sammen med det tidligere sentrum. Havnevesenet og kommunen ønsker å kunne planlegge og gjennomføre miljøskapende investeringer i havneområdet. Vi er ikke like sikre på at staten vil føle det samme ansvaret overfor lokalmiljøet, understreker Sundklakk.

Ny reservekai

Havnevesenet planlegger å flytte oppstillingsplassen for fergetrafikken vekk fra denne nye aksen til en plassering lenger syd. Dette vil ifølge Sundklakk gi en mer effektiv trafikkavvikling for fergesambandet, og samtidig bidra til en bedre trafikk i det nye sentrumsområdet i byen.

Havnefogden har en god dialog med Statens vegvesen i Vestfold. Det hersker ingen skyttergravskrig mellom partene. En annen sak er jo at det nå er åpnet for samarbeid mellom private og staten om bygging og drift av infrastruktur, OPS-prosjekter. Fergekaien i Horten kan utmerket være et slikt samarbeid, mener havnefogden.