Ketil Solvik-Olsen mener SFT bør unngå å bli en politisk aktør. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Kaller SFT en politisk aktør

  • Olje og gass

I dag tar SFT til orde for å stanse utlysing av flere områder i den årlige TFO-konsesjonrunden, og ønsker at områdene skal inn i de ordinære konsesjonsrundene. Det får FrP til å reagere.

- SFTs utspill om å stanse deler av TFO-konsesjonsrunden er utidig innblanding i politiske vedtak, sier Ketil Solvik-Olsen, energi- og klimapolitisk talsmann i FrP.

Han stiller spørsmålstegn ved det han kaller stadige utspill fra Miljøverndepartementets faglig organer mot oljepolitikken.

- Stortinget har vedtatt å ha konsesjonsrunder for umodne og modne deler av norsk sokkel. Da bør et forvaltningsorgan som SFT unngå å bli en politisk aktør hvor de i realiteten stiller spørsmålstegn ved politikken i TFO-ordningen.

– Meningsløst

Solvik-Olsen liker ikke SFTs argument om at arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet er en grunn til å utsette TFO-tildeling.

- Forvaltningsplanene skal rulleres ved jevne mellomrom. Med SFTs tilnærming vil man bli sittende til evig tid og avvente neste forvaltningsplan. Da måtte man også stanset TFO-tildelinger i Nordsjøen, siden det skal utarbeides en forvaltningsplan der. Det er meningsløst. Miljøaspektene ved oljevirksomheten vil uansett bli håndtert ved krav som settes ved tildeling av konsesjoner. Det er dermed tid til å gjøre eventuelle nødvendige undersøkelser uten å stoppe dagens prosess.

Kritiserer Solheim

Solvik-Olsen sier det er uheldig at Miljøverndepartementets faginstanser er aktive i den offentlige diskusjon rundt oljevirksomheten, mens Olje- og energidepartementet i større grad legger bånd på seg i prosessene.

- Det er Miljøverndepartementet som har hatt ansvaret forvaltningsplanene for Barentshavet og for Norskehavet. Og det er skremmende at miljøvernminister Solheim i stortingsdebatten omtalte dette som en verneplan, sier opposisjonspolitikeren.

Han mener det virker som miljøvernminister Solheim har en strategi om å løfte frem mest mulig oljeskepsis gjennom hans faglige instanser.

– På den andre siden sitter olje- og energiministeren og holder kortene tett til brystet mens Oljedirektoratet slutter å publisere sine scenarier. Da blir den offentlige informasjonsstrømmen fra byråkratiet ganske skjev. Her bør regjeringen ha en helhetlig tilnærming.