Kafé for forskere

En ung kvinne med tre års studier i London står bak Vitenskapskaféen.

Målet er å lage et forum for diskusjon mellom forskere og almennheten i et uformelt miljø.

21 år gamle Yerina Rock fikk ideen om en vitenskapskafé mens hun studerte i London. Konseptet bygger på franske "Café Scientifique", som første gang ble arrangert i 1997. Året etter ble ideen ført over kanalen. Nå finnes det 40 vitenskapskaféer i Europa.

Ifølge Rock er tida riktig for en slik møteplass mellom nysgjerrige borgere, forskere, vitenskapsfolk og teknikere.

- Forskningen er i forandring, det er mer uklare grenser mot industri og kultur, stor vekt på oppdragsbasert forskning. Det angår oss alle på helt nye måter. Det er også mer skepsis mot forskning og mindre tillit til forskere. Det er et behov for nye arenaer for forskningskommunikasjon, sier hun til forskning.no.

Mottoet for kafeen: "Vi vil trekke forskningen ut fra de stive og grå forelesningene og inn i den varme verdenen av myke sofaer og god kaffe" .

Yerina Rock er nylig ferdig med tre års studier i Storbritannia, der hun tok en tverrfaglig bachelorgrad med fagene biologi, psykologi og samfunnsfag.

Vitenskapskafeen arrangeres den siste onsdagen i hver måned på Kafé Rust i Oslo.

Det første arrangementet gikk av stabelen i går kveld. De frammøtte fikk høre Per Brandtzaeg snakke om temaet "Lever vi for rent? Et blikk på allergi og astma". Etter en faglig innledning var ordet fritt for å diskutere om vi vasker på oss astma og allergi.

Neste Vitenskapskafé arrangeres 25. februar. Da kommer astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard for å besvare spørsmålet: "Er vi alene? Jakten på liv i verdensrommet", mens Michael Baziljevich dukker opp 31. mars med temaet "Øyet ser seg selv".