KLART: Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg allerede gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen. Hafslund la opp ekstra høyspentforsyning til Bjørvika mens Forsvarsbygg satte opp nye lyktestolper langs festningen. (Bilde: Tore Stensvold)
TEAMARBEID: Miljøsjef Heidi Neilson, miljørådgiver Axel Grelland og seniorrådgiver Per Gisle Rekdal ved Oslo Havn KF har jobbet med planer for landstrøm til cruiseskip og ferger. (Bilde: Tore Stensvold)

LANDSTRØM

Kabler klare for landstrøm i Oslo

Oslo Havn har gravd ned kabler og tilrettelagt for at cruiseskip og ferger kan få strøm når de ligger ved kai.

Det betyr at skipene kan stanse egne motorer og generatorer. Oslos innbyggere får dermed bedre luft og mindre støy. Helseskadelige NOx, SOx og sotpartikler unngås.

De første fergene kan forhåpentlig kobles på strømnettet i 2014, og de første cruiseskipene tidligst fra 2015.

Oslo har ambisjoner om å være i forkant med landstrøm. Siden i fjor vår har Color Lines’ Color Magic hatt landstrøm, og i år kom Color Fantasy også på nett. Fire timer ligger en av dem ved Hjortneskaia hver dag.

Nå er cruisehavna og Vippetangen forberedt. Det er lagt en 11 kV kabel og klargjort for punktuttak flere stedet langs kaiene. Rør for å trekke kabel i ettertid er gjort klar til den nye containerhavna på Sjursøya.

Les også: Langt skritt for landstrøm

Handling

I dag ble en handlingsplan for videre satsing på landstrøm i Oslo Havn lagt fram av byråd for miljø- og samferdsel, Ola Elvestuen (V).

Det kommunale selskapet Oslo Havn KF jobber med den.

– Det kreves imidlertid fortsatt en del investeringer og teknisk utstyr, sier miljøsjef Heidi Neilson ved Oslo Havn KF.

Anbudsdokumenter sendes ut for å kartlegge hva som trengs og litt nærmere om kostnadene. Hittil har prosjektet fått 8 millioner kroner i støtte fra Enova.

Ifølge miljøsjef Neilson har de tatt høyde for at de fleste cruiseskip krever 60 Hz, mens landnettet, og noen få skip, opererer med en frekvens på 50 Hz. Dermed må det bygges store omformere. I år ble en internasjonal standard (ISO) for landstrøm klar.

Les også:

Bergen setter fart på landstrømmen

Strømførende kjempeplugg  

Varme og kjøling

Oslo Havn har lagt opp til å kunne forsyne opp til fire skip samtidig. Kabelen har kapasitet på 25 MW. Det kan innebære behov for en omformer med et plassbehov på mellom 150-200 m2, mye på grunn av kjølebehov. 

Seniorrådgiver Per Gisle Rekdal ved Oslo Havn sier at varmetapet er stort når 11 kV og 50 Hz transformeres til 1700 volt og omformes til 60 Hz og så transformeres opp til 11 kV igjen.

Teknisk er ikke alle detaljer avklart, detaljarbeidet er ute på anbud. Oslo Havn har estimert kostnadene til totalt ca. 60 millioner kroner.

– Når vi lanserer disse planene nå, håper vi at det hjelper rederiene til å ta en beslutning om å satse på landstrømtilkobling i sine nye skip. Kanskje kan det bidra til å framskynde investering i nye skip. Det er økonomisk gevinst også å bruke landstrøm framfor å brenne dyr bukers med lavt svovelinnhold, sier Neilson.

Les også:

Her er verdens største batteridrevne ferge  

Norske forskere gjør skipsfarten renere  

Foregangshavn: Miljøsjef Heidi Neilson i Oslo Havn vil tilby det antakelig  mest avanserte landstrømtilbudet i verden med totalt 25 MW og for både 5 Hz0 og 60 Hz.
FOREGANGSHAVN: Miljøsjef Heidi Neilson i Oslo Havn vil tilby det antakelig mest avanserte landstrømtilbudet i verden med totalt 25 MW, og for både 5 Hz og 60 Hz. Tore Stensvold

Graving

Da Hafslund skulle legge en høyspentkabel fra Pipervika transformatorstasjon i fjellet under Akershus Festning til Bjørvika, benyttet Oslo Havn anledningen til å legge rør og trekke kabler i samme grøft. 

– Vi har tett og god dialog med Hafslund. De er dyktige på nettplanlegging og utbygging, sier Neilson.

Samtidig gravde Forsvarsbygg i kaiområdet for å sette opp nye lysmaster.

– Det ville være synd å komme om ett år og grave opp igjen for å legge vår kabel. Vi benyttet muligheten nå, sier Neilson.

Cruiseskip er av varierende størrelser og med varierende effektbehov. Oslo Havn har klargjort flere koblingspunkter.

– Vi må kunne tilbyd varierende effekt som er tilpasset ulike skip. Denne løsningen er ikke laget andre steder i verden, så vidt vi vet. Dette vil gjøre Oslo Havn klar for å møte framtiden med gode tekniske løsninger med en stor miljøgevinst, sier miljøsjef Heidi Neilson.

Les også:

Dette skipet kan forsyne Norge med strøm  

30 % mindre utslipp i 2020

Engasjement fra flere

«Stikkontakt» ved DFDS sin kai kan være en pådriver for å bytte ut de aldrende danskebåtene.

Administrerende direktør Vivian Sivertsen sier at DFDS Seaways arbeider med å teste landstrøm i flere havner, hvor betingelsene for landstrøm er til stede i begge havner og hvor skipene er dedikert til ruten i mange år.

– I Oslo vil en slik investering også være naturlig når det innføres landstrøm i København, og de nåværende skip står for utskiftning, sa Sivertsen da handlingsplanen ble lagt fram.

Det amerikanske rederiet Holland America har mange anløp til Oslo. Flere av deres skip trafikkerer USAs vestkyst, Canada og Alaska. Der er det et krav at skipene ikke spyr ut eksos ved kai.

– Vi har allerede investert millioner av dollar i våre skip for å kunne bruke landstrøm. Vi setter pris på at Oslo havn på denne måten går foran som et godt eksempel for andre havner, sier konsernsjef Stein Kruse i Holland America Line.

Les også:

Dette skipet drives med lokomotivteknologi

Ferge på gass, vind og sol

Dette bilskipet går på solkraft