Kabelparadoks på Svalbard

  • ikt

Svalbard: Paradoksalt nok har Rolf Skår vært den dominerende drivkraften bak etableringen av den fiberoptiske kabelforbindelsen til Svalbard.

Paradokset ligger i at han er administrerende direktør i Norsk Romsenter, hvis formålsparagraf fastslår at hovedoppgaven er å sørge for mest mulig norsk aktivitet i rommet, herunder selvsagt også satellittkommunikasjon. Fiberkabelen setter nemlig punktum for en satellittforbindelse mellom Svalbard og fastlandet som ble åpnet 1979, og som høstet stor internasjonal oppmerksomhet.

På grunn av Svalbards svært nordlige beliggenhet, jordoverflatens krumning og de geostasjonære telesatellittenes plassering over ekvator, ble det nærmest regnet som umulig å etablere en slik forbindelse med en satellittvinkel på bare én grad over horisonten.

Men daværende teknisk direktør Ole Petter Håkonsen og hans stab beviste det motsatte. Det førte til en helt ny æra på Svalbard. Plutselig fikk de fastboende direktesendt TV og telefon uten tungvint forhåndsbestilling.

Forbindelsen skapte grunnlaget for opprettelsen av Svalbard Satellittstasjon, SvalSat, som eies av Norsk Romsenter og Kongsberg Defence & Aerospace med halvparten hver.

Større datamengder

- Vi er svært fornøyd med samarbeidet med Telenor, og overføringene av data fra nedlesestasjonene på Platåfjellet har vært meget pålitelige. Vi har aldri mistet data på grunn av satellittproblemer, sier Skår.

Men utviklingen går videre. Den amerikanske værvarslingen NOAAs to nye polarbanesatellitter gir langt større datamengder enn tidligere. NOAA hadde faktisk på et tidspunkt bestemt seg for å velge Helsinki som nedlesestasjon for den ene satellitten fordi de der kunne koble seg direkte til det globale fibernettet.

- Det likte vi dårlig, for å si det mildt. Vi følte at hele SvalSats fremtidige eksistens sto på spill. Noe måtte gjøres. Vi måtte tilby en mer konkurransedyktig løsning enn den vi hadde. To uavhengige studier kom til samme konklusjon; fiberoptisk forbindelse fra Tromsø via Andøya til Longyearbyen, sier Skår.

Til dem som måtte mene at Skår svikter sin oppgave som forkjemper for romrelatert virksomhet, har Skår dette å si: - Jeg kan forsikre om at jeg vil markedsføre og kjempe for romrelaterte løsninger ved enhver anledning hvor dette gir den beste løsningen for brukerne - og bare da. Slik var det ikke i dette tilfellet.

Telenor lunken

Telenors folk var i utgangspunktet nokså lunkne da Skår lanserte sine fiberkabelplaner våren 2002. Ikke så rart siden det ville redusere deres trafikkinntekter fra Svalbard vesentlig, selv om satellitt var tiltenkt rollen som reserveforbindelse i de opprinnelige planene.

Bedre ble det ikke da Skår, takket være bratt motbakke for den internasjonale kabelindustrien på den tiden, klarte å forhandle frem en avtale med amerikanske Tyco Telecommunications for to kabler til Svalbard til langt lavere pris enn opprinnelig stipulert for én.

Opprinnelig pris for en kabel var beregnet til et sted mellom 400 og 500 millioner kroner. Prislappen for de to kablene som nå bukter seg de 1400 kilometerne fra Longyearbyen via Andøya til Tromsø er 300 millioner kroner, fullt utstyrt med til sammen 40 forsterkere underveis. Ikke nok med det, hver kabel inneholder åtte fiberkabelpar mot to par i den opprinnelig planlagte kabelen.

Kablene har med dagens termineringsutstyr en kapasitet på 65 Gbit/s hver. Men systemet kan utvides til 2500 Gbit/s på hver kabel. - Det er nok i overskuelig fremtid, og antagelig langt inn i den uoverskuelige, sier Skår.

Det var desidert kjøpers marked. Kabelen som var bestilt og produsert for en annen kunde som i mellomtiden hadde gått konkurs, lå klar på Tycos lager. Dette var viktig for Skårs meget stramme tidsplan for prosjektet.

Helomvending

På grunn av det gunstige pristilbudet så kabelprosjektet ut til å kunne bli realisert uansett, med eller uten Telenors medvirkning. Dermed kom det kontrabeskjed fra Telenor, daværende nettsjef Jan Edvard Thygesen ga Skår sitt ja, og Telenor har siden vært en viktig samarbeidspartner i prosjektet. De har investert 6,5 millioner kroner i teknisk utstyr for å koble seg til kabelen. I tillegg betaler de en årlig leie på åtte millioner kroner for den kapasiteten de trenger til sine behov.

Telenor har også det operative driftsansvaret for kabelen. Et kabelbrudd er ingen spøk; det vil koste anslagsvis åtte millioner kroner å reparere en slik skade. Telenor har derfor opprettet et fond for dette. Svalbardboerne har allerede fått ADSL-tilbud på lik linje med landet for øvrig, om enn til en noe høyere pris, hvilket har avstedkommet forargede innlegg i Svalbardposten.

- Jeg vil på det mest bestemte avvise at vi på noen måte melker abonnentene på øygruppa. Snarere tvert om, kabelen åpner for mange nye interessante muligheter for Svalbard-samfunnet, både for privatpersoner, næringslivet og ikke minst for forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Longyearbyen, sier administrerende direktør Vegard Gjerde i Telenor Svalbard.

Utstillingsvindu

Gjerde mener fiberkabelen åpner muligheter for å gjøre Longyearbyen til et utstillingsvindu for ny teknologi og nye teletjenester. Det gjelder også mobiltelefoni. Dekningssjef Bjørn Amundsen forteller at ulike alternativer for neste generasjon mobiltelefoni på Svalbard vurderes. - Det er ikke sikkert det blir UMTS, kanskje velger vi EDGE eller en annen løsning. Men allerede nå kan abonnentene våre nyte godt av GPRS- og MMS-tjenester, sier han.

Telenor har lenge hatt et VDSL-pilotprosjekt gående i Stavanger. De er nå i ferd med å bestille fem nye piloter etter at standardiseringsarbeidet for denne teknologien er kommet noe lenger. Foreløpig er ikke leverandør valgt, men det er klart at en av de fem installasjonene vil komme på Svalbard.

Finurlig finansiering

Selv om Skår klarte å fremforhandle en nesten uforskammet god pris på fiberkabelprosjektet til Svalbard, er 300 millioner kroner likevel mye penger. I alle fall mye mer enn det Norsk Romsenter kunne stable på bena. Løsningen ble at et amerikansk finansieringsselskap kjøpte de fremtidige inntektsstrømmene for kabelleie de neste 25 år fra de to største kundene, Nasa og den amerikanske værvarslingen.

Det gikk riktignok ikke helt smertefritt. Finansieringsselskapet krevde norsk statsgaranti. Etter diverse tautrekking hvor både Riksadvokaten og næringsminister Ansgar Gabrielsen var involvert, kom man frem til et forent kompromiss. Gabrielsen var således involvert i kabelprosjektet allrede på et tidlig tidspunkt. Ikke å undres over at han fikk æren av å foreta den offisielle åpningen nylig.