HAR IKKE GLEMT: Professor i klimastrategi ved BI, Jørgen Randers, avviser at han har glemt rapporten fra Lavutslippsutvalget. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Jørgen Randers: – Jeg har ikke glemt lavutslippsutvalget

  • Kraft

BI-professor Jørgen Randers møtte mye motbør da han før jul advarte mot å introdusere grønne sertifikater i Norge, uten at det samtidig etableres kabler for eksport av strømmen til kontinentet.

Han ble også kritisert for tanken om å etablere en havvindpark på Ekofisk for å redusere kostnadene ved strømeksporten.

Tilbakeviser kritikken

Vindkraftforeningen Norwea rykket ut med et regnestykke som viste at en slik løsning ville bli mye dyrere enn nødvendig.

Miljøstiftelsen Zero mente Randers hadde glemt egne konklusjoner i den mye omtalte rapporten som Lavutslippsutvalget publiserte i 2006.

Les også:

Zero mener Randers har glemt Lavutslippsutvalget

– Randers' havvindløsning koster 106 milliarder

Nå tilbakeviser Randers påstandene om at han skal ha glemt sin egen rapport.

– Lavutslippsutvalget anbefalte 7 TWh-vindkraft pr år i 2020 og eksport av 8 TWh strøm pr år. Vi sa ikke noe om hvor vindmøllene skulle stå, sier Randers.





Utdyper synspunktene

BI-professoren mener fortsatt at Norge ikke mangler strøm, og at det er fare for at det kommende markedet for grønne sertifikater kan føre til overproduksjon og forstyrre kraftmarkedet dersom det ikke etableres nok eksportkapasitet.

Som et svar på kritikken Randers møtte før jul, har han skrevet en redegjørelse for sitt syn.

Les hele innlegget her:

– Vi trenger ikke mer vindkraft for å dekke innenlands forbruk før 2020. Vi eksporterer allerede strøm i et normalår, og den norske vannkraftproduksjonen vil øke mer gjennom vanlig opprustning og utvidelse frem mot 2020, enn den økningen i strømforbruket vi forventer i samme periode, fastholder Randers.





Mindre skade til havs

– EUs fornybardirektiv, som trolig vil kreve økte strømleveranser fra Norge, kan enklest innfris ved å etablere et stort vindkraftanlegg i den sørlige Nordsjø for eksport av den gitte kraftmengden til kontinentet. Det vil gi mindre miljøskade og større utviklingsmuligheter for norsk industri, mener Randers.

Maks 10 TWh til elektrifisering

Zero mener imidlertid at Norge i tillegg trenger energien fra de grønne sertifikatene for å konvertere mer fossil energibruk. Randers er uenig.

– Selv full utfasing av all norsk bruk av bensin, diesel og fyringsolje vil ikke kreve mer enn 10 TWh-el i året. Det er så lite i forhold til den store reserven vi har i ikke-utbygget billig norsk vannkraft, at det ikke berettiger bygging av dyr vindkraft på land, sier Randers.

Ikke vind på land

Han mener Norge bør satse på å videreutvikle vannkraftkompetansen og supplere den med ny kompetanse på offshore vindkraft.

– Norge er kommet så sent med i kampen om landbasert vind at vi dessverre må gå rett på bunnfast vindkraft eller endog flytende vindkraft, sier Randers.

Her kan du lese rapporten fra Lavutslippsutvalget, som Randers ledet arbeidet med.