Jøkulhlaup

Vannet smeltet seg veg under en brearm av Blåmannsisen i Nordland, opplyser informasjonsdirektør Sverre Sivertsen i Norges vassdrags- og enenergidirektorat (NVE).

Vannmassene, som tidligere rant til Sverige, flommet nå inn i Sisovatn og kom Siso kraftverk og Elkem ASA til gode. Hendelsen er en direkte konsekvens av lokale klimaendringer.

Naturfenomen

Fenomenet jøkulhlaup er en naturlig tapping av en bredemt sjø. Tappingen kom som en følge av at breen er blitt mindre og dermed ikke kunne demme effektivt lengre. Før jøkulhlaupet blokkerte breen dreneringen vestover, og vannet hadde utløp østover inn i Sverige. Etter tømmingen ble vannet delt opp i tre bassenger og vannstanden ble senket 70-80 meter.

Basert på isstykkemålinger med radar, varslet NVE allerede i 1990 at det var fare for jøkulhlaup i området dersom breen minket ytterligere, sier Sivertsen. Jøkulhlaupet ble trolig utløst av en senking av breoverflaten. En slik senking skyldes at flere års snøfall ikke klarer å kompensere for sommerens smelting av is og snø.

Har skjedd før

NVE viser til at det opp gjennom tidene har skjedd flere store jøkulhlaup i Norge. Tappingen ved Blåmannsisen inneholdt like store vannmengder som i det katastrofale jøkulhlaupet ved Hardangerjøkulen i 1893, som resulterte i store materielle ødeleggelser i Simadalen ved Eidfjord.

Det knytter seg mange problemstillinger knyttet til dette sjeldne naturfenomenet. NVE deltar i det EU-finansierte forskningsprosjektet Glaciorisk, som skal gi større kunnskap om årsaker til naturkatastrofer relatert til isbreer. I dette prosjektet søker man blant annet å kunne varsle og hindre ulykker forårsaket av breer.