Energiutfordringene er på mange måter felles i Norden. (Bilde: Terje S. Knudsen/Hydro)

Jobber for felles nordisk energipolitikk

  • Kraft

Ten Perspectives on Nordic Energy



¿ Costly early learnings from the first year of EU Emission Trading Scheme (ETS): Unforseen price levels hit industries hard

¿ Market based support schemes - do they really work as intended?

¿ New decade in the Nordic energy markets

¿ Reduced CO2 emissions and more renewables - are we getting there or not?

¿ The interpretation of financial requirements acts as an impediment for environmentally sound investments

¿ Who should invest in infrastructure - private or public investors?

¿ Regulation is not the answer, but framework conditions should promote coordination - need for a visible hand?

¿ Increased infrastructure investments due to EU ETS and support schemes for Renewable Energy Sources (RES)

¿ Energy, welfare and industry - a complex link which is difficult for politicians to consider in the decision-making process

¿ ”Fuel” for an energy policy discussion - a possible agenda for a Nordic discussion about energy policy perspectives

Et stort nordisk prosjekt retter søkelyset mot energipolitikken i Norden som står overfor store utfordringer med stigende etterspørsel og for liten produksjon.

I ti perspektiver tar forskerne tak i de vanskelige avveiningene politikerne må gjøre for å få nok energi uten at det går ut over miljø og forsyningssikkerhet.

Beslutningsgrunnlag

Prosjektet Nordic Energy Perspectives skal skaffe bedre grunnlag for beslutninger om energi- og miljøpolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå.





- Målet er å få frem resultater som politikere og andre beslutningstagere kan ha nytte av og er interessert i. Vi ønsker en dialog med politikere og bransjen, sier Monica Havskjold i Xrgia. Hun er en av forskerne fra norsk side og har spesielt sett på forskning på infrastrukturer, med hovedvekt på fjernvarme og naturgass, samt effekter av eierskap.

Faglig bredde

Nordic Energy Perspectives er et tverrfaglig prosjekt med et nordisk energiperspektiv. Det har stor faglig bredde der både teknologer, økonomer, samfunnsvitere og andre deltar. Samtidig har prosjektet stor dybde.

Alle de rundt 20 forskerne har lang og relevant erfaring, de fleste med dr.grads-kompetanse. Norge, Sverige, Finland og Danmark deltar.

Prosjektet legger stor vekt på formidling av forskning og dialog mellom myndigheter, bransje og forskerne. Det er arrangert workshops og konferanser i alle deltagende land.

Infrastruktur

Bransjen har deltatt aktivt og bedt om vurdering av temaer de mener er spesielt viktige. Det har sikret at forskerne jobber med sentrale problemstillinger med praktisk relevans. 20 aktører har bidratt finansielt.

I Norge er det spesielt infrastruktur og investeringer som har vakt interesse, samt effekten av virkemidler.





Den andre sentrale norske forskeren i prosjektet har vært Berit Tennbakk i Econ. Hun har blant annet sammenlignet og analysert energipolitikken i de nordiske land, og sett på infrastruktur. Spesielt har hun studert avveiningen mellom nett og ny produksjon og behov for en mer ”synlig hånd” fra myndighetenes side.





Vanskelige avveininger

Havskjold og hennes kolleger har trukket noen foreløpige konklusjoner:





  • CO 2-kvoterhandel og større andel fornybare energikilder vil kreve etablering av ny infrastruktur. I Norge vil dette være både forsterkning og utvidelse av eksisterende elnett og etablering av nye nett for fjernvarme og evt naturgass.
  • Økt utveksling av kraft mellom land vil kreve koordinering mellom disse landene
  • På transmisjonsnivå må myndighetene og bransjen avveie investering i ny produksjon eller nytt nett. Dagens aktører har ikke tilstrekkelige incentiver/virkemidler til at dette gjøres,. Kreves en mer "synlig hånd" fra myndighetenes side?
  • På distribusjonsnivå der det tas mange mindre enkeltbeslutninger må myndighetene legge bedre til rette for at markedsaktørene etablerer de beste løsningene. Her vil det være vanskeligere med ”synlig hånd” pga kompleksitet og stort antall aktører
  • Det er forskjell på offentlig og privat eierskap. Her er det hvordan selskapet agerer som er viktig, ikke hvem som formelt sett er eier.




- Vår foreløpige anbefaling om eierskap er at det offentlige fastsetter kvantum og sikrer tilstrekkelig finansiering, mens private eiere skal bygge og drive anlegg for å opprettholde fokus på effektivitet, sier Havskjold.





Resultatene fra prosjektet kan brukes til å se nærmere på virkemidler for etablering av fjernvarme og naturgass. Fungerer markedene på distribusjonsnivå etter hensikten? Er det riktige aktører som etablerer seg?





- Det er også viktig at det settes fokus på at virkemidler for fornybar produksjon utløser behov for infrastruktur uten at det nødvendigvis er tatt høyde for slike kostnader. Dette kan være et nyttig innspill til myndighetene når de skal lage virkemidler for ny fornybar energiproduksjon, sier Havskjold..





Raske resultater

Gruppen har i stor grad basert seg på forskning som allerede er gjort, men har satt sammen kunnskapen på nye måter i samspill med bransjen og myndigheter. Det har gjort at de første resultatene foreligger allerede etter et drøyt år. Første fase av prosjektet startet i april 2005 og blir avsluttet i september 2007. Prosjektleder har vært Bo Rydén ved Profu i Gøteborg.





Fase to som skal vare to-tre år vil starte tidlig i 2007 dersom finansieringen går i orden. De svenske energimyndighetene STEM har signalisert at de vil støtte prosjektet videre. Norske Enova er interessert, men har ikke tatt noen beslutning ennå. Energibedriftenes landsforening EBL med støtte fra Forskningsrådets RENERGI-program, er med i to år til. Havskjold ønsker flere tunge norske aktører for å få opp norske problemstillinger i prosjektet.





Noen av problemstillingene som vil bli tatt opp er:

  • Behov for mer synlig styring fra myndighetene for beslutninger om bygging av transmisjonslinjer og for avveining mellom å bygge ut ny produksjon og utvide nettkapasiteten
  • Større fokus på forbrukssiden – vet vi nok til å ta riktige infrastrukturbeslutninger?
  • Kvantitative analyser også for infrastruktur – bruk av de 8 energimodellene i prosjektet til å belyse behov for nye investeringer.




Les mer om prosjektet og last ned hele rapporten på www.nordicenergyperspectives.org