VIL HA FORTGANG: Osmund Ueland mener det er en skam at intercity-arbeidet nesten ikke har kommet lenger i dag enn da han var NSB-sjef. (Bilde: Ståle Andersen)

– Jernbanepolitikken er en skam

  • Bygg

Osmund Ueland

  • Født: 1947
  • Yrke: Daglig leder og styreleder i Styreutvikling Østfold.
  • Karriere:
    Konsernsjef i NSB (1995-2000)
    Direktør for NSB Gardermobanen (1994-95)
    Direktør i Lillehammer-OL (1990-94)
    Tidligere lederstillinger i Aker Eiendom, Aker Verdal og Bever-Pack.
  • Utdanning: Maskiningeniør fra Møre og Romsdal tekniske skole i 1969.

– Det er en skam, sier Osmund Ueland og ser meg rett inn i øynene med harmdirrende stemme.

– I min tid i NSB ble intercitystrategien lagt, men hva har skjedd? Nesten ingenting. Man har så vidt begynt på et dobbeltspor Skøyen – Asker, og endelig planarbeid på Oslo-Ski. Hvis du ser på København, skal de utvikle en hel bydel med førerløs t-bane og firefelts motorvei før de begynner å selge tomter. Sverige som er uten oljepenger, bestemte for 15 år siden at de skulle satse på jernbanen, og har i perioden bruk 5 ganger så mye som Norge hvert år. I Norge er samferdselspolitikken et svarteper-spill.

Hadde to jobber

Ingen kan beskylde Osmund Ueland for å tale mot bedre vitende. Jernbane kan han etter at han ledet etableringen av Gardermobanen og Flytoget og dernest ble sjef for både Jernbaneverket og NSB. Den siste som hadde begge jobbene samtidig.

Vi sitter på hotell Opera, naboen til Oslo S. Ueland kan godt huske forhandlingene med Olav Thon da han fikk kjøpe tomta for 80 millioner.

– Dette er Norges dyreste tomt, sa Thon som alltid tenker pris. Det er vel derfor han er blitt en av Norges rikeste.

Ueland har tatt Østfold-banen inn fra Saltnes utenfor Fredrikstad der han store deler av året bor sammen med sin kjæreste siden 2002, Randi Flesland, direktør for Forbrukerrådet og i mange år utskjelt sjef for Avinor.

Den tidligere NSB-toppen er fortsatt togpendler ettersom han har mange møter og fortsatt en leilighet i Oslo. Men det er i Østfold han har bygd opp en ny karriere de siste årene som styreleder og ressursperson for etableringen av Science Center Østfold. Dette vitenskapssenteret utenfor Sarpsborg, sponset av badelandeierne Petter Stordalen og Arthur Buchardt og mange andre private selskaper, er et prosjekt som Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune har gått sammen om å bygge. Spaden settes i jorda i løpet av kort tid.

– Dette er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på i min karriere. Det skal bli et levende laboratorium med interaktive utstillinger som vil inspirere barn og ungdom til å studere realfag og naturvitenskap, sier Ueland.

Han har klart å samle inn 60 millioner fra næringslivet, men ønsker seg mer.

– Å sponse kunnskapsbygging hos barn og unge vil vinne i konkurransen med idretten. Jeg er sikker på at mange vil forstå det etter hvert, sier Ueland.

JERNBANEMANN: - Jeg har god bakgrunn for å uttale meg om norsk jernbane, blant annet fordi jeg kjenner godt til spillet mellom departement og Storting, sier Osmund Ueland.
Trives med å bygge JERNBANEMANN: - Jeg har god bakgrunn for å uttale meg om norsk jernbane, blant annet fordi jeg kjenner godt til spillet mellom departement og Storting, sier Osmund Ueland. Ståle Andersen

Trives med å bygge

Helt siden sin første jobb som konstruktør i plastpakke-bedriften Beverpack i Oslo, der han tjente 2000 kroner måneden, har Osmund Ueland vært fascinert av å bygge opp virksomheter. Det var derfor han flyttet til Stavanger og begynte i Aker Offshore Contracting for å jobbe med ”oljå” på begynnelsen av 70-tallet.

– Det var en tøff læretid hvor jeg fikk lite bruk for det ene slipset jeg hadde skaffet meg. Jeg måtte jobbe sammen med engelskmenn og det var ikke lett for meg som var så dårlig i språk, men jeg kjempet meg gjennom det og lærte meg teknisk engelsk. Etter hvert turde jeg å ta ordet i møter med store kunder som Shell, forteller Ueland.

Han er utdannet ingeniør og fortsatt stolt bærer av ringen sin fra Møre og Romsdal Tekniske Skole der han gikk ut etter tre år på linje for maskin og konstruksjon i 1969.

– Jeg søkte opprinnelig den tekniske skolen i Stavanger for å kunne bo hjemme, men kom bare på førsteplass på venteliste. Å flytte hjemmefra som 19-åring var et dramatisk valg i en familie med sju søsken. Jeg måtte selge hagla for å få råd til å gå på den skolen, sier Ueland.

Spiste engangstallerken

Etter åtte år som prosjektsjef ved Aker Verdal der Ueland lærte seg å forhandle, ikke minst med japanere, fikk han tilbud om å flytte til Oslo for å bygge ut bydelen Aker Brygge på vegne av Aker og DnC.

Her ble han kjent med tidligere Aker-sjef Gerhard Heiberg som i 1990 ble President for Lillehammer-OL. Han tilbød Ueland jobben som direktør for styring og kontroll, samt miljøansvaret for OL og etter hvert fikk han også ansvaret for transport og logistikk.

– Det vakte ganske stor oppsikt da jeg foran japanske tv-kameraer spiste en engangstallerken for å illustrere at de var laget av poteter og skulle gå til grisefôr etter OL.

Mistet førerkortet

Ueland selv kom på de store avisenes førstesider før OL da han ble tatt i fartskontroll og mistet førerkortet.

– Jeg var dagpendler fra bolig på Sørum med 17 mil hver vei. Sto opp 04.30 hver dag for å være på plass på Lillehammer klokka 07. Det var et fryktelig kjør. Da jeg ble tatt med en fart på 123 km/t, fikk jeg lov til å kjøre videre. Politiet fikk imidlertid aldri vite at jeg kjørte bil hjem igjen også, men da på den andre siden av Mjøsa, sier Ueland og ler.

– Hvorfor flyttet du ikke til Lillehammer?

– Det hadde med familiesituasjonen å gjøre.

Takket være en barmhjertig venn ble Ueland kjørt mellom hjem og arbeidssted i de tre månedene han var uten førerkort.

Allerede et år før OL hadde Ueland fått tilbud om lede oppbyggingen av Gardermobanen.

14 måneder seinere ville Jan Reinås, styrelederen i NSB, ha Ueland som sjef for både NSB og Jernbaneverket. Han skulle erstatte Kristian Rambjør.

– Jeg sa ja med en gang fordi jeg kjente organisasjonen godt. Kona ble fortvilet, men sønnen ble glad og stolt.

– Hvorfor ble kona fortvilet?

– Dette var jo nok en tøff og medieutsatt posisjon. Jeg hadde et mål for øye og det var å få de ansatte med på laget.

Åsta-ulykken

Det klarte Ueland. Ifølge ham selv, var det noen som brukte ordet ”trollmann” da han fikk Jernbaneforbundet med på en fornyelse av jernbanen til tross for at over 2500 ansatte mistet jobben.

Han fikk seks milliarder til nye tog og det meste var på skinner – inntil 4. januar 2001 da to tog smalt sammen ved Åsta i Østerdalen. 19 mennesker mistet livet og Ueland måtte krangle med sin styreleder Arent M. Henriksen for å få lov til å fronte NSB og ta det hele og fulle ansvaret for tragedien.

Da Ueland møtte de pårørende, kom tårene, men han fikk mye ros i mediene for at han var så tydelig på ansvarsforholdet.

I løpet av det neste halve året oppsto to skjebnesvangre hendelser: To måneder etter ulykken skulle Ueland igjen møte de etterlatte. Den dagen ringte telefonen med beskjed om at akslingen på det nye Signaturtoget hadde brukket.

– Europas beste togprodusent hadde undervurdert krengingen på norske baner. Det var ingen personskade og hadde ingen sammenheng med Åsta-ulykken. Det hadde heller ikke togeksplosjonen på Lillestrøm.

INGENIØR: Ueland er stot av ringen sin fra Møre og Romsdal Tekniske Skole.
Fikk sparken som toppsjef INGENIØR: Ueland er stot av ringen sin fra Møre og Romsdal Tekniske Skole. Ståle Andersen

Fikk sparken som toppsjef

Men kritikken mot NSB ble intens selv om Ueland tok på seg ansvaret. Styret støttet Ueland og på sommeren kunne han og familien endelig reise på en etterlengtet ferietur til Roma. Da ringte styreleder Henriksen og ba ham komme hjem.

– Jeg forsto hva som var på gang. Henriksen hadde vendt meg ryggen for å redde sitt eget skinn. I dag ville jeg aldri akseptert en slik behandling fra en styreleder. Jan Reinås ville aldri gjort noe sånt. Enten ville han stått sammen med meg eller så hadde vi gått av begge to.

Plutselig var Osmund Ueland ute av det gode selskap. Han kommer aldri over det. Alt ble stille rundt ham og selv mener Ueland at bare 20 av et nettverk på 200 personer brydde seg om å opprettholde kontakten. Men det er også de som betyr noe for ham i dag.

– Å måtte forlate posten på toppen av næringslivet er en fryktelig påkjenning. Det er tap av anseelse og økonomi. Det har tatt meg 10 år å bygge meg opp igjen.

En fattig trøst var det at Arent M. Henriksen selv måtte gå som styreleder i NSB noen måneder seinere.

– Da jeg fikk den meldingen, gikk noen av oss som hadde jobbet sammen, ut på byen for å feire.

Måtte rydde i eget liv

For å komme gjennom denne krisen i sitt liv måtte Ueland rydde i sitt eget liv. Han har tegnet sin egen livslinje over de siste 10 årene. Den forteller oss at han ble skilt etter at han mistet toppjobben i NSB. Han måtte banke på dører for å selge seg selv og han måtte kjøre en Toyota Corolla i stedet for en fin firmabil.

Den nye kjæresten, Randi Flesland, har betydd mye for ham. Hun fikk selv erfare hvordan mediekjør og kritikk påvirket henne som toppsjef i Avinor.

– Vi har opplevd mye sammen og vi hjelper hverandre hver dag gjennom det vi opplever på jobben. Men jeg hadde kommet til et punkt i livet hvor jeg også måtte tenke mest på meg selv, sier Ueland.

Han satte seg nye mål. Han ville bygge ny selvtillit og nytt nettverk. Som ledd i denne strategien bestemte han seg sammen med sønn og andre slektninger for å nå toppen av Kilimanjaro i 2007.

– Hvordan gikk det?

– Det ble en fantastisk tur, men sønnen min og jeg var de eneste av oss 6 som ikke nådde toppen. Lufta ble for tynn og i 22 minusgrader klarte vi det bare ikke. Derfor valgte vi å snu på 5130 meter.

– Var det et nederlag?

– Det ble en tung stund rent personlig, men valget var lett da vi ikke hadde en sjanse til å klare det. Sønnen min fikk et tilbakeslag etter en lungesykdom og jeg prøvde ny næring. Jeg lærte i alle fall at man aldri skal eksperimentere i en slik krisesituasjon.

Men Ueland og sønnen har ikke gitt opp. I 2012 skal de gjøre et nytt forsøk.

Ståle Andersen

– Nå har vi fått erfaring og vet hva vi ikke skal gjøre.

– Jeg bruker det bevisst for å bedre min egen helse og jeg har nylig hørt et foredrag av Bjørn Dæhlie som sa følgende: Vil du til topps, trenger du hjelp. Det lever jeg nå etter og får gode råd og hjelp i forberedelsene til neste forsøk.

Allerede i 2004 fikk Osmund Ueland en ny toppjobb som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Der ble han bare 7 måneder før han sluttet på dagen.

”Jeg tror jeg vil bli en god, samlende person for de sterke faggruppene som finnes på et sykehus”, uttalte Ueland da han fikk jobben.

– Hva skjedde?

– Jeg fikk den stillingen i konkurranse med mange andre, et tegn på at min spedalske tid var over. Men jeg var ikke tålmodig nok og ville gjøre for mye for fort. Jeg har lært meg at en visjon skal være enkel, men ingen på Lovisenberg hadde den samme erkjennelsen. Jeg fant ingen kristen raushet på dette sykehuset, men det var fullt av intriger der.

– Er du selv kristen?

– Jeg er oppvokst i et kristent hjem og tror på den store boka.

Flyttet til Østfold

Det var i 2005 at paret Flesland og Ueland bestemte seg for å kjøpe nabohuset til førstnevntes hytte i Saltnes. Sistnevnte bestemte seg for å bo store deler av året her og jobbe i Østfold.

– Jeg bestemte meg for å knekke ”Østfold-koden”. Jeg meldte meg inn i ”Styreutvikling Østfold” og sa ja da Sarpsborg kommune spurte om jeg ville være med å bygge et nytt vitenskapssenter.

I april 2008 tok Ueland over som arbeidende styreleder. 6. november ble det skrevet entreprenørkontrakt med NCC og nå settes spaden i jorda.

– Dette har vært noe av det mest morsomme jeg har vært med på og det har helt klart vært en fordel å komme utenfra. I dette prosjektet føler jeg at jeg får brukt alle mine krefter og erfaringer.

Ueland sier at han tidligere levde i fireårsperioder, mens han nå tar to år av gangen. Han vil bare drive med lystbetont arbeid. Det er en av grunnene til at han også har engasjert seg sterkt i debatten om norsk jernbane igjen. Han bistår bl.a. Østfold fylkeskommune i arbeidet med å få etablert dobbeltspor mellom Oslo og Halden i løpet av 10 år og ikke 30.

– Økende godstrafikk og pendlertrafikk går ikke på et spor. Akkurat som bilene på vei har to spor. Så enkelt er det. Hvorfor er det ingen sentralt som vil ha en slik infrastruktur? Utlendingene ler jo av oss. Vi nordmenn snakker om miljø og klima, men gjør ingenting når det gjelder tog.

– Du bruker konsekvent begrepet ”lyntog”, er det fordi du er så imot høyhastighetstog?

– Hvis anleggsmaskinene sto på rekke og rad nedover mot Halden og Skien, og det var kort tid til dobbeltsporene var ferdige, ville det vært flott å snakke om lyntog, men jeg ser ikke at det er penger til det når man ikke har penger til en intercityløsning.

– Ville NSB sett annerledes ut i dag med deg som sjef?

– Det vil jeg helst ikke si noe om, men punktligheten var bedre i min tid.

– Hva ville du gjort som NSB-sjef i dag?

– Jeg ville laget en jordnær plan med forpliktende datoer og finansiering– vedlikehold – kapasitet gjennom Oslo – Dobbeltspor til Halden, Skien og Lillehammer. Nasjonal Transportplan (NTP) er i beste fall en oppsamling av gode ideer, men helt uforpliktende. Jeg oppfatter NTP som et treneringsdokument. Og hadde vi hatt en statsminister med tak i, ville han gjort noe med det. Kjell Opseth og Kjell Borgen er vel de siste som har evnet å se samferdselspolitikken i en sammenheng.

– Hva er din viktigste erfaring som toppleder?

– Å være dønn åpen og ærlig. Jeg har sett og ser altfor mange ledere som snakker med to stemmer. Hvis du har mennesker som er hel ved, kan du flytte stein, sier Ueland.

LIVSLØP: Denne skissen er en rekonstruksjon av Uelands egen A4-skisse som han har brukt i foredrag og samtaler med andre toppledere som må omstille seg.


Se skissen i godt lesbar fullversjon her.