Jentene vil styre

  • Arbeidsliv

Når guttene får dårlig samvittighet for at de ikke profilerer jentene i media, drar de en av superkvinnene som Ingvild Myhre i Telenor Mobil eller Kristin Skogen Lund i SOL, ut i lyset. Men hva mener kvinnen i gata om eget kjønns lave representasjonsgrad blant næringslivets ledersjikt?

Nei til kjønnskvotering

Bjørg Andresen er en høyreist kvinne med et mildt vesen, men skinnet bedrar. Denne damen har mange års erfaring fra NIF-systemet og som avdelingssjef for miljøteknologi på IFE (Institutt for energiteknikk), og er ingen pusekatt. Veien har hun gått opp selv, og som så mange andre kvinnelige ledere er hun ikke synderlig begeistret for kjønnskvotering til norsk styrerom.

- Kvotering kan være fornuftig i noen sammenhenger, men ikke på generell basis. Ønsket må være at alle blir valgt ut i fra sine kvalifikasjoner, mener Bjørg Andresen.

Hun etterlyser bedre og mer effektive rekrutteringsprosesser slik at våre politikere slipper å sette i gang tvangstiltak. Flere må oppfordres til å stille sin kompetanse til rådighet, og informasjonen om styrearbeidets innhold må bli bedre. - Kvinner har kanskje andre nettverk enn det menn har. De driver med andre aktiviteter enn styrearbeid og ledelse, slik sett er opprettelsen av cv-banker et bra tiltak, synes hun.

Flinke jenter

- Det er fornuftig å ha en blanding av kjønnene i et styre, men så lenge det ikke skjer, må det kanskje sterkere lut til for å oppnå et slikt mål, tror Andresen, som selv aldri har sittet i et styre med 50/50 fordeling av menn og kvinner. - Oftest er det 20 prosent kvinner tilstede, forteller hun.

Andresen sitter selv i valgkomiteen for NIFs hovedstyre og Oslo-gruppe og har erfart at det kan være vanskelig å få jentene til å bite på et styresnøret. - Jentene er opptatte fra før og har ikke tid. De er gjerne mer innstilt på å gjøre en god jobb og er mer pliktoppfyllende, derfor er de engstelige for å ta på seg for mye fordi de mener at de ikke har kapasitet til det. Selvfølgelig blir det mer å gjøre, med papirer som skal leses og forstås, men det viktigste er å holde seg oppdatert om bedriftens gjøremål og være tilstede på styremøter.

Personlig utbytte

I studietiden sto ikke Røyken-jenta på barrikadene og drev heller ikke med studentpolitikk. Det var først i ettertid at hun ble aktivt med i NIF, hvor hun har hatt flere leder- og styreverv. Dette engasjementet og erfaringen fra ulike styrerom, blant annet ifes, har Andresen hatt stort utbytte av. - Arbeidet er morsomt og det blir et ekstra krydder i hverdagen, noe jeg absolutt anbefaler andre å ta sjansen på å prøve. Særlig liker hun å treffe kolleger fra andre bedrifter og bransjer, og høre om deres erfaringer og hverdager. - Som regel oppdager jeg at vi ikke er så forskjellige og at vi når det kommer til stykket ikke har det så værst.

Men 47-åringen tar ikke på seg hva som helst. Det må gjerne være styreoppdrag som har sammenheng med hennes egen fagkrets i petroleumsgeokjemi og kjernekjemi, der hun kan bidra med egen kunnskap og erfaring. - Jeg har trukket meg fra oppdrag som ikke har fungert og som ikke har gitt meg noe. Jeg gjør ikke dette for at det skal se bra ut å ha et styreverv, det må også være interessant for meg personlig, forklarer hun.