Stavanger: Innsynking av havbunnen i forbindelse med olje- og gassutvinning er et velkjent problem. Hittil har innsynkingen først og fremst vært merkbar på store bunnfaste installasjoner som Ekofisk, Valhall og Gyda. Store summer er brukt for å heve disse installasjonene slik at de kan drives videre.
Men også undervannsinstallasjoner begynner å merke fenomenet. Satellittfeltene Vigdis og Tordis, som er blant de første som er satt i produksjon, har vært utsatt for endringer i havbunnsnivået. Resultatet er er at utstyret ikke lenger passer inn i brønnrammene.
Allerede i 2001 kontaktet Norsk Hydro selskapet Offshore Rescource Group (ORG). Stavangerselskapet ble bedt om å finne en permanent løsning for å hindre skader på utstyret på grunn av innsynking av havbunnen. Løsningen de kom frem til var akseptabel, og da Statoil overtok operatørskapet 1. januar i år, ble det gitt grønt lys for å gå videre.
Store påkjenninger.
Problemet var at ved innsynking av havbunnen, fulgte brønnrammen med, mens sikkerhetsventiler etc. på toppen av brønnen, de såkalte juletrærne, stod stille. Disse er sveiset fast til et 30 tommers fôringsrør som ikke fulgte med havbunnen nedover. Dette fôringsrøret går opp gjenom en slisse i bunnrammen og er frittstående i forhold til denne.
Manifolder og rør koplet til brønnhodene ble utsatt for store påkjenninger og strekkbelastninger. Noe som kan medføre at rør ryker og produksjonen må stanses.
På en eller annen måte måtte brønnrammene festes mot fôringsrørene, samtidig som de også måtte kunne løses ut. Med andre ord - sveising var ikke aktuelt. Dessuten står brønnrammene på 290 meters vanndyp. Dermed måtte operasjonen kunne foretas med undervannsroboter, såkalte ROV-er.
Jekk
Ideen som ORG fikk gjennomslag for og har gjennomført på Vigdis-feltet er basert på at brønnrammen kiles fast til fôringsrørene. Utførlige tester ble gjennomført før systemet ble installert ute i havet. Testene ble gjort i samarbeid med ABB, som hadde den opprinnelige leveransen av undervannsutrustningen på Vigdis-feltet. Både beregninger og prosedyrer for installasjon ble nøye utført for å kvalifisere løsningen.Statoil engasjerte Det Norske Veritas for å bekrefte at ORGs løsning og ABBs beregninger var sikre og prosedyrene gjennomførbare.
Kilene som blir brukt består av to stålplater med tenner. Mellom stålplatene ligger en hydraulisk stålpute som utvider seg når trykket økes. Utstyret har fått betegnelsen PowerJack eller kraft-jekken. Hele prinsippet er at kilene senkes ned i slissen, det hydrauliske trykket økes og kilene låser fôringsrøret til bunnrammen. Det hele gjøres raskt og enkelt fra en ROV. På Vigdis ble hele operasjonen gjennomført uten produksjonsstans. ORG regner med at det vil gå like greit med Tordis.
