(Bilde: Håkon Jacobsen)
KLAR: Det viktigste for finansminister Sigbjørn Johnsen gjennom en ny finanskrise er å sikre norske arbeidsplasser. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Jeg må passe på at Norge går bra

Finansminister Sigbjørn Johnsen må gå tvers gjennom resepsjonen i VG for å komme til kontoret sitt.

Ikke bare er VG landets største avis, nå sitter den på førstehåndsinformasjon om hvem som besøker Finansdepartementet og hvor mye Sigbjørn Johnsen er på kontoret.

Det er en av de mer pussige konsekvensene av bombeangrepet 22. juli. Men visstnok var det et engangstilfelle den dagen Teknisk Ukeblad besøkte finansministeren.

Mjøsa på kontoret Kan vi ikke oppgradere vedlikehold med snorklipping, spør Sigbjørn Johnsen. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Mjøsa på kontoret

En annen konsekvens er at finansministeren nå har fått sponplatene som dekker de ødelagte vinduene kamuflert bak tre kjempestore bilder som sammen viser store deler av Mjøsa.

En innsjø han har et spesielt forhold til.

– Alle hedmarkinger har det. Der du har vøksi opp, der trivs du best.

– Han har sagt at han kan trives hvor som helst i verden bare det er utsikt til Mjøsa, skyter politisk rådgiver Randi Ness inn.

I en tøff økonomisk hverdag, med store problemer i Hellas og økende frykt for hvordan Italia og Spania skal klare å håndtere gjelden sin, må Mjøsa vike. Effektene av EUs problemer kan også ramme Norge.

Lover krisehjelp

– Det var helt nødvendig å få til en avgjørelse, jeg har lyst til å gi ros til mine kolleger der nede, sier han om enigheten som ble oppnådd natt til 27. oktober.

– Finanskrisen fra 2008 er blitt avløst av at stater har kommet i krise som følge av høy gjeld og store underskudd. Å redde banker er en enklere oppgave enn å få stater på fast grunn. Uro og usikkerhet i ett land kan lett spre seg til land som ikke er i krise.

– Hva om Norge og norsk næringsliv blir rammet, er du beredt til å bruke offentlige midler til en motkonjunkturpolitikk?

– For oss er det aller viktigste å sørge for at vi fortsatt har Europas laveste ledighet. Det er rotfestet i mitt parti, det har alltid vært punkt 1. Hvis det oppstår en situasjon som gjøre at ledigheten i Norge går opp, kan du være sikker på at vi er klare. Men hvilke tiltak vi velger avhenger av situasjonen.

Passer på kronekursen

Han tenker litt før han velger å gjenta seg selv, for å sikre at poenget går inn.

– Du kan være sikker på at hvis krisen setter inn, så er vi klare til å handle. Men det er ikke lurt å spekulere for mye om dette.

– Du kan unngå spekulasjon ved å si hva dere kan komme til å gjøre som mottiltak ved en krise?

– Ingen kriser er like. Hvis eksportindustrien rammes, er det beste vi kan gjøre å lage et budsjett som ikke gir for høy kronekurs. Vi må alle legge evne og vilje til.

Det er en plikt å vedlkeholde

Ved forrige finanskrise støttet finansministeren opp om blant annet bygge- og anleggsnæringen ved å bevilge ekstra midler til vedlikehold og oppgradering av offentlige bygg og det ble også gitt langt mer til vedlikehold av veier enn vi er vant til.

Når det ikke er krisetider og ekstra bevilgninger, står det heller dårlig til med politikernes evne til å vedlikeholde offentlige investeringer. Det er forfall i veisektoren, og i jernbanen.

I kommunene står det dårlig til med mange bygg, og vann- og avløpssystemet er i svært dårlig forfatning mange steder i landet. Denne situasjonen har vi hatt i flere tiår.

– Vi må kunne forutsette at politikere vil gjøre det beste. Er det da en systemfeil som fører til at offentlig vedlikehold blir neglisjert?

– Jeg har tenkt en del på det der. Uavhengig om det er offentlig eller privat så er det et viktig prinsipp at man vedlikeholder. Hvis jeg kan si det med et glimt i øye så har jeg lurt på om det er mulig å oppgradere vedlikehold, kanskje få litt snorklipping etter at den jobben er gjort. Men jeg tror ikke det er systemfeil. Vi hadde en stor gjennomgang av rutinene i 2006 og konklusjonen den gang var at kontantprinsippet blir videreført. Det koker ned til prioritering. Det er en plikt å vedlikeholde det en har investert i.

– I praksis skjer det ikke?

– Det er lett å skyve på vedlikeholdet. Denne regjeringen har styrket kommunebudsjettene med 50 milliarder kroner, gjennom rentekompensasjonsordningen er det gitt syv milliarder til å ta igjen det betydelige etterslepet i vedlikehold av skoler. Det ble gjort et betydelig løft i 2009 og riksveinettet har fått 1.6 milliarder til vedlikehold i budsjettet for 2012. Vi må stoppe veksten i etterslepet og deretter ta det ned. Men det krever prioriteringer. Mitt poeng er at det nødvendigvis vil føre til at noen nybyggingsprosjekter må vente.

- Han kan trives hvor som helst i verden, bare det er utsikt til Mjøsa, sier politisk rådgiver Randi Ness om finansministeren. FOTO: Håkon Jacobsen. Håkon Jacobsen

Lover bedring

Et annet forhold mange aktører i bygge- og anleggsnæringen er oppgitt over, er lange prosesser og ettårige budsjetter.

Det er gjentatte ganger hevdet at vi kunne fått mer vei for de samme pengene hvis budsjetteringsrutinene og planprosessene hadde vært bedre.

Der kan Sigbjørn Johnsen love bedring.

Raskere planprosesser

– Dette med ettårige budsjetter har vi gjort noe med. Der er både dobbeltsporet mellom Oslo og Ski og E16 over Filefjell eksempler. Slike prosjekter vil det nok bli flere av. Jeg tror nok vi må være så ærlige å si at dette også er et ønske om mer penger. Jeg tror det er flere ting å gjøre med kontraktssystemene. På videreføirngen av Dovrebanen og utbygging av E6 jobber Statens vegvesen og Jernbaneverket sammen. Det gir store besparelser og raskere framdrift. Jeg tror også det er en del å hente på å se på statens rolle som kontraktspartner.

Finansministeren skyver ballen delvis over til Stortinget – som fatter budsjettvedtakene.

Men Stortinget er kun rette adressat så lenge vi har en mindretallsregjering. I dagens situasjon er det nesten utenkelig at et forslag fra regjeringen blir avvist av Stortinget.

– Hvis Stortinget vil, er det mulig å føre utbyggingsprosjekter som egen post i Statsbudsjettet. Da kan midlene bli videreført. Jeg tror det er en god ordning, men da må andre prosjekter lenger ned på listen.

Jobber med en løsning

Planprosessene skal også blir bedre og gi kortere behandlingstid, men Sigbjørn Johnsen holder kortene tett mot brystet.

– Vi har nå startet arbeidet med å gå gjennom systemet med konsekvensutredninger, KS1 og KS2. Så skal vi se på planprosessene, det er en veldig lang vei, det kjenner jeg fra tiden som fylkesmann. Det er et vanskelig spørsmål fordi det berører lokaldemokratiet som er viktig. På større veiprosjekter er gjerne mange kommuner berørt, og de må bli hørt. Vi må finne en løsning som sikrer rask gjennomføring og som bevarer lokaldemokratiet. Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet må vi nå diskutere hvordan vi kan løse dette.

På vegne av mange

Det lages ofte morsomheter om at det er finansministeren som er den egentlige sjefen. Hvis han sier nei, så blir det nei.

Johnsen smiler. Dette har han hørt før. Han begynner på en liten forelesning om at budsjettet er regjeringens felles prosjekt. Etter hvert innrømmer han at han har større mulighet enn andre statsråder til å si nei.

– Det er jo på mange måter finansministerens ansvar. Vi har også et samordningsansvar. Vi har nå begynt å arbeide med budsjettet for 2013 og det er reelle diskusjoner om prioriteringer selv om regjeringen først kommer for fullt inn i mars. Jeg har ingen vetorett.

Sigbjørn Johnsen har en lang politisk karriere bak seg.

Han synes det er vanskelig å plukke ut den beslutningen han er mest stolt over å ha vært med på.

– Det er jo så mange forskjellige problemstillinger. Jeg er opptatt av at det er et privilegium å få jobbe på et slikt nivå som jeg gjør. Jeg er her på vegne av så mange andre. Som stortingsrepresentant engasjerte jeg meg av og til i å hjelpe enkeltmennesker. Selv om vi opererer med store tall, må vi aldri glemme at vi handler på vegne av enkeltmennesker som blir berørt. Det aller viktigste vi gjør er å passe på at Norge går bra.

- Han kan trives hvor som helst i verden, bare det er utsikt til Mjøsa, sier politisk rådgiver Randi Ness om finansministeren. FOTO: Håkon Jacobsen. Håkon Jacobsen

Snuoperasjon

Men etter hvert kommer det frem likevel.

– Den snuoperasjonen vi fikk til i perioden 1991–93 er det viktigste jeg har vært med på. Arbeidsledigheten var høy, og vi fikk den ned. Det var underskudd i statsbudsjettet og en bankkrise lå også inne den gangen.

– Nå er det de lange linjene som er viktige å håndtere. Pensjonsreformen har vi gjennomført, nå er det generasjonskontraken. De som er unge i dag, må få like gode muligheter som vi har hatt. Det er som å passe skauen sin. Du skal hogge, men du må også plante.

Han er mer tilbakeholden med å presentere beslutninger han er mindre fornøyd med.

– Når du står midt oppi en situasjon, må du ta en avgjørelse ut fra hva du vet og hva du vil oppnå. Ettertiden kan vise at du kanskje valgte feil, men det er så uendelig mye lettere å se i etterkant hva du skulle gjort.

EU-tilhenger

Finansministeren har rost sine EU-kolleger, men det er fortsatt uklart hvordan og hvor raskt EU kommer seg ut av krisen. Likevel er Sigbjørn Johnsen for EU.

– Folket har sagt sitt, det er ikke noe tema nå. Men jeg stemte nei i 1972 og jeg stemte ja i 1994. Det var Berlinmurens fall som fikk meg til å snu. Vi må ikke glemme Europas historie som er full av kriger. Håpet er varig fred. Jeg tror Berlinmurens fall var utslagsgivende for mange som endret syn.

Før Johnsen må videre til andre avtaler, og vi skal loses ut igjen gjennom VGs resepsjon faller det naturlig å ta opp spørsmålet om regjeringsbyggenes framtid.

Ut over knuste vinduer er skadene små i Finansdepartementet. En dørkarm her og der er revet i stykker, det ser ut til å være alt. Men Sigbjørn Johnsen vil ikke ut med sitt syn.

– Jeg har gjort meg noen tanker om hva som bør skje, men min utmerkete kollega fra Hadeland har godt grep om det.