Engasjert: En utfordring blir først og fremst å være leder, sier Camilla Stoltenberg, ny direktør i Folkehelseinstituttet. (Bilde: Ragnhild Lunner)

PROFIL: CAMILLA STOLTENBERG

– Jeg har gjort fryktløse ting

Folkehelseinstituttets nye direktør, Camilla Stoltenberg, får bruk for alle de egenskapene hun har arvet fra sine foreldre Karin og Thorvald.

Camilla Stoltenberg

  • Født: 1958.
  • Yrke: Lege og forsker. Nyansatt direktør for Folkehelseinstituttet. Professor i samfunnsmedisin/epidemiologi ved Universitetet i Bergen.
  • Utdanning: Medisin ved UiO. Sosiologi ved UiO og medisinsk antropologi ved University of California.
  • Sivilstatus: Gift, to sønner født i 1986 og 1989.

Folkehelseinstituttet

  • Underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, politikere, media og publikum i spørsmål om rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.

Det er ikke rart Camilla Stoltenberg tenker at en av de største utfordringene i den nye jobben som direktør for Folke­helseinstituttet (FHI) er å holde oversikt over enda mer.

Hun skal kombinere jobben som øverste leder for landets største kunnskapsinstitusjon for folkehelse med verv i WHO i Genève, i Wellcome Trust og forskningsrådene i England, Biobank Norge, Morgenbladet og sakprosautvalget i Norsk Kulturråd. Blant annet.

– Jeg er engasjert i mye. En utfordring blir først og fremst å være leder og arbeide gjennom andre, fremfor å gjøre for mye på egen hånd.

Beskrivelsen engasjert er det flere som bruker om deg.

– Familien har jo det fellestrekket. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som så veldig engasjert før andre begynte å påpeke at jeg var det. Det kommer av seg selv.

– Har du arvet ulikt type engasjement fra dine foreldre?

– Ja, det tror jeg. Thorvald er engasjert i å skape en bedre verden og interessert i mennesker som bidrar til at man skaper noe fantastisk sammen. Moren min er mer orientert mot det faglige, det kunnskapsrike, det kritiske og akademiske. Hun lar seg ikke avspise med argumenter som ikke er holdbare og vil utfordre fordommer.

Kunnskap om hjerteinfarkt

Camilla Stoltenberg har vært i ledelsen i Folkehelseinstituttet siden 2001.

– Instituttets oppgave er å gi pålitelig og oppdatert kunnskap som raskt kan betjene befolkningen, beslutningstakere, media og helsetjenesten. På mange områder får vi det bra til, men det er behov for fornyelse. Det er flere hull.

Stoltenberg mener for eksempel Norsk Pasient­register har mye større potensial enn det som nå blir utnyttet.

Det ble opprettet i 2009, og fikk mye kritikk fra blant andre Datatilsynet. De var bekymret for personvernet, fordi registeret skulle kombinere informasjon om sykdom med personnummer.

– Hvordan får dere Datatilsynet med når dere ønsker mer registrering og identifisering?

– Datatilsynet er samvittighetsfulle og konstruktive forvaltere av et regelverk. De er satt til å ivareta andre hensyn enn det vi er, men jeg oppfatter ikke uenighetene som så dramatiske som mange kanskje har inntrykk av. Både Datatilsynet og FHI baserer seg på beslutninger som Stortinget har fattet etter demokratiske prosesser.

Inntil Pasientregisteret ble opprettet visste man ikke hvor mange som fikk hjerteinfarkt i Norge hvert år.

– Mange flere får hjerteinfarkt nå, fordi flere blir eldre, men risikoen for hver enkelt av oss har gått kraftig ned. Nå kan vi også se om årsakene har endret seg. Et slikt tallmateriale har man tidligere bare hatt for kreft i Kreftregisteret, sier Stoltenberg.

Les også: Her er din nye kreftlege

Samvittighet: Mye av det å være samvittighetsfull innebærer å ha dårlig samvittighet når man ikke er samvittighetsfull nok, sier Camilla Stoltenberg. Ragnhild Lunner

Byråkrati i forskningen

Stoltenberg tror ikke behovet for sikring av helseinformasjon er undervurdert, men at behovet for analyse er det.

Hun mener at søknadsprosedyrene har blitt så byråkratisert at man bruker unødvendig mye tid og penger før man kan bruke dataene.

– I bank, forsikring og børs utføres løpende analyser, og utviklingen følges fra time til time. I helsetjenesten, som arbeider med liv og død og hvor det stadig oppstår kriser, gjøres analysene oftest ad hoc og post hoc etterpå, eller på siden av systemet.

Da blir ikke funnene ferske og relevante nok for dem som skal bruke dem, mener hun.

– Hensikten med regelverket er god, men måten vi forvalter det på fungerer ikke godt nok. Etter influensapandemien i 2009 tok det et helt år og 1,5 millioner kroner før vi fikk gjennomført den første registerkoblingen med data fra FHI, Helsedirektoratet og SSB.

Ny PET/MR-skanner: Gir bedre bilder av kreft og hjertesykdommer

Statistikkengasjement

Til høsten skal FHI jobbe mer med forskning på årsakene til autisme. Nylig ble den første vitenskapelige studien fra Pasientregisteret lansert.

Den viste at minst fem prosent av alle barn som nå er 6–11 år gamle får diagnosen autisme, ADHD, CP og/eller epilepsi. Studien viste store ulikheter mellom fylkene.

– Dette har man overhodet ikke hatt gode tall på i Norge. Nå har vi for første gang et grunnlag for å beskrive forskjellene i hvem som får diagnosene, hva slags behandling de får og hvor fornøyde de er, samt muligheten til å sammenlikne fylkene.

– Du har jobbet mye med helsestatistikk…

Lenger kommer ikke spørsmålet før det blir avbrutt med en presentasjon full av superlativer om Stoltenbergs yndlingsnettsted gapminder.com.

Der blir statistikk brutt ned til grafikk og presentert på en lettfattelig måte av den svenske folkehelseprofessoren Hans Rosling. Han har utviklet programvare for visualisering av multivariat (flere variabler samtidig) statistikk.

Stoltenberg snakker på innpust idet hun går ut av rommet for å hente PC-en. «Du må nesten se det, for det er utrolig fantastisk…» og på utpust idet hun kommer tilbake «…med statistikken får man presisert utrolig kompliserte spørsmål på en enkel måte og korrigert mange misoppfatninger. Det er det viktigste verktøyet vi har».

Camilla Stoltenberg er opptatt av misoppfatninger, for eksempel om innvandrerhelse. Ragnhild Lunner

Innvandrerhelse

Misoppfatninger er Camilla Stoltenberg opptatt av.

– Ta innvandrerhelse. Det finnes ikke én gruppe innvandrere. Det er ofte større forskjeller mellom helsen til de ulike innvandrergruppene enn mellom innvandrere og etniske nordmenn.

Stoltenberg forteller om vietnamesere med lavere spebarnsdødelighet enn etniske nordmenn. Om undringen over hvordan kvinners helse kan bli fremstilt som dårligere enn menns helse, selv om menn har kortere forventet levealder.

– Jeg er opptatt av at man skal analysere tallene og se hvordan det faktisk er, ikke la seg lure av mytene.

Hun kunne kan­skje lett havnet i politikken, hun også. Som 13-åring var hun med i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Med en far som var statssekretær i UD skulle man tro at det førte til noen opphetede diskusjoner over middagsbordet?

– Jeg oppfattet oss egentlig ikke som uenige. Dessuten hadde Thorvald vært der og kunne fortelle meg mye om både Vietnam og USA.

Les også: Skal gjøre helsevesenet tryggere

Slik skal pasientsensorer kommunisere bedre  

Uenig om EF

Vanskeligere var spørsmålet om EF-saken. Camilla, under sterk innflytelse av sine foreldre, som mente EF kunne være et grunnlag for fred og internasjonalt samarbeid i Europa, var plutselig uenig med hele vennekretsen.

– Hva lærte det deg?

– Å være splittet mellom folk jeg var glad i var vanskelig. Men jeg lærte at man skal være kritisk og tåle å mene noe annet enn de som står deg nærmest, både familie og venner. Å sette seg grundig inn i problemstillinger, ikke hoppe på standpunkter og tåle å tvile.

– Tror du forutsetningene for politisk engasjement har endret seg fra da til nå?

– Ja, jeg tror det er mye mindre polarisert nå. Jeg har en sønn som har vært aktiv i AUF i mange år, og jeg opplever at det er mindre dogmatisme og større forståelse på tvers av de politiske grupperingene, at man ikke lager fiendebilder mellom AUF, Rød Ungdom og Unge Høyre som man gjorde før.

Stoltenberg tror hun ville følt seg mer komfortabel i politikken hvis retorikken hadde vært mer som dette da hun var engasjert tenåring.

– Det bidro nok til at jeg trakk meg tilbake fra den direkte politiske aktiviteten. For meg er det fremmed ikke å være like nysgjerrig på hva Høyre mener om helsepolitikk som hva Ap eller SV mener.

Reiste Europa rundt

Av en nær venninne blir Camilla beskrevet som fryktløs.

– Jeg har i det minste gjort fryktløse ting, som å reise ut med Det Rullende Gymnas.

15 år gammel kom Camilla hjem og erklærte at hun skulle slutte på skolen og reise rundt i Europa med sine nye venner fra Forsøksgym.

De skulle kjøre i en Ford Transit og besøke teatre i Øst-Tyskland, lese dikt i Frankrike og ta privatisteksamen når de kom hjem igjen.

Hun og moren Karin har litt ulike versjoner av hvor mye diskusjon som skulle til før avgjørelsen ble tatt. Men på realfagslinjen på Oslo katedralskole, der hun hadde begynt ett år for tidlig, var de bare tre jenter og guttene virket så barnslige. Camilla var klar for verden og for utålmodig til å gå på gymnas.

Hun ble utnevnt til kasserer fordi hun hadde en utpreget interesse for matematikk.

– På båten hjem kunne de andre feste, mens jeg ordnet regnskapet i franske franc, vest- og østtyske mark og engelske pund. Enhver kaffe­kopp ble sirlig registrert, ler hun.

Les også: Anti-doping-lab blir forskningssenter

Vil lage ibuprofen med 3D-printer  

Engasjert er et stikkord for familien Stoltenberg. Camilla mener hun har arvet ulikt engasjement fra hver av foreldrene. Ragnhild Lunner

Søskenengasjement

– Du har også blitt beskrevet som en storesøstertype?

– Jeg har vært litt opptatt av å gi slipp på… ja, det er jeg. Jeg var den som alltid var snill og ikke gjorde noe galt, men jeg kunne også være litt sjalu på Ninni, fordi hun var så pen og sjarmerende. Alle voksne la merke til henne, og hun var flink til å underholde.

Samvittighetsfull er for øvrig et annet ord som har blitt brukt om henne.

– Mye av det å være samvittighetsfull innebærer å ha dårlig samvittighet når man ikke er samvittighetsfull nok.

Sammen med Jens utforsket Camilla engasjementet sitt. Ofte gikk de inn til hverandre om kveldene og diskuterte både FN, EF og universets uendeligheter.

– Jens var ekstremt nysgjerrig, åpen og fordomsfri. Da jeg var 12 og hadde hatt astronomi på skolen, forsøkte jeg å forklare ham at universet både var endelig og uendelig på én gang. Jeg husker at han strakk seg mentalt for å forstå og jeg prøvde å utdype. Jeg forsto det jo egentlig ikke selv heller.

Et annet forhold Camilla Stoltenberg er fascinert av, er statistikken som handler om hvor lenge vi mennesker skal leve.

– Med unntak av noen små fall med spanskesyken og andre verdenskrig, har gjennomsnittlig forventet levealder bare økt de siste 200 årene, i dag med to måneder i året. Det er fem timer i døgnet og tolv minutter i timen. Det synes jeg er et sterkt uttrykk for forbedringen i helsetilstanden og levekårene.

Flere profilintervjuer:

Johan H. Andresen jr: – Borten Moe kunne like godt vært statsråd i en borgerlig regjering

Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Alf Bjørseth: Venter gjennombrudd for neste generasjon solenergi

Bård Vegar Solhjell: – Den som har mest makt over klimaet i regjeringen er statsministeren. Og nest mest har jeg.