(Bilde: Morten Gulden)

Japansk laptop-tortur

  • t2

I soloppgangens land lager Panasonic noen av de mest hardbarkede PC-ene du kan få tak i.

Markedslederen i Japan er nå på vei til butikker i Europa med den nyeste sivilvarianten av sin militære Toughbook, og vi har besøkt fabrikken der PC-ene blir til.

Tortur

Her har vi grøsset av torturkamrene maskinene så vidt unnslapp, og kastet dem veggimellom for å se hva de faktisk tåler.

Japansk kultur er for all del forvirrende for oss i vesten, men selv om behandlingen av både datamaskiner og kyr har overraskende likheter i Hyogo-distriktet, der Kobe er hovedstad, er målet med øvelsene litt forskjellige.

Kuenes skjebne er å bli ekspedert til de evige beitemarker i ung alder, ettersom den verdenskjente Kobe-biffen selges for mer enn egenvekten i gull.

PC-ene som overlever behandlingen i Kobe er enda dyrere, men har til gjengjeld gått gjennom en av verdens hardeste testregimer, og kommet seirende ut av en slakterifabrikk som tar livet av over tusen bærbare i året.

Les også: Bambus-laptop fra Asus

Spesialstyrker

Toughbook PC-ene fra Panasonic er nemlig ”MilSpec”-PC-er, bygget for å oppfylle amerikanske militære spesifikasjoner. Dette er bærbare som tåler ekstrembehandling under de vanskeligste forhold.

Fabrikken i Kobes er byens stolthet, dette kalles gjerne Panasonic-land på folkemunne. Her finner vi kronjuvelen i elektronikkgigantens etter hvert store samling fabrikker. Den ble bygget i 1990, og de første PC-ene begynte å rulle ut av døren året etter.

I fjor var det 660 000 av dem, og om et par år planlegger Panasonic å ha doblet det tallet.

Fornøyde kunder

Dette er en brøkdel av hva konkurrenter som Sony (5 mill. enheter) eller Toshiba (10 mill. enheter) produserer i løpet av ett år, men Panasonics marked er både langt mer kravstort, og i følge uavhengige undersøkelser er de mer fornøyd med sine maskiner enn gjennomsnitts PC-brukere.

Japansk entusiasme bobler over når det kommer besøk, ved vår ankomst til fabrikken var store deler av arbeidsstokken oppstilt foran inngangen for å hilse gjestene velkommen, komplett med vinking og entusiastisk flaggvifting.

Så fort bilene hadde stoppet, forsvant de løpende inn i lokalene for å fortsette arbeidet. Men, de var tilbake ved avreise for å vinke farvel, de løp forbi oss ut døren for å rekke oppstillingen. Her jobbes det tre skift, 24 timer i døgnet.

Les også: Evolusjonerende Centrino

Mange utgaver

Hit sendes nemlig harddisker, kretskort, databrikker og optiske drev fra smått og stort av firmaets produksjonslokaler i Japan og utlandet.

Ut av andre enden av fabrikken kommer noen av de tøffeste datamaskinene du kan få for penger. De bygges i over 2 000 forskjellige varianter.

Minne, harddisk, skjerm, programvare og chassis-farge kan variere, og de fleste egenskapene ved disse maskinene kan spesialbestilles etter behov.

”Produktiv destruksjon”

Men før hver eneste modell havner i butikkhyllene eller blir sendt rett til kunden, plukkes en rekke av både komponentene og de ferdige maskinene ut av samlebåndet for å bli pint i hjel i en serie spesialkonstruerte torturkamre. For Panasonic ligger det stolthet i å destruere betydelige deler av varelageret.

Den eneste testen disse maskinene ikke gjennomgår er å bli etterlatt i et rom sammen med en håndfull 8-åringer, det mest destruktive miljøet for datamaskiner menneskeheten kjenner til.

Avvist

På japansk vis ble vi forsiktig avvist da vi tagg om lov til å ta bilder av de ferdig destruerte PC-ene: ”Ja det skal vi jammen tenke på, en veldig god ide, kanskje ikke i dag, men til uka” var beskjeden fra Panasonics ledelse. En vestlig PR-sjef oversatte for oss: ”Glem det”.

Men tross alle ødeleggelsene vi hadde inspisert: Maskinene som faktisk kommer ut av samlebåndet i Kobe har langt bedre overlevelsesstatistikk enn konkurrentenes maskiner under vanskelige forhol.

Det florerer av anekdoter om disse maskinenes vellykkede turer til toppen av Kilimanjaro og Everest, eller slagmarkene i Iraq for den saks skyld.

Dette er testregimet Toughbook-maskinene må gjennom.

1. Slipptest

Den mest sjokkerende øvelsen maskinene må gjennom. Dette innebærer å slippe en maskin, mens den er på og harddisken snurrer, rett i bakken fra i underkant av en meters høyde. Om, og om igjen. Hvis maskinen overlever 25 fall fra forskjellige vinkler og posisjoner ned på både kant, topplokk og bunnplate, er den godkjent.

Underlaget er sponplater oppå betong og stål.

Man er ute etter å bekrefte at maskinen tåler å bli dyttet ned fra skrivebord, bagasjehyllen i et fly eller fra panseret på en bil og ned i bakken.



2. Temperatursjokk

PC-ene bakes i spesialovner, både avskrudd og mens de kjører, i temperaturer på henholdsvis 71 og 60 grader. For å gjøre det hele litt mer spennende utsettes de gjerne for kraftige vibrasjoner samtidig.

Maskinene må også tåle temperatursvingninger på mellom minus 50 og pluss 100 grader celsius tre ganger, både mens de går og i avskrudd tilstand.



3. Luftfuktighet

Over en tidagers periode må maskinene tåle svingninger i temperatur på mellom 30 og 60 grader celsius med en konstant luftfuktighet på 95 prosent.

Etter dette er en tur i regnskogen problemfritt.



4. Japansk vanntorturkammer

En Toughbook skal tåle mer enn høy luftfuktighet. Som en del av testprosessen søles de gjerne fulle av øl, sake, kaffe med sukker og følte, og annet fluidum japanere tror datamaskiner kan bli utsatt for i hverdagen. Ikke spør.

Et utvalg fra hver modellserie må gjennom døgnlange, søkkvåte sesjoner i et sprutkammer med roterende sprinkler, som sikrer at hver millimeter av maskinens overflate blir grundig dynket.

Etter å ha passert denne vil PC-en fint tåle utendørsbruk selv i Bergen.



5. Støvsikring

PC-ene dynkes i støv laget av silisiumoksid (det ser ut som finmalt hvetemel) og ”bakes” på 60 grader i over 8 timer. Maskinene regnes som feilvare hvis bevegelige deler slutter å bevege seg, eller hvis kontakter og releer slutter å virke.

Naturlig nok må resten av datamaskinen også fungere i etterkant av testen for å få ståkarakter.

Testen er utviklet for å sjekke maskinens levedyktighet på byggeplasser eller bagasjerommet på bil. Overlever maskinen dette kan den fint lagres i garasjen uten å ta skade av det.



6. Vibrasjoner

PC-ene spennes fast til stålbenker for å simulere montering i bil. Så filleristes anretningen 20-1000 ganger i sekundet med maskinene avskrudd, og i opp til 200 ganger i sekundet mens PC-ene går og harddisken er i bruk.

Denne prøvelsen skal simulere bilkjøring i over 1 600 km. PC-ene sjekkes for feil mellom hver gang det byttes akse på risteanretningen.



7. Hengsler

PC-ene åpnes og lukkes over 60 000 ganger av spesialkonstruerte roboter.

Målet er å sjekke at hengslene ikke ryker eller slår seg i løpet av produktets levetid.



8. Høyt henger de

De tøffeste av de tøffe må også tåle en flytur.

Siden militære ikke akkurat bare reiser business med trykkabiner, sørger eksterne testfirmaer for at maskinene fungerer under trykkforhold som tilsvarer 15 000 fot.



9. Tastatortur

Ikke all stresstesting er like spektakulær, her er også maskiner som får tastaturene sine ubønnhørlig trykket på av robotstyrte metallpinner, for å simulere flere års tastaturbruk.

Etter fem millioner knastetrykk eller fler, er det synlig slitasje men fungerende taster man er på jakt etter.

10. Elektromagnetisk og ekkofri WiFi-testing

Det siste, og mest imponerende, testrommet i Panasonics fabrikk i Kobe er et ”Anechoic chamber”.

Dette er et spesialbygg som rommer et 100 kvadratmeter stort rom, hvor bly og stål i vegger og gulv sørger for fullstendig skjerming for all ekstern elektromagnetisk stråling. Rommet er også utrustet med innvendige paneler som absorberer all lyd.

I den ene enden av rommet står en ensom bærbar PC på et bord plassert på en roterende plattform, i den andre en gigantisk antenne.

Her måles maskinenes støynivå under vanlig bruk, og man sjekker at ytelsen på det innebygde trådløse nettverket faktisk holder mål etter alt maskinene har vært gjennom.