– Vi kjemper om talentene i bransjen. Med én prosent arbeidsledighet så er det en reell kamp om de beste ressursene. Vi er midt i den digitale revolusjonen, og det er et stort omstillingsskifte, sier Anita Krohn Traaseth.

PROFIL: ANITA KROHN TRAASETH, HP NORGE

– Ja til Instagram-bilder fra interne seminarer

Anita Krohn Traaseth

  • Født: 1971 i Sandefjord
  • Bosted: Oslo
  • Sivil status: Gift, tre døtre, hvorav én som bonus
  • Stilling: Administrerende direktør, Hewlett-Packard Norge
  • Utdanning/sertifiseringer: Markedskommunikasjon, økonomi og ledelse ved blant annet BI, Harvard og MIT
  • Yrkeserfaring: IBM, Computer Associates, Oracle, Det Norske Veritas Software, Simula Innovation, IQ, HP.
  • Ferskeste utmerkelser: Årets Sosiale Medie-personlighet 2013, Oda-prisen 2012 for årets beste kvinnelige leder i it-bransjen, Årets nyansatt HP 2010.

Som fersk toppleder for HP Norge fikk Anita Krohn Traaseth klar beskjed fra hovedkontoret i Palo Alto, California: Du må klare deg med mindre ressurser enn du har i dag.

Utgangspunktet var en økonomisk nedtur for verdens største it-selskap.

Opptur skal sikres med en transformasjon av virksomheten, blant annet med sammenslåing av pc og print. Men på programmet står også et kutt på 29 000 medarbeidere. I Norge er prosessen allerede gjennomført i signalbygget på Fornebu. Den forholdsvis lille staben på 400 ansatte «slapp unna» med rundt seks sluttpakker. Det betyr ikke at det er rom for å kaste penger rundt seg.

– Derfor måtte vi tenke nytt for å få til vekst. Her er sosial teknologi et godt verktøy, sier HP-sjefen.

– Har det noen effekt?

– Det virker. Vi måler alt vi gjør. Slik er det ofte i amerikanske selskaper, svarer Krohn Traaseth.

Oppskriften er å bruke sosiale medier kombinert med en ny strategi som fundament. Effekten det siste året er blant annet økt tilfredshet blant medarbeidere og kunder, nedgang på folk som slutter og bedre forretningskontroll.

– I tillegg har vi fått 20 prosent mer dekning i mediene uten å øke innsatsen på pr-fronten, konkluderer hun.

Les også: Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner

Sosiale medier

Det brukes mye seminartid på å undre seg over hvordan Twitter, Facebook og blogger kan brukes til forretningsutvikling. Her får du noe av svaret: Krohn Traaseths strategi er å bruke dem som redskap til å ta vare på og beholde kompetente medarbeidere, og til å gjøre selskapet mer synlig og kjent for allmenheten.

– Hvordan bruker dere denne sosiale teknologien?

– Vi bruker det til rekruttering ved å synliggjøre oss som en attraktiv arbeidsgiver. De sosiale mediene egner seg til å dele informasjon og effektiv relasjonsbygging. Men det fører til rask respons fra alle kanter og krever at vi er i stand til å snu oss ganske fort.

– Og våre ansatte har full frihet til å poste meldinger om sin arbeidsgiver. Derfor kjøres Instagram-bilder fra interne seminarer ut på nettet, og flere benytter vår egen bloggtjeneste. Tradisjonelt skal jo et kompetansehus som vårt holde hemmelig hvilke ressurser det sitter på. Men hvorfor skal vi ikke vise hvilke kloke hoder som finnes her? spør Krohn Traaseth.

Ideen er at frihet under ansvar gir mer tilfredse folk på jobb. Så langt har det ikke vært tilfeller der ansatte har stilt selskapet i et dårlig lys i form av bilder, video eller tekst.

Les også: Denne 3D-printeren kan du ha hjemme

Lopper i blodet

Hennes personlige blogg «Tinteguri» har siden oppstarten hatt rundt en halv million besøk. Navnet kommer fra kallenavnet faren ga henne. Det beskriver en lettere blodfattig jentunge med lopper i blodet. Leserne jakter på Anitas opplevelser i hverdagen, som sjef og privatperson, meninger om samfunnet, pinlige situasjoner og oppskrift på fastelavnsboller for den som ikke har tid eller ork til å gjøre jobben fra bunnen av.

Alle disse kanalene mener hun gir god effekt ved at ansatte, forretningspartnere og kunder danner seg en positiv oppfatning om selskapet og menneskene som jobber der. I neste omgang skal det føre til at HP stikker seg ut i mengden ved valg av leverandør på pc, printer, lagring, nettverk og ditto tjenester og programvare.

Siste varp var en tresifret millionkontrakt med Posten, der HP skal sørge for systemintegrasjon mellom Posten IT og eksterne leverandører, samt brukerstøtte til 11 000 it-brukere. (Kontrakten er delt med Evry, som bidrar med blant annet drifts- og nettverkstjenester.) Det betyr mye for en bedrift som omsetter for fire milliarder kroner i året.

– Vi er ikke alene om å realisere forretningsstrategien på nye måter. Aker Solutions er aktive på sosial teknologi, og danske Møller Maersk oppfatter jeg som veldig fremsynt på dette området. Nye analyser fra blant annet Mc Kinsey dokumenterer at dette gir en økt effektivitet på 25 prosent, sier HP-direktøren.

Det handler om begrepet Roe, return on engagement.

– Jeg må sørge for at folka i HP trives så godt som mulig. Da går de den ekstra milen for kundene og selskapet, forklarer Krohn Traaseth – uten selv å bemerke at den milen krever mer innsats i metriske Norge enn i California.

Les også: Nå kan du glemme PIN-koden

Trenger it-sjef med makt

Og er det noe hennes medarbeidere skal strekke seg litt lenger for, er det virksomhetene i offentlig sektor. Det digitale anleggsarbeidet er større enn noen gang og bruker mer enn 30 prosent av kapasiteten i it-næringen. Store programmer krever ressurser: Nav skal oppgradere for tre milliarder kroner, og Politiet er i gang med modernisering for 2,4 milliarder. I fjor kom Digitaliseringsprogrammet, om digitalisering av kommunikasjon og tjenester langs hele linja. Og det ventes at den kommende stortingsmeldingen om informasjonsteknologi vil varsle at enda flere skattekroner vil bli omsatt på det digitale markedet.

– Hvilke utfordringer står stat og kommune overfor med denne omfattende digitaliseringen?

– Den største utfordringen er å sikre en forankring på tvers av partiene. Det er vanskelig å få et bredt engasjement rundt dette temaet, samtidig som de grepene som skal gjøres ikke kan være avhengige av hvem som sitter med makten. Digitaliseringen må ikke bli offer for en politisk kampsak, advarer hun.

– Hvordan skal man løse det?

– Vi trenger en tverrpolitisk utnevnt offentlig chief technology officer, en CTO, med makt og myndighet som Digitutvalget foreslo i sin rapport nylig. Dette er en sjef som skal få de folkevalgte til å forstå behovet for at forvaltningen må samordne ressursene. Og det finnes mange flaskehalser i systemet, blant annet lokale høvdinger som anskaffer it-løsninger som ikke snakker med andre systemer. Her må en felles teknologidirektør med loven i hånd ha makt til å standardisere og ta helhetlige beslutninger. Oppgaven må utøves uavhengig av politisk farge. Dette er en stor nasjonal oppgave, mener HP-sjefen.

Oppfatningen av Anita Krohn Traaseths egne evner til å ta de rette beslutningene kan bli utfordret på grunn av den stilen hun har valgt. Blogging skaper fortsatt fordommer.

– Når du er kvinne, passert 40, blogger og er blond – det har en signaleffekt som ikke ofte kobles til oppgaven som toppleder, bemerker hun. Her kan man lett anklages for å være en overmoden rosablogger. Men etter snart 17 år i bransjen, mener hun å ha bevist mer enn det grunnleggende som sjef.

– Jeg hadde ikke fått en lederrolle i et av verdens største teknologiselskaper uten å kunne vise til resultater, være i stand til å bygge vekstplaner og legge en strategi. Det er jo det som er jobben min. Min personlige blogg er bare et verktøy for refleksjon som leder og en veldig liten brikke i vårt selskaps strategi for bruk av sosiale medier. Dette skjønner de fleste, men det er fortsatt skeptikere der ute. Og det er helt ok.

Les også: Apple kan få fart på norsk sensorteknologi

Ingeniørjakt på feil

Sjefsjobben handler ikke om kvinnelig lederstil.

– Poenget er at du ikke må være historieløs, og du må ha evne til å se konteksten du befinner deg i. Det er like tøft for kvinner og menn å besette en lederrolle. Det handler ikke om kjønn, men om å skjønne gamet. Som selger i it-bransjen var kulturen å tenke ut løsninger. Senere hos Veritas Software møtte jeg ingeniørene. Her var det snakk om å finne feilene. Uansett hvilke av disse områdene du leder, handler det om å ha evnen til å kapitalisere på kunnskapen og kompetansen og få folk til å jobbe i team. Og da må du forstå konteksten, altså fagmiljøets tankesett og historie, forklarer Krohn Traaseth.

Dagens «kontekst» er en bransje som utfordres på flere kanter. Krevende kunder presser prisene, mens knapphet på kompetanse presser lønningene motsatt vei. Det betyr en tøff hverdag.

Dagens «kontekst» er en bransje som utfordres på flere kanter. Krevende kunder presser prisene, mens knapphet på kompetanse presser lønningene motsatt vei. Det betyr en tøff hverdag.– Vi bruker sosiale medier til rekruttering ved å synliggjøre oss som en attraktiv arbeidsgiver. De egner seg til å dele informasjon og effektiv relasjonsbygging, mener HP-sjefen.

– Vi kjemper om talentene i bransjen. Med én prosent arbeidsledighet så er det en reell kamp om de beste ressursene. Vi er midt i den digitale revolusjonen, og det er et stort omstillingsskifte. Både for bransjen, rundt hvordan vi tilbyr produkter og tjenester, og hvordan bedrifter kjøper og planlegger kjøp og bruk av teknologi, sier HP-sjefen.

– I det norske markedet blir veksten på maskinvare relativ flat de neste tre årene, mens det er større potensial på tjenestesiden rundt datarommene, mener hun.

Les også: Lover 25 ganger raskere trådløst nett

De ukorrekte spørsmålene

Hun kjører en litt annen linje enn andre toppledere i kunnskapsnæringen – som flest er menn i mer moden alder. For en journalist er det blitt kjønnspolitisk ukorrekt å stille spørsmål om hvilke utfordringer en leder møter som kvinne. Trebarnsmor Anita Krohn Traaseth mener det er feil ikke å ta tak i utfordringer som tidsklemme mellom rollene som sjef og mamma.

– Jeg vil aldri uttale meg på vegne av alle kvinnelige ledere. Likevel er dette en problemstilling vi må ta tak i for å slippe stigmatisering av et helt kjønn gjennom bruk av begreper som «flink pike»-syndromet. Min erfaring er at dette gjelder like mye for menn som for kvinner.

– Og hvordan takler du tidsklemma, med tre døtre i huset – siden det er politisk korrekt å stille deg det spørsmålet?

– Vi går for hybridløsninger og outsourcing i Krohn Traaseth-familien. Middagsingredienser får vi levert på døra. Så lager vi maten selv, men vi sparer tid, penger og krefter på innkjøp og «hva skal vi ha til middag i dag?» Vi har også avtale med et selskap som rengjør huset. Transport til fritidsaktiviteter bytter vi på, og i den grad det er mulig, går barna dit de skal selv. Jeg er ingen typisk curling-mamma, jentene mine er selvstendige og tar ansvar. Da får de også mye frihet, lyder svaret.

– Hva er salve for sjelen?

– Tid med familien. Fredag har vi som «husregel» at vi ikke har avtaler, vi er bare sammen og koser oss. Lørdag og søndag gjør vi ingen avtaler før kl. 14.00. Vi trenger å sove, tusle rundt i pysjen, spise sen frokost og bare være sammen. Dette fungerer veldig bra hos oss!

– Hva med trening? Ikke noe Birken på deg?

– Nei, når det gjelder slike aktiviteter pleier jeg å si «Nei, jeg jogger ikke – jeg blogger».

Les også: Ny brikke gir 4G overalt