INSTRUMENTERT: IBMs salgssjef for helse i Nordøst-Europa Henrik Højlund mener at høyteknologisk hjelp til selvhjelp vil spare helsevesenet for store beløp og gi pasientene bedre livskvalitet. (Bilde: Odd-Richard Valmot)
MR. IT-HELSE: Dr. Andre Elisseeff leder helsesatsingen ved IBMs forskningssenter i Zürich. Han mener IT vil spille en avgjørende rolle for at helsevesenet ikke skal bryte sammen av mangel på penger og mennesker. (Bilde: Fotograf:orv)
RETT PÅ: Framtidens grensesnitt for folk i helsevesenet kan bli basert på en digital representasjon av et menneske; en avatar. Helsepersonellet kan klikke seg inn til den aktuelle lidelsen samtidig som pasientjournalen for dette gjøres klar i spalten til høyre. Grensesnittet har vakt stor begeistring og vil bli testet ut i Danmark neste år.

IT skal redde helsevesenet

Enorme verdier

Helse står for hele 10,2 prosent av brutto verdensprodukt. Selv om forskernes initiativer bare skulle resultere i en besparelse på en halv prosent, er det snakk om svimlende beløp.

I fjor utførte IBM en studie som viste at dagens tradisjonelle helsevesen vil møte enorme problemer i 2015 med dagens budsjettsituasjon.

Eldrebølgen

Det er mange årsaker til denne utviklingen. For det første begynner trykket fra eldrebølgen å bli svært følbart. Stadig flere eldre, som attpåtil lever lenger, skaper et enormt press på ressursene.

En annen budsjettpost som vokser raskt er mengden kronisk syke. Antallet mennesker med overvekt, diabetes, hjerteproblemer og andre kroniske tilstander øker og tapper også ressurser.

Et kanskje mindre kjent problem er volumet av lidelse og død som skyldes gal behandling, feil medisinering eller dosering. Dette er faktisk blant de ti viktigste dødsårsakene i USA, og statistisk sett dør det daglig en hel jumbojet full av mennesker.





Best mulig behandling

Helsevesenet er også under sterkt press fra pasienter og slektningene deres som har lest seg opp på lidelsen på internett og forlanger best mulig behandling.

– I tillegg møter vi også veggen på personellsiden. I de fleste land er det mangel på helsepersonell, og vi er nødt til å frigjøre mer tid fra dem vi har, sier IBMs salgssjef for helse i Nordøst-Europa, Henrik Højlund.

– Likevel er det lett å la seg fascinere av alle mulighetene teknologien byr på, men vi er veldig klar over at dette ikke bringer oss i mål alene. Hvis vi ikke følger opp med trening og tilrettelegging av nye arbeidsvaner, mister vi det meste av effekten. Fram til nå har det meste i helsevesenet dreid seg om legen. I framtiden går vi mot et pasientsentrisk helsevesen og det trengs fundamentale endringer før vi kommer dit.





Fragmentert

I en veldig fragmentert verden med et utall systemer og standarder kan det se ut som en uoverkommelig oppgave å bygge en bred standard.

Digitalisering innen helsevesenet er ikke noe nytt, men det er gjort altfor lite arbeid for å utvikle overbyggende systemer som kan bringe informasjonen fram dit den trengs på en sikker måte.

– Ulike land har ulike ønsker og krav, men det beste ville være om vi kunne bevege oss i retning av IT-standarder som alle land ble enige om. Vår rolle må være å hjelpe til med denne prosessen og utvikle informasjonsutvekslingen ut fra dagens fragmenterte verden. Jeg tror vi kommer langt mot felles aksepterte standarder i løpet av noen år, spesielt fordi slike ting som web og XML vil stå sentralt i de nye systemene, og de er jo allerede bredt akseptert, sier Højlund.





Delt ansvar

Hvis framtidens helsevesen skal bli bra nok, trenger det hjelp, og forskerne i IBM tror hjelpen skal komme fra pasientene selv.

De snakker om begrepet Shared Care, og mener en høyteknologisk hjelp til selvhjelp er det som skal til.

I dag ligger svært mange eldre på sykehus over hele verden og opptar viktige plasser fordi de skal overvåkes og medisineres.

– Dette er en tap-tap-situasjon, sier Højlund. De eldre vil helst være hjemme, og andre pasienter trenger sengene. Men løsningen kan være relativt enkel og spare enorme beløp, påpeker Højlund.

– Vi jobber med å utstyre eldre med Bluetooth-baserte sensorer for å overvåke puls, blodtrykk og andre viktige parametere samt kommunisere dataene via en mobiltelefon. Vi kan også sørge for at pasienten blir minnet på å ta medisin og sørge for at de tar riktig dose. Pilleesken kan også kommunisere med datasystemet.





Enklere grensesnitt

Mange av metodene som brukes i verdens helsevesen har vært med i over hundre år. Det er fremdeles slik at mye informasjon lagres uhensiktsmessig, enten på papir eller som filer som er vanskelig tilgjengelig for effektiv bruk.

IBMs forskere har hentet inspirasjon fra fenomener om Second Life og bygget et pasientgrensesnitt basert på en avatar.

Det er en digital representasjon av en pasient i form av en tredimensjonal modell som personellet kan klikke på og bruke til å legge inn og hente ut informasjon.

– Dette er som Google Earth for kroppen, sier Dr. Andre Elisseeff. Han leder helsesatsingen på forskningssenteret i Zürich.

– Et av problemene et moderne helsevesen står overfor er å legge inn korrekt informasjon i pasientjournaler. Normalt foregår det ved at legen leser inn dette på bånd og så skrives dette inn i journalen av en sekretær. Til slutt må legen lese gjennom teksten for å sikre kvaliteten. For å beskrive pasientens tilstand bruker de fleste land betegnelser fra den såkalte snomed-standardene. De inneholder rundt 300 000 betegnelser for å beskrive alle sykdommer, tilstander og tilstander hos en pasient. Det går med mye tid for å finne de korrekte betegnelsene, sier Elisseeff.





Store besparelser

– Vi har forbedret det tradisjonelle systemet gjennom tale-til-tekst-systemer som kan eliminere sekretæren, men ved å bruke det nye avatarbaserte grensesnittet kan legen selv mye raskere bygge pasientjournalen ved å klikke seg inn i modellen. Modellen gjør det mye raskere å manøvrere. Det regelbasert IT-systemet i bakgrunnen kan så hente fram forslag til journaltekst inkludert de korrekte snomed-betegnelsene, sier Højlund.

– Utfordringen er å lage et effektivt regelbasert system som foreslår riktig snomed-kode i minst 95 prosent av tilfellene. Når vi komme dit, vil dette systemet kunne bidra til enorme besparelser for helsevesenet, men systemet er allerede blitt møtt med stor begeistring i Danmark hvor vi tester det ut. Højlund mener også et slikt system vil forenkle kommunikasjonen til pasienten. Legen kan så å si bla seg inn i kroppen for å gi pasienten en bedre forståelse av sykdommen





Hjelpesystem

Et viktig instrument for helsepersonell i framtiden blir et IT-basert beslutningsstøttesystem. Et slikt system kan gi dem tilgang til både pasientdata og de enorme kunnskapsmengdene som vi har om alle verden sykdommer og lidelser.

– Et slikt system vil gjøre legens hverdag mye lettere og kan bidra til å forbedre kvaliteten på diagnostikk vesentlig. Det vil kunne redusere antallet feil som gjøres i helsevesenet og bidra til store besparelser. Det er ikke noe i veien for å lenke et slikt medisinsk beslutningsstøttesystem opp mot det avatarbaserte grensesnittet, sier Elisseeff.





50 prosjekter

På kort tid har IBM stablet rundt 50 prosjekter på beina, og flere nye er under oppseiling.

Mange av datagigantens over 3500 forskere på forskningssentrene over hele verden arbeider nå med hvordan IT kan bidra til å omskape og effektivisere verdens helsevesen.