Av de 215.000 skadekravene Vesta behandler årlig, avsløres svindelforsøk i en halv prosent av sakene. I virkeligheten tror de tallet er mye høyere og sannsynligvis ligger på nærmere ti prosent.
- Vi svindles 60 ganger om dagen, syv dager i uken, sier Lars Skaar, utredningssjef i Vesta.
Det kan høres svært mye ut, men tallene dekker alt fra påsatte husbranner og dumpede biler til den betydelig mer utbredte formen for svindel, nemlig å ta i litt ekstra når det likevel har skjedd en reell skade.
Dessverre er alle innbetalinger en funksjon av utbetalinger. Det betyr at alle forsikringstakerne blir straffet for uærligheten. Hvis alt hadde gått redelig for seg, eller alle forsøk på svindel kunne avsløres, kunne premien settes ned med i gjennomsnitt 1500 kroner for hver av oss to millioner forsikringstakere her i landet.
IT-detektiver
Det blir store tall av slikt, tre milliarder hvert år i forsikringssvindel. Hvis det finnes verktøy som kan redusere slike tall, er naturligvis investeringsviljen til stede.
- I løpet av et til to år tror jeg vi har de første systemene i drift, sier Skaar. - Utviklingen av programvare som kan indikere mistanke om forsikringssvindel er kommet svært langt i det siste. Programvareleverandører som SAS Institute og CSC har gjort store fremskritt med å tilpasse statistiske og mønstergjenkjennende metoder til slike formål for forsikringsbransjen.
Bruken av slik programvare kommer til å bli et viktig konkurransemiddel for forsikringsselskapene. De som er flinkest til å avsløre svindel, vil oppnå at antallet som prøver seg vil synke. Effekten vil bli lavere priser til forsikringstakerne og raskere behandling av skadesakene.
- Slike systemer er allerede i drift i USA, men jeg har til gode å se noe som er fullkomment. Derfor er det utenkelig å erstatte mennesker i dette arbeidet. Systemene kan hjelpe oss med å sortere ut de sakene som skal passere rett gjennom og henvise de mistenkelige til menneskelig vurdering. Bare en slik effekt vil kunne gi oss en stor gevinst.
Ikke som banken
Mens bankene har kommet svært langt med å benytte informasjonsteknologi i kundebehandling, er det fortsatt mye å gjøre innen forsikring. Forsikring er et mye mer komplekst produkt og betydelig vanskeligere å automatisere.
I bankvirksomheten har minibanker, bruk av bankkort overalt og nettbank overtatt det meste av det tradisjonelle skrankearbeidet. I dag betjener kundene seg selv. I både banker og kredittkortselskaper er bruk av svindelavslørende programvare utbredt. Den enorme transaksjonsmengden gjør det til en nødvendighet. I forsikringsverdenen er imidlertid idealbildet at hver kunde har en transaksjon i året, og så lite som mulig ellers.
Neppe færre ansatte
Skaar tror ikke automatisering og svindelavslørende programvare kommer til å redusere antallet ansatte. Tvert imot kan det gå den andre veien fordi programvaren kan sortere ut mistenkelige tilfeller som det kan være lønnsomt å bruke mer manuell innsats på.
På lang sikt er målet likevel å gjennomføre en liknende automatisering som det bankene har gjort med nettbank. Fremtidens forsikringstakere vil kunne både betjene sine egne forsikringer på nettet og håndtere sine egne skadeoppgjør.
- Da vil pengene gå inn på konto to-tre dager etter skaden, sier Skaar.
