Illustrasjon fra et av prosjekteringsverktøyene til Data Design System i Sandnes basert på IFC (Bilde: Data Design System)
(Bilde: Joachim Seehusen)

IT-modellene inn i byggenæringen

Takket være amerikansk byggeindustri som var lei av arrogante programvareleverandører og proprietære standarder, kan du nå kutte en tre måneders jobb ned til tre minutter.

St. Olavs Hospital i Trondheim illustrerer godt fordelene ved å bruke Industry Foundation Classes (IFC).

Da Helsebygg Midt-Norge avstemte sine databaser for romeksistens, arealer, planlagt utstyr og krav til enkeltrom opp mot det som var tegnet ut , krevde den jobben tre månedsverk, eller fire personer i tre uker.

– Med informasjonen lagt inn i IFC-format, ville hele jobben vært gjort på tre minutter, sier daglig leder Rolf Gjerving i Norske Sykehuskonsulenter.

Ingen sommel

– De har absolutt ikke somlet på St. Olavs Hospital, dette er en tung jobb som må gjøres på alle prosjekter. Med tusener av rom krever det sin tid.

I tillegg til tidsgevinst kan IFC-basert programvare også gi kvalitetsgevinster og færre feil. Dette har norsk programvareindustri oppdaget. Et tyvetalls norske programvareleverandører har eller utvikler verktøy basert på IFC. Økt gjennomslag for IFC åpner for nisjeprogrammer som de store aktørene ikke er interessert i.



Informasjonsflyt

– Vi har jo klart oss uten, svarer Bjørn Stangeland, administrerende direktør for Datas Design System ASA (DDS), på spørsmål om selskapet er avhengig av IFC.

– Men vi er helt avhengige av IFC for internasjonal vekst, legger han til. Den veksten venter han i år.

I fjor omsatte DDS for 36 millioner kroner. – Vi venter det definitive gjennombruddet i år, spesielt i Tyskland. Der er de flinke til å tenke dokumentasjon og informasjonsflyt.

Udynamisk

Det er informasjonsflyt det dreier seg om. Den er ikke god i byggenæringen, verken i Norge eller utlandet. PDF-filer er mye brukt, en informasjonsflyt som gir veldig liten dynamikk.

Samarbeidet i næringen er veldig dokumentbasert.

– IFC er informasjonsbasert, det bidrar til at byggenæringen kan bli mer som annen industri der bruken av oppdatert interaktiv informasjon er mer utbredt, sier Stangeland.

Finere flyt

DDS leverer prosjekteringsverktøy. Hovedproduktene er for tekniske installasjoner, VVS og elektro. I tillegg leverer selskapet også et prosjekteringsverktøy rettet mot boligprodusenter, et mer klassisk verktøy for både arkitekter og de som står ansvarlig for konstruksjon.

– Manglende informasjonsflyt mellom fagene må i dag ofte løses på byggeplassen. Tenk deg hvordan det blir om alle disse små og store problemene blir løst i prosjekteringsfasen. Slik vil det bli med IFC.



Databaser

EPM-technology har utviklet IFC-basert modellserver for byggenæringen.

– En database som sørger for at alle kan hente ut det de til enhver tid trenger, og at denne informasjonen er satt sammen riktig kalles en modellserver, forteller daglig leder Jorulv Rangnes.

Selskapet hans har siden starten i 1994 basert seg på åpne industristandarder og leverer databaser til Forsvaret, romindustrien, skipsbygging og olje- og gassnæringen.

– Jeg er enig i at IFC åpner muligheter for mindre norske programvareleverandører, bekrefter han. IFC hjelper fordi bruken av en internasjonalt anerkjent standard hever troverdigheten til mindre ukjente selskaper.

Rangnes tror det vil ta av i løpet av neste år: – Foreløpig er terskelen for høy, og applikasjonene er ennå ikke godt nok tilpasset. Men det hjelper at tunge aktører som Statsbygg, BE, Standard Norge og Byggekostnadsprogrammet har støttet denne utviklingen.



Paradigmeskifte

Stangeland kaller utviklingen et paradigmeskifte.

– IFC er langt mer enn en ny måte å lagre tegninger på. Det er et objektformat. Dermed kan elektroentreprenøren få ut all den detaljrikdommen han har behov for mens arkitekten ikke vil ha behov for samme detaljgrad for elektroinstallasjonene. Rangnes er enig, og han tror den påstått konservative byggenæringen vil trykke IFC til sitt bryst: – Byggenæringen står for en tredjedel av BNP i mange land, og den har overalt meget store innsparingsmuligheter som IFC vil gjøre det mulig å utnytte.

EPM-Technology har solgt et stort system til bygningsmyndighetene i Singapore. Fremover ser Rangnes USA, Kina og Tyskland som store markeder.



Arkitektene bremser

Arkitektene er fremstilt som en bremsekloss for utbredelsen av IFC.

– De oppfattes nok som en bremsekloss i alle markeder. De har tradisjonelt vært skeptiske til dataverktøy som de mistenker kan begrense deres kunstneriske frihet, sier Stangeland. – Ved at oppdragsgiver nå – i tillegg til DAK-modeller – begynner å etterspørre digitale informasjonsmodeller, blir arkitektens fremtidige rolle og ansvarsforhold utfordret. Det er heldigvis stadig flere arkitekter som ser den unike muligheten til å utvide forretningsområdet sitt ved å tilegne seg ytterligere kompetanse og posisjonere seg som en attraktiv leverandør av bygginformasjon.

Han viser til bilindustrien, som har flere likhetstrekk med byggeindustrien. – Det er mange underleverandører som leverer forskjellige komponenter. Der har de utviklet et system for utveksling av informasjon, på det feltet henger ikke byggenæringen med. Med IFC kan dette bli løst, og mange problemer kan bli løst før produksjonsfasen.

Stangeland ser det som en stor fordel at kunden, eller brukeren av programvare, nå kommer i fokus. Tidligere hadde kunden få valg utover å bruke en eller to leverandører. Ikke minst kan byggherren også ta eierskap ikke bare til bygget sitt, men også til informasjonene om bygget.



Sertifisering på dagsordenen

International Alliance for Interoperability (IAI) jobber nå på høygir for å oppdatere og forbedre sertifiseringsrutinene.

– Gjeldende sertifisering er ikke god nok, forteller prosjektleder Jøns Sjøgren hos Boligprodusentene. Internt hos IAI er det en gruppe kalt Implementers Support Group som er ansvarlig for sertifisering av programvare. Sertifiseringen skal nå knyttes opp mot informasjonsleveransemanualer, eller IDM i engelsk forkortelse.

Når denne standarden er tatt i bruk, vil et program kunne bli sertifisert for deler av de standarder som gjelder innen IFC. Programvare for energiberegning har ikke behov for informasjon om møblene i et bygg. Et slikt program kan være IFC-kompatibelt for de parametere som gjelder energiberegning, og ikke annet. Sjøgren forteller at det har vært rettet kritikk mot at Autodesk ADT er sertifisert.

– Ved A-Hus har man sett at en fil med IFC-informasjon ikke kan lastes ned i andre IFC-kompatible programmer. Det er en svakhet nå at sertifiseringen ikke er spesifisert nok, den må i større grad knyttes opp mot de delprosesser det er aktuelt å støtte, sier Sjøgren.



Over kneika

IFC er definitivt over kneika, og vil rulle videre av egen tyngde, tror Sjøgren. Flere hundre programmer er sertifisert, og flere kommer stadig til. – Det er nok fortsatt behov for litt dyttehjelp i form av at offentlige byggherrer tar IFC i bruk, som Statsbygg og Helse Øst med A-Hus.

Videre ser Sjøgren utløste oppgaver innen jussen. Kontraktuelle forhold, hvem som har eierrett til forskjellige dokumenter og deres innhold, ansvarsfordeling og ikke minst sikkerhet.

Han tror delinnføring kan gå fort som juling, mens det nok vil gå ytterligere fem til ti år før alle prosesser fra A til Å i et byggeprosjekt gjøres ved hjelp av IFC.



Ikke modent nok

Om IFC er lovende, er det ennå ikke modent nok til bred bruk. – Det er betydelige barrierer i forhold til å ta dette i bruk. Dette handler om næringens treghet og konservatisme samtidig som det er flere trusler knyttet til nye roller, ansvar og teknologi. Mange må «få på seg piggskoa for ikke å bli tatt på senga». Utviklingen skjer raskt bl.a. ved hjelp av Innovasjon Norge og Byggekostnadsprogrammet. En rekke av utviklingsprosjektene i Byggekostnadsprogrammet vil ta i bruk BIM/IFC underveis i sine prosjekter, sier Egil Skavang, prosjektleder i Byggekostnadsprogrammet.

Sammen med Ida Blytt fra Bygganalyse, Marit Støre Valen fra NTNU og Siri Hustad fra Norconsult er han engasjert i et prosjekt over tre år for å identifisere hva som hindrer nyskaping, og også bruk av IFC. Målet er å oppnå bedre samhandling og redusere transaksjonskostnadene i byggenæringen.

– Vi er nå i en fase med pilotprosjekter og oppbygging av erfaring. Foreløpig er initialkostnadene for høye, sier Hustad. – Det er mye teknologifokus rundt dette nå, men IFC vil også føre til nye arbeidsformer hvor aktørene må se mer på hvordan de skal jobbe sammen, rutiner, kontrakter og tilrettelegging for nye kommunikasjonsformer.

Barrierene mot økt bruk av IFC er ikke bare på teknisk side. Intervjuer prosjektgruppen har gjennomført viser at mange ennå ikke har hørt om IFC, selv om standarden har eksistert i 10 år nå. – Det er nøkkelpersoner hos de store aktørene som kjenner IFC. Derfra sprer det seg utover, sier Blytt. Så er det noen som kjenner til IFC, men som velger å sitte på gjerdet inntil videre. – De venter, enten til det er grundig dokumentert at det virker, eller til de blir tvunget til å ta det i bruk, avslutter Blytt.