Isfjelltauing vest for Grønland under leteboring fra West Navion

Isfjell og oljeaktivitet i Barentshavet

  • forum

OLJE/GASS: Bellona uttrykker i Teknisk Ukeblad 3507, bekymring knyttet til utvikling av Shtokman-feltet i Barentshavet og faren for sammenstøt mellom isfjell og offshoreinstallasjoner. Artikkelen gir imidlertid ikke et helt korrekt bilde av hvilke problemstillinger som er relevante når det gjelder utvikling av Shtokman-feltet med tanke på tilstedeværelse av isfjell.

Bellona hevder blant annet at det «ikke finnes teknologi for overvåking av isfjell». Her tillater vi oss i første rekke å vise til erfaringer fra østkysten av Canada ved Grand Banks, der oljeproduksjon har pågått siden 1997. Ved Grand Banks er det tatt i bruk avansert teknologi for både overvåking og varsling av isfjell. Under normale operasjoner benyttes flyovervåking, satellittfotografier, marine radarer og numeriske modeller for å identifisere og forfølge alle isfjell innen et relativt stort havområde. Operatørene har i tillegg testet ut og tatt i bruk en rekke ulike metoder for å buksere isfjell som nærmer seg installasjonene. Det er i dag dokumentert at ca. fire av fem isfjell kan bli buksert av gårde i ufarlig retning rundt installasjonene på Grand Banks.

Bellona uttrykker i TU bekymring for at store isfjell skal grunnstøte og skure i områder hvor undervannskonstruksjoner er benyttet. Det er kjent at isfjell kan grave grøfter flere meter dype under slik skuring. Når det gjelder Shtokman-feltet, ligger dette i et område hvor vanndypet er ca. 350 m. De største isfjellene som har blitt observert i Barentshavet har hatt en seilhøyde opp mot 40 meter. Dette innebærer at isfjell med kjøl ned mot 300 m er teoretisk mulig. Basert på en vurdering av dybdeforholdene i Barentshavet, er det imidlertid meget usannsynlig at slike isfjell vil finne veien til Shtokman.

Dette betyr imidlertid ikke at forekomster av isfjell i Barentshavet ikke vil være relevant i forbindelse med utviklingen av Shtokman-feltet. Bruk av en overflatekonstruksjon på feltet vil innebære en risiko for sammenstøt med isfjell. Eventuelle overflatekonstruksjoner må derfor kunne kobles fra og trekkes bort i tilfeller der man ikke vil være i stand til å buksere isfjellene tidsnok. Også eventuelle rørledninger fra feltet vil kunne bli eksponert for isfjell i grunnere områder lenger sør i Barentshavet. Det bemerkes i så henseende at isfjell har blitt observert i så godt som i alle deler av Barentshavet i løpet av de siste 100 år.

Det er i dag generelt god kunnskap om forekomst og forventet drivretning av isfjell i Barentshavet. Normalt vil ikke isfjell drive så langt sør som til Shtokman-feltet. Fra russisk side er det estimert at sammenstøt med en fast konstruksjon og isfjell kan forekomme en gang per 35 år. Dette må tas hensyn til ved valg av konsept. I tillegg må planer for hvordan man skal overvåke og håndtere «uønskede» isfjell utarbeides. Såfremt dette blir gjort, vil også utvikling og drift av feltet være mulig på en trygg måte til tross for tilstedeværelsen av isfjell.

Kenneth J. Eik

Forsker arktisk teknologi

StatoilHydro