Dyrt: Statoil har vært operatør for fase 6, 7 og 8 av South Pars-prosjektet på iransk sokkel. Hvis selskapet trekker seg ut, går investeringene tapt. (Bilde: Statoil)
Dyrt: Statoil har vært operatør for fase 6, 7 og 8 av South Pars-prosjektet på iransk sokkel. Hvis selskapet trekker seg ut, går investeringene tapt. (Bilde: Statoil)

Iran-marerittet vokser for Statoil

  • Olje og gass

Det norske oljeselskapet har stort sett bare fått problemer som følge av investeringene på over 600 millioner dollar i Iran. Det ser heller ikke lyst ut for fremtiden ettersom motstanden mot Iran og landets atomprogram stadig øker i styrke i USA.

Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, viser ingen tegn til å bøye av for det internasjonale presset for å stanse anrikingen av uran, og Obama-administrasjonen er i ferd med å forberede vesentlig tøffere sanksjoner mot landet enn de som allerede er iverksatt.

Strammer grepet

Også på delstatsnivå blir det lagt press for å forhindre at selskaper investerer i det kontroversielle landet. Denne uken krevde myndighetene i California at amerikanske forsikringsselskaper selger alle sine aksjer i selskaper som har virksomhet i Iran.

– Hvis de ikke gjør det frivillig, vil jeg bruke alle midler jeg har tilgjengelig for tvinge fram nedsalg, sier kommissær i California Department of Insurance, Steve Poizner, i en pressemelding. Initiativet har allerede inspirert andre delstater til å vurdere lignende tiltak.

I pressemeldingen fra Poizner nevner han spesifikt Statoil, PetroBras, Total og Siemens som selskaper forsikringsbransjen må holde seg unna.

– Det er ikke tilfeldig at det er energiselskaper som nevnes, og det viser hvor farlig denne situasjonen er for oljeindustrien. Statoil må nå vurdere å trekke seg ut av Iran, sier professor og seniorforsker Daniel Heradstvei i Nupi. Han var politisk rådgiver i selskapet på 90-tallet.





Statoil forventer økt press

Ifølge pressetalskvinne Mari Dotterud ser det ikke ut som truslene fra myndighetene i California får umiddelbare eller direkte konsekvenser for Statoil.

Men selskapet bekrefter at det forventes stadig mer slike tiltak fra amerikansk side i ukene som kommer.

Dersom forhandlingene mellom Iran og P5+1 (USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina + Tyskland) ikke fører frem, vil trykket fra amerikansk side øke betraktelig i første halvår 2010.

Statoil signaliserte allerede for halvannet år siden at selskapet ikke planlegger ytterligere investeringer i Iran, men selskapet vil ikke bekrefte at det jobber for å komme seg ut av landet.

Dotterud tyr til standardfrasen selskapet bruker når journalister spør om Iran.

– Statoil er kjent med, og forholder oss til, amerikanske myndigheters restriksjoner i Iran. Og vi har en åpen og jevnlig kontakt med amerikanske myndigheter.

– Blir kostbart

Heradstveit tror Statoil er lut lei hele Iran.

– Det er veldig vanskelig å trekke seg helt ut av et land, både fordi det medfører store økonomiske tap og fordi det vil bli vanskeligere å komme inn igjen dersom situasjonen endrer seg. Men hensynet til USA veier langt tyngre. Og omdømmerisikoen er for stor for Statoil hvis dette eskalerer seg. Da må Statoil trekke seg ut, sier forskeren.

Han understreker at han ikke vil klandre Statoil for Iran-investeringene.

– I etterpåklokskapens lys ser ut som en dårlig investering, men situasjonen var annerledes når selskapet gikk inn i Iran. Til og med Utenriksdepartementet støttet Statoils investeringer. Men den gang var Iran mer forutsigbart. Nå er situasjonen mye mer komplisert på grunn av den ustabile innenriks situasjonen i landet.

Stor satsing

Iran-engasjementet til Statoil er knyttet til verdens største gassfelt til havs, South Pars. Selskapet har vært operatør for utbyggingen av fase 6, 7 og 8 i prosjektet, og har investert nærmere 600 millioner dollar på iransk sokkel.

Utbyggingen har vært preget av forsinkelser og overskridelser, og i 2006 måtte Statoil foreta en nedskrivning på 2,2 milliarder kroner i verdien av sin investering.

Statoil skal få tilbakebetalt investeringene i South Pars pluss renter ved å selge lettolje fra feltet.