– Vi er forberedt på å ikke få utløst alle de gode prosjektene før framtidsbildet blir bedre avklart. Vi har gode forhold både for fornybar kraft og energieffektivisering, men både ny og frigjort kraft må ha et marked.
Komplekst bilde
For Enova alene kan ikke finansiere fornybarsatsingen.
– Enova stiller med 20 til 50 prosent av investeringskostnadene, og vi er avhengige av at andre stiller opp. For at noen skal investere, må de se inntektsmuligheter. Det er i dag uavklart. Satt på spissen så investerer enkelte kraftselskap mer i bredbånd enn i fornybar kraft.
– Norden går mot et kraftoverskudd. Hva skal vi gjøre med kraften vi frigjør gjennom energieffektivisering og eventuell ny produksjon?
– Vi kan bruke kraften både til å elektrifisere transportsektoren og deler av sokkelen. Og vi kan eksportere kraften, men økt utveksling med utlandet er ikke noe vi får til kort tid, sier Nakstad, som medgir at bildet er komplekst.
Enøk før elbiler
Nakstad tar i mot Teknisk Ukeblad i Norges mest energieffektive hus i Trondheim. Bygget har et forventet energibehov på 83 kWh/m2/år, som ikke er mer enn halvparten av kravene i TEK07.
– Nå blir det opp til oss å styre energibruken på riktig måte, smiler Nakstad, som tviler på at bygget får trone på toppen særlig lenge.
– Vi ser at andre har ambisjoner om å bli enda mer energieffektive. Det er bra. Bygningsmassen står i dag for 40 prosent av all energibruken, så her er det mye å hente.
Nakstad viser til at kommunens strømregning i fjor økte med 842 milliarder kroner til 4,6 milliarder kroner.
– I stedet for bare å tenke på kjøp av elbiler bør kommunene gå løs på bygningsmassen sin. De vet hvilke bygg og tiltak det er snakk om. Det beviser alle søknadene vi har fått inn. Ikke minst knyttet til regjeringens tiltakspakke tidligere i år. Mange kommuner har utviklet gode pakker og vi skal bidra til det potensialet blir utløst.
Forbud mot oljekjeler
– I mange år har det vært snakk om å skifte ut oljekjelene. Hvorfor er det så vanskelig å få gjennomført?
- Det finnes i dag 100.000 oljekjeler, og 18.000 av dem varmer opp offentlige bygg. Kunnskapen og de teknologiske alternativene finnes. Oljen kan erstattes med varmepumper eller bio. Vi nærmer oss nå et tidspunkt hvor det er naturlig med et forbud mot oljefyring.
Vil komme en avtale
I disse dager er Nils Kristian Nakstad som alle andre i denne bransjen i København. Det er aller første gang Enova er til stede ved et klimatoppmøte.
– Hele verdens oppmerksomhet er knyttet til dette møtet. Møtet er det største av de 15 møtene som har vært. Alle er her, og møtet vil flytte oss viktige skritt videre, sier Nakstad, som forholder seg avslappet til om det vil komme på plass en juridisk bindende global avtale.
– København er uansett en milepæl og synliggjør den enorme interessen dette har i alle sektorer. En avtale er bare et tidsspørsmål.
Må rydde i egen bakgård
Han trekker fram Kina som et stort lyspunkt.
– Kina er størst på vindkraft og har store ambisjoner på kjernekraft og energieffektivisering. De vil ta den nyeste teknologien i bruk. Her ligger det en enorm konkurransekraft, sier Enova-sjefen.
– Vi skal både være en drivkraft for fremtidsrettede nye energiløsninger og samtidig forklare den enkelte forbruker at summen av små tiltak og små energibesparelser her hjemme har betydning for den globale situasjonen. Vi må rydde i vår egen bakgård. Enova skal i verksette tiltakene. Det føler vi at vi er i stand til. Vi har 3.700 prosjekter og har solid erfaring med hvilke tiltak som fungerer.
Muligheter
Nakstad smiler bredt:
– Dette må være den mest spennende perioden vi noen gang har vært inne i. Alle sider av energipolitikken ligger på bordet, samtidig som mange av føringene ligger utenfor Norge, sier Enova-sjefen, som mener at Norge har mye å bidra med.
– Vi har vist at vi er gode på teknologiutvikling ,og vi har på dette området en høy troverdighet. Både ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering vil utløse nye teknologier, sier han.
Fornuftig vindsatsing
– Men er det nødvendig med en satsing på vindkraft hjemme for å være med i dette teknologikappløpet slik Norsk industri hevder?
– De største selskapene kan være med i konkurransen om store prosjekter utenfor Norge. Men mangfoldet av industri her hjemme har ikke den samme muligheten til å delta, og det er viktig at de også får muligheten. Jeg har derfor sansen for Norsk Industris argumentasjon, sier Nakstad, som har tro på at vi skal få til en fornuftig utvikling av vindkraft på land.
– Vi trenger ikke å utnytte hele potensialet på land, men det hadde vært spennende om Norge utvikler en base med leverandører til marine kraftprosjekter gjennom den læringen som ligger i å utvikle landbasert vindkraft.
Stort potensial i vannkraft
– Hvor viktig er de grønne sertifikatene?
– Det er kjempeviktig å få på plass markedsbaserte grønne sertifikater. Det bør snarest avklares. Ordningen skal være teknologinøytral og det blir spennende å se hvilke teknologier som blir utløst som et resultat av det. Vi tror at videreutvikling av vannkraft vil bli en viktig del av et sertifikatmarked. Det ligger et stort potensial i videreutvikling av vannkraft, både i eksisterende anlegg og i småkraftverk.
