Hovedbilde (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
TURBIN: Slik ser det ut inne i vindturbin B-01 i vindparken Lillgrund utenfor Malmø. Siemens-turbinen på 2,3 MW er plassert på toppen av et 68 meter høyt tårn som hviler på en bunnfast betongplattform. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
MULIGHETER: ¿ Det vil komme mange flere havvindparker nord i Europa, sier Arne Rahbek i Vattenfall fra plattformen til vindturbin B-01 i Sveriges største vindpark Lillgrund. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
STORE PLANER: - Dette kartet viser hvor mye som faktisk planlegges av havvind framover, sier Matthew Knight i Siemens. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
SATSER: ¿ Vi skal tredoble vår produksjon av fornybar energi innen 2020, sier Christina Grumstrup Sørensen i Dong Energy. Selskapet åpner til sammen fem vindparker de neste 5 månedene. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
ÅPNING VIA TV: Dong Energys Niels Bergh-Hansen med kronprins Frederik og Dong-sjef Anders Eldrup på storskjerm i bakgrunnen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
NYTT EVENTYR: - Horns Rev 2 er et stort og flott bevis på Danmark som grønn vinnernasjon, sier statsminister Lars Løkke Rasmussen under åpningen av verdens største havvindpark. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
NYTT EVENTYR: - Horns Rev 2 er et stort og flott bevis på Danmark som grønn vinnernasjon, sier statsminister Lars Løkke Rasmussen under åpningen av verdens største havvindpark. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
DONG OG SIEMENS: Dong-sjef Anders Eldrup flankert av Siemens-lederne Andreas Nauen (t.v.) og dr. Rene Umlauft. Dong inngikk nylig en gigantisk avtale om kjøp av 500 turbiner på 3,6 MW fra Siemens, som kan bidra til å senke prisen på turbiner. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Investerer 1700 milliarder i havvind

  • Kraft

LILLGRUND, MALMØ: Sklir du nå, er det 68 svimlende meter å falle før du knuses mot havoverflaten. Han har en jobb med gode utsikter, svensken Tor Söderlund som balanserer iført klatreutstyr på toppen av turbinhuset, eller nacellen, i en Siemens 2,3 megawatt (MW) vindturbin.

Fra tårnet titter Vattenfall-teknikeren bort mot Øresundsbroen som går mellom Sverige og Danmark, og mot Malmøs 190 meter høye vridde skyskraper Turning Torso. Lenger borte skimter vi et annet kjent landemerke, det ni år gamle vindkraftverket Middelgrunden (40 MW) ved innseilingen til København.





Er allerede en dverg

– Her utenfor har du navet, og her har du hovedakselen, forklarer Söderlund og peker på et metertykt rør. En gruppe tyske, britiske, norske, svenske og nederlandske reportere er invitert av Siemens-konsernet til å bli med opp i tårnet, og forsøker å være like opptatt av maskineriet som av høyden over havet.

Det er blikkstille i Øresundet i dag. I dårlig vær kan tårnene svaie inntil en halv meter fra side til side.

Oppe i tårnet har vi god utsikt til Sveriges største havvindpark. Akkurat nå står Vattenfalls 48 turbiner bedagelig stille mot de kremhvite skydottene i horisonten. Men 110 MW store Lillgrund produserer 360 gigawattimer (GWh) kraft årlig.

Likevel er den ett år gamle parken allerede blitt en dverg sammenlignet med en rekke nye vindprosjekter som er på vei, eller ”i pipeline” som bransjefolkene sier.





Kronprinsens TV-sending

Vi tar turen til Danmarks vestkyst for å se på det største av disse prosjektene, selv om vi bare får se den via storskjerm.

– Hallo? HALLO! gjaller det fra en middelaldrende herre i dress fra podiet i Esbjerg musikkhus. Med kronprinsen tronende på storskjermen bak seg lover nestkommanderende Niels Bergh-Hansen i Dong Energy at vi snart skal få se åpningen av verdens største havvindpark.

Horns Rev 2 er på 209 megawatt og vil produsere 800 GWh strøm i året, og ligger 30 km ute i havet. Det er lenger ute enn noen annen park.

– La oss skue utover disse vindmøllene og skue framtiden, sier kronprins Frederik fra TV-skjermen og trykker glisende på knappen foran seg. 30 sekunder senere begynner energien å strømme mot land fra de 91 turbinene.





– Et nytt nordsjøeventyr

Statsministeren er også med. I dag henter han fram de store ordene.

– Dette er dansk ingeniørkunst, og begynnelsen på et nytt nordsjøeventyr, sier Lars Løkke Rasmussen.

– Horns Rev II er et stort og flott bevis på Danmark som grønn vinnernasjon.

Men parkene skal snart bli enda større. I Storbritannia bygges Greater Gabbard på 504 megawatt, og London Array på 630 MW i første fase, senere opp mot 1000 MW.





Drysser ut milliarder

– Det er 100 000 MW med navngitte prosjekter på vei. Den europeiske vindkraftorganisasjonen antyder nå at det kan komme 140 000 MW. Det betyr at vi skal bygge 200 nye prosjekter på størrelse med Greater Gabbard. For 5-6 år siden eksisterte ikke denne bransjen, nå er det et kappløp uten like, sier Matthew Knight i Siemens til Teknisk Ukeblad, og viser fram et digert kart over prosjektene.

Ifølge Knight er ingeniørene klare til å levere. Det som trengs er at politikerne og beslutningstakerne legger til rette slik at industrien rekker å trappe opp i tide.

– Vi trenger 56 nye installeringsskip for å nå disse målene. I tillegg er det bare tre produsenter av høykapasitetskabler. Det tar lang tid å få opp kapasiteten, så beslutningene må tas nå om vi skal kunne levere prosjekter i 2014-2015, sier Knight.





1200 milliarder i havvind

Den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA har som mål at det skal være installert 40 GW (40 000 MW) vindkraft i Europa innen 2020. Det vil gi en produksjon på linje med hele den norske vannkraften.

EWEA tror videre at vi får 150 GW installert havvindkraft innen 2030, med en samlet produksjon på 563 TWh. Til sammen vil vindkraften på land og til havs da stå for over 30 prosent av EUs energiproduksjon, tror EWEA.

Men det koster flesk. Organisasjonen tror det vil bli investert nær 150 milliarder kroner i vind bare i 2030. Til sammen vil Europa investere omtrent 1200 milliarder kroner i vindkraft bare mellom 2021 og 2030, anslår organisasjonen. I tillegg kan det bli investert nær 500 mrd. kroner fra 2011-2020.





– Skjer utrolig mye

På storskjermen i Esbjerg er kronprinsens helikopter i ferd med å lette. Dongs vindutviklingssjef Christina Grumstrup Sørensen diskuterer med en informasjonsrådgiver hvordan superlativene skal plasseres i pressemeldingen.

– Det skjer utrolig mye på dette markedet i øyeblikket. Storbritannia har økt sitt støttesystem, og det er kommet mange nye insentiver. På det tyske markedet blir det tatt flere beslutninger, og det bygges mer. Holland kommer også med en ny utlysningsrunde, sier Sørensen til Teknisk Ukeblad.





Fra snakk til handling

Hun synes det er vanskelig å forholde seg til de ulike målene som kastes fram.

– Det er ingen tvil om at det er stor etterspørsel. Skal vi nå klimamålene til 2020 er det mye som skal til. Det som er gledelig er at det skjer så mye. Jeg opplever at man har gått fra å snakke om dette til å faktisk gjøre noe.

– Hva er Dongs mål?

– Vi skal tredoble vår produksjon av fornybar energi innen 2020, sier Sørensen.





500 turbiner i slengen

For å få ned kostnaden på turbinene har Dong Energy i år inngått en avtale om kjøp av inntil 500 turbiner fra Siemens, den inntil da største modellen på 3,6 MW og med vingespenn på 107 meter.

– Vi vil lage en forretningsmodell for havvind, og produsere vindmøller på samlebånd. I dag må Siemens omstille seg for hver bestilling. Nå setter vi dette i system og masseproduserer turbiner uten å endre et komma underveis. Slik kan vi få ned prisen, sier Dong-sjef Anders Eldrup, og legger til:

– Dette er en avtale uten sidestykke i vindindustrien.





Alle vil være med

På den lille betongplattformen som bærer turbin B-01 i Lillgrund har Vattenfalls danske kommunikasjonsmann Arne Rahbek hoppet om bord. Han myser mot solen.

– Denne parken viser at også Sverige kan bygge havvind, forteller han.

Som sine konkurrenter ser Vattenfall store muligheter i milliardene som skal drysses utover Nordsjøen de neste tjue årene. Det gir også store muligheter for de mange underleverandørene som har dukket opp i Norden i det siste. Nord-Europa leder an i havvind-utviklingen.

– Det er ingen tvil om at det vil komme mange havvindparker nord i Europa, ikke minst i Nordsjøen hvor vindforholdene er så gode. Vi kommer til å se mange nye vindparker framover, sier Rahbek.