TRÅDLØSNETT: Luftkanal - tegnet i DAK-verktøy.
TRÅDLØSNETT: Her kommer de trådløse signalene ut til din PC - og der sendes de tilbake til routeren i andre enden av luftkanalen.
TRÅDLØST I RØR: Teknologisjef Odd Drage i YIT kan tilby trådløst nettverk gjennom luftekanalene. Bedre kvalitet, større fleksibilitet og enklere prosjektering skal være fordelene. (Bilde: Joachim Seehusen)

Internett via luftkanaler

  • ikt

De første installasjonene er allerede gjort i Stavanger.

Aksesspunktene for trådløst nettverk kan nå plasseres i luftkanaler i stedet for rundt omkring i en kontorbygning.

Gjennom kanalene kan radiosignalene flyte nærmest fritt frem til ventilene over hver arbeidsplass, der de strømmer ned til PC- en under, og tilbake igjen.



Tør garantere

Kanalene ligger som en beskyttende kappe og hindrer signalene å slippe ut, nærmest som en koaksialkabel. Dermed kan den tillatte grensen på 100 mW sendereffekt fra Post- og teletilsynet overskrides.

Med en effekt på 0,5 watt vil effekten som slipper ut av hver ventil likevel ikke overstiger 100 milliwatt. Samtidig vil ikke effekten svekkes nevneverdig selv for de PC-ene som er plassert lengst vekk fra aksesspunktet.

– I dag er det ingen som våger å garantere overføringshastighet for trådløse nett, vi kan nå gi slike garantier. Teknlogisjef Odd Drage i YIT er strålende fornøyd med bedriftens nye produkt. Etter prøvedrift i Stavanger, er nå tiden moden for de to-tre første kundene, også det en utvidet prøvedrift før teknologien slippes løs.

Professor Daniel Stancil ved Carnegie Mellon University i Pennsylvania, USA, er mannen bak utviklingen av denne trådløsteknolgien. I 2001 ble daværende ABB, senere YIT, oppmerksom på forskningen. YIT støttet denog sitter nå med eksklusive rettigheter for salg i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Professor Stancil har tre forskjellige patenter knyttet til oppfinnelsen.



Få hindre i rørsystemet

I et moderne kontorbygg er det fullt av hindringer som fører til store variasjoner i hvor langt fra aksesspunktet det trådløse nettet virker tilfredsstillende.

– Knapt noen vil prosjektere trådløst nettverk på en tegning. Man venter til bygget er ferdig, og gjør så målinger, hevder Drage. Nå skal det bli annerledes.

Det er få hindre i rørsystemet. Spjeld kan være ett. Da kan enten stålspjeldet erstattes av et i plast eller signalene ledes rundt.

Et annet hinder kan være endestykker som reflekterer signalene. Det løses ved å montere absorbanter.

T-kryss

I tillegg skal det ikke være altfor mange T-skjøter i et lufteanlegg som samtidig skal tjene som sareptas krukke for trådløst nettverk.

YIT er nå i ferd med å utarbeide en liten håndbok for hvordan systemet skal designes fra grunnen. Grunnlaget for håndboken ble lagt av en amerikansk doktorgradsstudent som har oppholdt seg i Stavanger et halvt år for å gjøre målinger og dokumentere systemet.

Opp til tre forskjellige frekvenser kan benyttes samtidig. Det gir opp mot 75 personer adgang pr. antennepunkt. Drage tror systemet vil egne seg ypperlig for de aller fleste bruksområder. Bare der det skal sendes tunge filer blir kapasiteten for lav.

– Det kan være aktuelt å benytte systemet som et ekstra nettverk for kunder og besøkende, uten av disse må inn på bedriftens lukkede nettverk.