Flere ikke-teknologer søker seg til videreutdanning innen teknologiledelse. Arkivfoto (Bilde: ARKIV)

Inntar teknologenes enemerker

  • arkivnyheter

- Det er underlig, men ikke desto mindre gledelig at flere enn teknologene finner interesse for våre tilbud, sier koordinator Frode Heldal ved NTNU.

Master of Technology Management (MTM) ble startet i 1995, og siden studiet fant sin nåværende form i 2000 har 94 studenter vært gjennom eller startet med den attraktive videreutdanningen for teknologer.

Tendensen har imidlertid vært at andelen ikke-teknologer har steget fra null prosent i 1995 til ti prosent de siste årene, og altså tyve prosent i år. Hvert kull er på 20-30 studenter.

Berikelse

- Vi ser dette som en berikelse for tilbudet. Samfunnsvitere har ofte en bakgrunn som er verdifull for våre studenter med teknologisk bakgrunn. De kommer sjelden fram med fasitløsninger på problemene, men analyserer problemstillingene fra flere perspektiver.

Heldal begrunner sin undring over den økende interessen med at de ikke markedsfører studietilbudet andre steder enn mot de teknologiske miljøene. - Men kanskje vi nå skal begynne å se utover rekkene, sier han.

Sterk i metode

Soslialantropolog Igal Voronel er prosjektleder ved Nye Deichmanske bibliotek på Vestbanen. Han er en av samfunnsviterne som nå studerer ledelse sammen med teknologene.

- Jeg får ofte rollen som djevelens advokat i plenumsdebattene og på gruppearbeidene. Samfunnsvitere har en annen bakgrunn i metode, og vi vurderer løsningene mer ut ifra bedriftskultur, gruppesamhørighet og andre sosiologiske forhold.

Han blir ofte møtt med forbauselse fra kollegaer over at han har «hoppet over til den andre siden», men understreker at MTM-studiet faktisk var det beste alternativet til ledelsesutdannelsen i Norge.

- Her er foreleserne mer praktisk orientert, og har ofte erfaring fra arbeidslivet. Det er dessuten billigere enn en tilsvarende utdannelse i utlandet, som var det eneste reelle alternativet.