I november begynte den tidligere Hydro- og STX-direktøren som øverste sjef for energiselskapet Sarawak Energy på Malaysisk del av Borneo.
Selskapet er blant annet ansvarlig for planlegging og utbygging av større vannkraftprosjekt. En stor demning er bygget og en til er under bygging, og flere er i planfasen.
Selskapet, og Sjøtveit personlig, blir kraftig kritisert for å jage vekk urbefolkning, Penan-folk og å ødelegge regnskog i forbindelse med demningene.
Les også: Kritiserer norsk damsjef
Forståelse
Sjøtveit forstår at prosjektet skaper debatt.
– Det er helt korrekt at deler av Penan-folket påvirkes av enkelte av våre utbyggingsplaner, i første rekke gjelder dette Bakun-demningen, som nå er ferdig, og Murum-demningen som nå er under bygging. Samlet er det ca. 1350 personer som, etter min kunnskap, påvirkes direkte av Murum-prosjektet, sier Sjøtveit.
Det er noen flere enn de som måtte flytte da Gardermoen ble Oslos nye storflyplass. I Kina ble rundt 1,2 millioner mennesker tvangsflyttet da Yangtze ble demmet opp ved Three Gorges for å bygge verdens største vannkraftanlegg.
Følger FN-råd
Han bedyrer at han personlig vil gjøre alt han kan for at Sarawak Energy skal følge de nasjonale og statlige retningslinjer som er etablert, og som tar utgangspunkt i FN retningslinjer på området.
Han påpeker at to hovedprinsipper gjelder ved flytting av folk.
– Det skal være en frivillighet, det vil si at et flertall av de direkte påvirkete skal akseptere selve flyttingen og, de skal ha stor grad av påvirkning på hvor de skal flyttes til, sier Sjøtveit.
Tredjepart sikrer
Han opplyser at dialogen i forbindelse med flytteprosessen i Murum ledes av staten. Et team er med representanter fra flere ikke-statlige organisasjoner (NGO) er med. Blant annet er et konsulentselskap innleid for å sikre at prosessen gjennomføres i henhold til de prinsipper som er nedfelt i FN.
Statens dialogteam skal ifølge Sjøtveit gjennomføre møter med det enkelte berørte Penan-samfunn og forhandle seg frem til løsninger som er akseptable for begge parter.
Storsamfunnsdilemma
– Det er åpenbart at Penaene helst ville fortsatt å bo der de i dag har sine bosettinger. Vi står overfor et dilemma der storsamfunnets behov for å utvikle naturressurser står opp mot urfolkets rettigheter til å bo og leve som før. Dialogen er derfor ofte svært langsiktig og krevende. Penan-samfunnene må gis løsninger som for dem oppfattes attraktive og løfter deres levestandard, sier Sjøtveit.
Penan-folket er et nomadefolk som bosetter seg i små samfunn i uveisomme områder fjernt fra de ytterste delene av storsamfunnet på Sarawak. Penan-folket får dermed ikke skole- og helsetilbud som resten av befolkningen. Myndighetene i Sarawak mener Penan-folket kan få samme tilbud dersom de bosettes nærmere storsamfunnet.
Kan bli 10.000
Foreløpig er 1.350 personer forflyttet. Det tallet stiger etter hvert som flere vannkraftplaner realiseres. Myndighetene har opp til åtte nye kraftverk på blokka. Det tilsvarer om lag 50 prosent av Norges totale vannkraftproduksjon.
– Dersom alle seks-åtte vannkraftprosjektene gjennomføres, vil antall berørte mennesker som må flytte komme opp i mellom 6.000 og 10.000, opplyser Sjøtveit.
Sjøtveit mener at Sarawak, den største av to Malaysiske stater på Borneo, trenger miljøvennlig energi fra vannkraft.
Fornybar kraft
– Sarawak Energy har som oppgave å levere kraft til våre 500.000 kunder i staten Sarawak på Borneo. Vi har også fått oppgaven med å videreutvikle vannkraftressursene i Sarawak med sikte på å etablere langsiktig, god og fornybar energitilgang til de 2,5 millioner innbyggerne i staten. Vi skal også skaffe strøm som gir grunnlag for industriutvikling og eksport av fornybar kraft til nabostatene Sabah, Brunei og indonesisk del av Borneo, sier Sjøtveit.
Beskattes
Han tilbakeviser påstander om at han ikke betaler skatt.
– Jeg kommenterer ikke lønnen min, men jeg betaler vanlig inntektsskatt av all min inntekt, sier Sjøtveit.
Til tross for kritikk og vanskelig balansegang, sier han: – Jeg er stolt av å ha fått denne oppgaven som sjef for Sarawak Energy og gleder meg hver dag over å kunne bidra til utviklingen på Sarawak og å kunne være med å balansere de krevende dilemmaene som utvikling av naturressurser er, sier han.
